Spillerne hans ble angrepet av rasister: – Alt jeg ser nå er hat rundt meg

Rasisme og hets er et av de største problemene i engelsk fotball. Men så langt har det blitt gjort lite med det. Flere profiler snakker nå ut om hetsen de opplever.

Tom Loizou.

SPILLERE BLE ANGREPET: Trener for Haringey Borough reagerte ved å ta laget av banen.

Foto: George Phillipou/TGS Photo/REX/Shutterstock / Shutterstock editorial

Treneren Tom Loizou vet en del om rasisme. Han er trener for Haringey Borough – en klubb i de lavere divisjonene i Nord-London.

19. oktober 2019 møtte Haringey Borough Yeovil Town i FA-cupen. I utgangspunktet en festkveld, men det ble etter hvert et mareritt for målvakten Valery Pajetat.

Under kampen blir Pajetat spytta på av tilskuere, som også kasta steiner mot målvakten og en annan spiller. Det blir også ropt grove rasistiske skjellsord mot målvakten, som kommer fra Kamerun.

Kampen ble stansa, og etter hvert bestemte manager Tom Loizou seg for å ta spillerne av banen (se video i twitterpost under).

– Spillerne mine var i tårer. De bønnfalt meg om å ikke sende dem utpå banen igjen, forteller han til The Sun.

Selv pleide han å spille i de lokale ligaene i London.

– Det var grekere, svarte, tyrkere og ikke noen rasediskriminering i det hele tatt. Alt jeg ser nå er hat rundt meg, hele tiden. Landet er fullt av det, forteller han til avisa The Guardian.

Laster Twitter-innhold

Boikott

– Jeg visste ikke hva et rasistisk overgrep var.

Orda tilhører Manchester City-stjerna Raheem Sterling. Velkjent fra klubb og det engelske landslaget.

I dag er han en av de spillerne i Premier League som får mest rasistisk hets. Slik har det vært i flere år.

Nylig gjennomførte engelsk fotball en omfattende boikott av sosiale medier i tre dager som en protest mot rasisme og diskriminering.

Mindre enn 48 timer etter at boikotten var avsluttet, fortsatte hetsen av Sterling da City slo PSG i semifinalen i mesterligaen.

Allerede i 2019 tok han problemet opp i et innlegg i The Times. Der skrev han blant annet:

– Da jeg som gutt vokste opp i London, gikk jeg på skole og spilte fotball. Jeg visste ikke hva et rasistisk overgrep var fordi jeg aldri ble utsatt for det, skrev han blant annet.

Raheem Sterling

FÅR RASISTISK SJIKANE: Raheem Sterling er en av de spillerne som oftest blir sjikanert på sosiale medier.

Foto: Paul Ellis / AFP

– Toppen av isfjellet

I 2021 er det ingenting som tyder på at problemet er blitt mindre. Rasismen og hetsen har i tillegg fått en ny og voksende arena de siste årene: Sosiale medier.

Det viser de siste tilgjengelige tallene, som er fra sesongen 2019/20 – en sesong som ble stoppet i flere måneder på grunn av covid-19. Det hadde ingen positiv innvirkning på rasediskrimineringen på sosiale medier. Tvert imot.

For Premier League økte den i stedet med 53 prosent, sammenlignet med forrige sesong. Den seksuelle trakasseringen mot spillerne på nett økte i tillegg med hele 95 prosent.

En undersøkelse gjort mellom 17. juni 2020 og 26. juli 2020, utført av Professional Footballers’ Association (PFA) og Kick It Out, fant også ut at 43 prosent av Premier League-spillerne mottok rasistiske meldinger på Twitter.

Kick it Out påpeker at dette kommer samtidig som det har vært en sterk økning i såkalt hatkriminalitet i det britiske samfunnet de siste årene, ifølge tall fra det britiske innenriksdepartementet.

– Vi vet at det som rapporteres til Kick It Out bare er toppen av isfjellet, sier styreleder Sanjay Bhandari.

Ifølge Bhandari er det følgende hovedgrupper som utgjør «mobberne» på nett.

  • Folk som rett og slett ikke vet bedre og som ikke skjønner konsekvensene av sine handlinger.
  • Personer med ekstremistiske synspunkter.
  • Personer som ønsker å «sette ut» spillere (før eller etter en kamp).
  • Barn som kjeder seg.

– Det vi ikke kjenner til er hvor stor hver enkelt kategori er, understreker han.

Wright fikk nok

Britiske aviser har imidlertid kommet med flere historier der svært unge personer har vært innblandet i rasismehets mot spillere.

