Nazi-flagg

Russiske publikummere tok med seg et nazi-flagg på åttedelsfinalen i den russiske cupkampen mellom Shinnik Yaroslavl og Spartak Moscow i 2013.

Foto: Stringer / Reuters

Det voksende fotballhatet

Den siste tiden har europeisk fotball blitt rystet av en rekke rasisme-skandaler. Nå raser debatten: Hvordan skal man bli kvitt problemet?

Vasil Levski nasjonalstadion, mandag 14.oktober 2019: De engelske fotballspillerne vet kanskje hva som venter dem i det de går ut på banen for å kvalifisere seg til fotball-EM.

Dersom de rasistiske ropene kom, truet engelskmennene med å gå av banen. De var lei. Det var på tide å ta et standpunkt.

Og ropene kom. Kampen ble stoppet mens engelske spillere diskuterte med dommeren. Spillerne spilte videre, men lydene fortsatte. Rett før pause ble kampen stoppet for andre gang. Nøyaktig hva som skjedde er uklart, men plutselig forlot et tog av sortkledde supportere med hetter stadion. Seks personer er foreløpig pågrepet.

Bulgaria

Noen av de fremmøtte på tribunen i kampen mellom Bulgaria og England.

Foto: Nikolay Doychinov / AFP

Lederen i det bulgarske fotballforbundet måtte trekke seg. Det til tross for at treneren for laget, Krasimir Balakov, påsto han ikke hadde hørt noe som helst.

Onsdag snudde treneren.

Euro 2020 Qualifier - Group A - Bulgaria v England

Engelske spillere flokker seg rundt dommeren for å fortelle at de ikke syns publikums oppførsel er grei.

Foto: Carl Recine / Reuters

– Én ting vil jeg si klart og tydelig: Det har blitt rapportert om tilfeller med rasistiske tilrop på stadionet, og jeg beklager inderlig til de engelske spillerne og øvrige som føler seg støtt, sier Balakov.

Han kommer også med en uforbeholden unnskyldning til England.

– Jeg fordømmer alle former for rasisme, og mener det er en uakseptabel oppførsel i strid med alle normale former for folkeskikk, sier treneren ifølge NTB.

Det finnes en lang rekke tilsvarende historier. En av de mest oppsiktsvekkende involverer en norsk spiller. Den kommer vi tilbake til.

Giorgos Katidis

Giorgos Katidis feirer et mål med en nazihilsen i den greske superligaen i mars 2013. Katidis ble utestengt ut sesongen fra gresk fotball etter hendelsen.

Foto: Str / AFP

– Jeg har fått nok

I våres gjorde den engelske landslagsspilleren Danny Rose et intervju med The Telegraph. Der kom han med flere krystallklare uttalelser om både rasisme og arbeidet mot tilstandene som møter spillerne.

– Jeg har fått nok. For tiden tenker jeg at jeg har fem-seks år igjen som fotballspiller. Jeg kan knapt vente på å legge opp. Jeg vil bare ut av fotballen, sa Rose.

Engelskmannen har selv opplevd rasismen på nært hold da han spilte U21-landskamp for England mot Serbia i 2012. Serberne fikk en bot på 65.000 pund, tilsvarende drøyt 600.000 kroner på det tidspunktet. I tillegg måtte Serbia spille én kamp bak lukkede dører.

– Når land får bøter som tilsvarer det jeg bruker på en kveld ute på byen i London, hva forventer man? Når straffen ikke er hard, kan man da vente seg noe annet, spurte Rose retorisk.

Denne uken blusset også den debatten opp. For da Norge skulle spille «bak lukkede dører» mot Romania, utnyttet hjemmelaget seg av et smutthull i regelverket. De inviterte 30.000 barn til kampen. Disse barna ble ledsaget av én voksen per tiende barn.

24-timers boikott av sosiale medier

Rose ble en av de Premier League-profilene som boikottet sosiale medier i 24 timer som en markering mot rasisme.

– Vi vil rett og slett ikke ta imot dette, mens både fotballens ledere og de som styrer de sosiale mediene gjør altfor lite for å beskytte spillerne mot slike motbydelige utsagn, sier Rose.

Stadion pod Goricom (Montenegro), 25. mars, 2019: Montenegro spiller sin første hjemmekamp i kvalifiseringen til EM i 2020. På den andre banehalvdelen står hvitkledde engelske spillere.

Euro 2020 Qualifier - Group A - Montenegro v England

Danny Rose foran Montenegro-supportere under EM-kvalifiseringskampen tidligere i år. Etter kampen hevdet flere av de engelske spillerne at de ble hetset.

