Bilen bygde den 19 år gamle ultraløparen sjølv. På to dagar.
– Eg har litt for dårleg tolmod, så det tok nokre dagar. Det er ganske enkelt. Den er veldig liten og eg har dei tinga eg treng. Seng og kjøkken. Der stoppar det. Eg køyrer den til ein stad eg synest er fint og spring heile dagen.
Då NRK møter Simonsson-Søndenå i Stjørdal er det like før ho skal leggje i veg utpå eit 24-timars ultraløp under NM-veka – der målet er å springe lengst på eitt døgn.
– Ein må nok vere ein «åttar» (av ti) på «sprøheitsskalaen», svarar ho på spørsmål om kor sprø ein må vere for å delta i slike løp.
– Er heimlaus
Men tilbake til bilen.
For 19-åringen, som er halvt svensk og halvt norsk, har ein bustad utanom det vanlege.
Ho bur nemleg i bilen ho bygde sjølv.
– Eg synest det verka gøy. Eg liker at det er lett og at det ikkje er så mykje ting, og at ein ikkje har så mykje plass, grunngjev ho valet med.
Men som onde tunger kanskje vil hevde, byr bil-livet på utfordringar som andre ikkje støyter på. Etter motortrøbbel og anna havari, måtte vanen ho bur i nyleg på reparasjon.
– Den er på verkstad, så akkurat no er eg heimlaus. Det fungerer veldig greitt uansett, seier ho og ler.
Ultraløparen smiler frå øyre til øyre når ho snakkar om bilen som ho kjøpte for 20.000 kroner og sjølv har reparert. Ho påpeikar at det er ein skrotbil, men vil helst behalde han.
– Har du vurdert å skaffe deg ein ny bil?
– Det er jo heimen min. Viss ein har ein heim, så vil ein ikkje flytte når ein akkurat har flytta inn i han.
– Nokre kilo reint sukker i døgnet
Simonsson-Søndenå, som gjekk ut av vidaregåande i vår, ser tilsynelatande positivt på det meste. No har ho ambisjonane klare for vegen vidare.
– Eg har bestemt meg for å bli ultraløpar på heiltid. Det er det eg gjer på heiltid.
Det krev mykje førebuingar å drive med ultraløping, ifølgje Simonsson-Søndenå. Ho fortel at ho mellom anna drikk vatn med sukker for å få i seg næring under lange løp og økter.
– Det er ikkje gøy heile vegen, men ein vil teste den grensa. Ein drikk jo sukker. Eg har sukker i vatnet, så det går jo nokre kilo reint sukker i døgnet. Det er ikkje bra for helsa, men det er noko som lokkar meg med det, seier ho om valet om å byrje med ultraløping.
Arrangør for ultraløping under NM-veka, Lars Erik Gylland, seier til NRK at det er viktig å få i seg rask næring når ein konkurrerer i noko med eit så høgt aktivitetsnivå.
– Mange bruker sukker som hovedenergikjelde under eit så fysisk løp og generelt under løp. Det er rask tilgang til energi.
Simonsson-Søndenå legg til at det går mykje på ein konkurransedag, og at det er det ho sikter mest til når ho snakkar om sukkerinntaket.
– Kva tenkte familie og venner då du sa at du skulle byrje med det?
– I starten vart dei veldig sånn «oi, oi, oi, dette er kanskje ikkje så bra, kor bra er dette for helsa?». Dei var litt usikre ettersom eg var så ung, men det har vore litt ulikt. Men no seier alle: «køyr på, det blir sikkert kjempekjekt». Når dei ser at eg har overlevd nokre distansar, så går det bra liksom.
– Kva er målet med ultraløpinga?
– At eg skal leve på det komfortabelt – at eg har det eg treng. No er eg heimlaus. Det er berre byggje opp sponsorar, så klarer ein seg tenkjer eg.
Simonsson-Søndenå måtte bryte løpet på den fyrste dagen grunna smerte i den eine foten. Ho er likevel blid når NRK slår på tråden etter konkurransen.
– Eg har god tid og gjer mykje av dette for erfaringa, seier ho.