Politiet i England pågrep blant annet en 12 år gammel gutt etter at Crystal Palace-spiss Wilfried Zaha fikk rasistiske meldinger på sosiale medier før en kamp mot Aston Villa.

Og en 17 år gammel Bournemouth-supporter ble utestengt i tre år etter å ha sunget rasistiske kampsanger under en kamp mot Tottenham.

Hull City v Arsenal - FA Cup Fifth Round Replay

SA IFRA: Arsenal-legenden offentliggjorde truslene han fikk.

Foto: Andrew Yates / Reuters

Arsenal-legenden Ian Wright fikk til slutt nok.

Han sporet avsenderen til rundt 20 krenkende meldinger han fikk på Instagram. Meldingene var svært rasistiske og truet også familien hans.

Etter hvert viste det seg at det var en 18-åring fra Irland som hadde sendt ham meldingene. Wright er 57 år gammel, så det begynner å bli en stund siden han var aktiv på fotballbanen.

Men tenåringen hadde blitt rasende etter et tap i fotballspillet Fifa og ga Wright skylden for nederlaget, siden han hadde den tidligere Arsenal-spilleren på sitt lag.

Meldingene var så grove at Wright valgte å offentliggjøre dem.

Saken kom opp for retten, men tenåringen slapp noen straff, siden dommeren mente han hadde vist anger for handlingene.

Laster Twitter-innhold

– Viser verdien «online»

De som husker 80-tallet, husker fremdeles de britiske hooligans-gjengene. Voldelige gjenger som laget bråk i forbindelse med fotballkamper. Nå herjer en helt annen form for overgrep på sosiale medier.

– Mens det en gang handlet om å vise hvem man var ved hjelp av vold, handler det nå mer om å vise sin verdi «online», sier sosiologen dr. Jamie Cleland til The Guardian.

Og disse kan komme fra alle samfunnslag og være i ulike aldre.

Cleland mener at en del av årsaken til denne negative utviklingen er at vi belønner politikere ved valg - til tross for at de har kommet med både rasistiske og sexistiske kommentarer.

Oppmerksomhetssøkende oppførsel på nett blir dermed belønnet med likes og følgere. Det gir status, mener forskeren.

Anonyme avsendere slipper imidlertid å forholde seg til konsekvensene av hetsen.

Solskjær og Martial

UTÅLMODIG: Ole Gunnar Solskjær sammen med Anthony Martial, en av spillerne som har fått rasistisk hets på United-laget.

Foto: Franck Fife / AFP

– Setter ytringsfrihet høyt

Premier League har blitt beskyldt for å gjøre for lite i kampen mot rasisme og hetsen på sosiale medier.

Manchester United-manager Ole Gunnar Solskjær er i tillegg en av dem som mener at sosiale medier gjør altfor lite i kampen mot rasisme og diskriminering.

Hans egne spillere Anthony Martial, Marcus Rashford og Fred, senest etter kampen mot Liverpool torsdag, har gjennom sesongen opplevd å få flere rasistiske meldinger.

– Det er tull at det fortsatt eksisterer rasisme. Vi er i 2021. Det gir ikke mening og jeg finner meg ikke i det, sa Alexander Tettey til NRK før han sluttet i Norwich og vendte tilbake til Rosenborg.

Alexander Tettey

REAGERER: Tidligere Norwich-spiller Alexander Tettey.

Foto: Molly Darlington / Reuters

Teknologijournalist i NRKbeta, Martin Gundersen, sier det er vanskelig å få de store plattformene til å gjennomføre endringer.

– Hensynet til ytringsfrihet settes veldig høyt, og man vil dessuten ha mest mulig innhold, påpeker han.

Motvillig har imidlertid de store aktørene tatt enkelte grep. Instagram, som eies av Facebook, sier de stenger kontoer som sender rasistiske meldinger til fotballstjerner.

Facebook har også utviklet et nytt verktøy som skal sensurere meldinger fra fremmede.

I en kommentar til CNBC sier en talsperson for Twitter at de fjerner meldinger, men at dette kun utgjør et lite antall av de samlede meldingene om fotball i Storbritannia.

– Man må diskutere hvordan disse plattformene skal gjøre mer, mener Gundersen.

– Som profilert fotballstjerne er det ikke mye du i realiteten kan gjøre for å beskytte deg mot hatytringer. Du må langt på vei akseptere det om du ønsker å være på sosiale medier.

Snakket ut i dokumentar

Anton Ferdinand er en av disse profilene. Han brukte 10 år før han valgte å fortelle om tiden etter en av de mest omtalte rasisme-sakene i britisk fotball.

Chelsea-legende og daværende landslagskaptein John Terry var i 2011 anklaget for å komme med grov rasistisk sjikane mot Ferdinand, som da spilte på Queens Park Rangers.

Saken kom først opp for retten, der Terry ble frikjent.

Det engelske fotballforbundet (FA) valgte imidlertid å ta opp saken på eget initiativ. Der ble Chelsea-kapteinen kjent skyldig for å ha brukt støtende, rasistisk språk. Han ble ilagt en bot og utestengt fire kamper. FA valgte også å frata Terry kapteinsbindet.

Les også: John Terry godtar rasisme-dommen

Anton Ferdinand, John Terry

KONFLIKT: Anton Ferdinand og John Terry. Terry var anklaget for komme med rasistisk sjikane av Ferdinand.

Foto: Sang Tan / AP

Saken skapte et voldsomt engasjement og Ferdinand ble etter hvert redd for å uttale seg om saken. Blant annet på grunn av trakasseringen på sosiale medier.

Derfor har han ikke snakket ut om det som skjedde før han var med i BBC-dokumentaren «Football, Racism And Me».

Der forteller Ferdinand om en hverdag som raskt ble fylt med rasisme.

Rasistiske kommentarer fra fremmede personer på gaten ble vanlig og på sosiale medier flommet det over med hets.

– Alt ble min skyld, sier han i et intervju om dokumentaren til det amerikanske tidsskriftet Forbes.

– JT (John Terry, red.anm.) spiller ikke bra for England, JT spiller ikke bra for Chelsea. Alt var min feil.

– Uansett hvor jeg befant meg, var det personer som forsøkte å få meg til å føle at det hele var min feil, forteller han.

– Men jeg kunne ikke si noe, og jeg kunne ikke gjøre noe fordi jeg er en offentlig person.

Synlig fiende

NRKs fotballskribent Thore Haugstad følger britisk fotball tett.

Han påpeker at mens opprøret mot superligaen har vært massivt overalt, har protestene mot rasismen i fotballen vært påtagelig mindre.

– Jeg tror nok at de fleste med en viss fornuft er opptatt av problemet med rasisme i fotballen, men det er vanskelig å finne konkrete kampanjer og protester.

– En av årsakene til det voldsomme opprøret mot superligaen kan være at man hadde en synlig fiende. Man visste hvem man skulle rette sinnet mot, det er ikke så lett å finne i rasisme-saken, tror Haugstad.

Les også: Det voksende fotballhatet

Siste nytt

  • Van Gaal gjør mini-comeback

    Trenerringreven Louis van Gaal skal lede den nederlandske 2. divisjonsklubben Telstar under en veldedighetskamp neste sesong.

    Den tidligere managerprofilen har ikke ledet en fotballkamp siden han fikk sparken i Manchester United i 2016, men vil på ny være å se på sidelinjen under en veldedighetskamp i Nederland neste sesong.

    Stillingen som Van Gaals assistent vil bli trukket gjennom et lotteri. (NTB)

    van Gaal
    Foto: Martin Meissner / AP
  • Vil åpne for 10.000 tilskuere

    Japanske myndigheter ser for seg å sette et tak på 10.000 tilskuere på alle idrettsarrangementer forut for årets sommer-OL i Tokyo.

    Den japanske statsråden Yasutoshi Nishimura sa onsdag at det vil bli satt en tilsvarende grense for antall tilskuere som er tillatt under de ulike øvelsene under OL. Nishimura er ansvarlig minister for smitteverntiltak.

    Åpningen for tilskuere trer i kraft først etter at unntakstilstanden i Tokyo og andre deler av landet opphører 20. juni. Tiltaket vil så være gjeldende til slutten av august. (NTB)

    Virus Outbreak Japan Olympics
    Foto: Eugene Hoshiko / AP
  • Kulusevski tilbake i trening

    En av Sveriges største EM-profiler, Dejan Kulusevski, er onsdag i gang med å trene igjen etter å ha vært ute med koronasmitte.

    Det svenske landslaget er for øyeblikket i EM-basen i Göteborg og trener individuelt før de skal trene kollektivt igjen torsdag. Deretter reiser laget til St. Petersburg, der de skal spille mot Slovakia fredag.

    – Dejan Kulusevski er tilbake i troppen og kommer til å begynne å trene individuelt i dag. Spillerne har treningsfri i dag og tar seg av restitusjonen på egen hånd, sier den svenske pressesjefen Jakob Kakembo Andersson ifølge Expressen.

    Dejan Kulusevski
    Foto: Jonathan Nackstrand / AFP

Sendeplan

Kl. Program Kanal