Foto: Carl Recine / Reuters

Nærmest umiddelbart etter kampstart begynner de rasistiske tilropene å komme. Det er det man må kalle de «vanlige» lydene: apeskrik og hatytringer mot spillere som Raheem Sterling, Danny Rose og Callum Hudson-Odoi. I det kampuret passerer 80 minutter, på stillingen 4–1 til bortelaget, blir Sterling spilt gjennom alene med keeper. Han setter ballen trygt i mål – til piping fra publikum.

Sterling stiller seg opp foran tribunene, tar tak i sine egne ører og holder dem ut til siden. På Twitter legger han samme dag ut følgende denne meldingen:

Laster Twitter-innhold

– Den beste måten å stilne haterne (og ja, jeg mener rasistene).

Også i kampen mot Bulgaria denne uken, var Sterling på banen. Etter at kampen allerede var stoppet to ganger, svarte engelskmannen med å score to ganger. Nok en gang tok han til Twitter:

Laster Twitter-innhold

Til tross for at engelskmennene vurderte å gå av banen i kampen i Sofia, uttalte Sterling etter kampen mot Montenegro at han ikke var sikker på at det var rett vei å gå.

– Personlig er jeg ikke enig i det, fordi jeg tror at det å gå ut og forsøke å vinne kampen, vil smerte dem mer, sier han med henvisning til dem som står bak rasismen.

UEFA-president Aleksandar Ceferin uttalte samme kveld at episoden var en katastrofe.

– Jeg kan ikke si så mye mer enn det fordi det blir etterforsket av disiplinærkomiteen, men jeg kan ikke tro at disse folkene fortsatt eksisterer, uttalte Ceferin.

Fikk kjeft av lagkamerat for protest

Sardegna Arena, 2. april, 2019: I 85 minutter løper stortalentet Moise Kean rundt på banen for Juventus. Omtrent hver eneste gang han får ballen, blir han buet på og pepet ut.

Ifølge rapportene mottar han også rasistiske tilrop. Apelyder. Hets.

Så, fem minutter før slutt, setter 19-åringen inn 2–0 mot Cagliari. Han stiller seg opp foran motstandernes supportere, med armene ut til siden, og ser opp på tribunen. Der blir han stående mens publikum kaster ting etter han. Dette er hans protest mot rasisme. Men protesten ble ikke utelukkende godt mottatt, selv ikke av lagkamerat Leonardo Bonucci.

Moise Kean

Moise Kean blir dratt med bort av både motstandere og medspillere etter protesten mot publikums opptreden i april.

Foto: Fabio Murru / AP

– Han vet at når han scorer, bør han fokusere på å feire med lagkameratene. Det var rasistiske tilrop etter målet. Han hørte det, og ble sint. Jeg syns begge har like mye skyld fordi han ikke burde ha gjort det han gjorde, og publikum ikke burde reagert på den måten. Vi er profesjonelle og burde sette et eksempel heller enn å provosere, sa Bonucci.

Han trakk senere uttalelsen, men etter hendelsen i april blusset debatten rundt rasisme på fotballbanen opp. Denne uken har debatten blitt til noe som minner mer om en aksjon.

Symbol på «white power»

Petrovkij stadion i St. Petersburg (Russland), 12. mars, 2005: Erik «Panzer» Hagen debuterer for Zenit i den russiske toppserien. Han starter kampen på midtstopperplass for klubben som jakter gull i serien.

I 2. omgang skjer det som umiddelbart skal gi nordmannen heltestatus i klubben. Ballen spilles ut på kanten til en mørkhudet motspiller. Hagen gjør som han har gjort i mange dueller både før og senere: Han klinker til i taklingen.

Motspilleren blir liggende. På tribunen begynner supporterne å rope navnet til nordmannen. Hagen jubler til publikum, oppildner dem. Lite vet han om den egentlige grunnen til at de jubler.

– Da klarte jeg å brekke beinet på en svart motspiller. Det ble kjørt veldig på med «white power» og alt det der, sa Hagen til Dagbladet for noen år siden.

UEFA CUP

Erik Hagen feirer på Lerkendal etter at hans Zenit slo Rosenborg 2–0 i en Uefa-cupkamp i 2006.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Hagen er en stor, hvit og skallet mann. For enkelte av supporterne var ikke dette bare en stopper som ga alt i duellene. Hagen ble et slags symbol på «white power», den hvite makten rasister mener viser de hvites overlegenhet.

– Men jeg forklarte med en gang at det ikke var noen sånne motiver med i bildet for min del, at tøffe taklinger bare var en del av spillestilen min, forklarte han til Dagbladet.

Et økende problem

Hagens historie går altså tilbake til 2005. Allerede i 2001 begynte det europeiske fotballforbundet (Uefa) å samarbeide med FARE, en paraplyorganisasjon som kjemper mot rasisme, diskriminering og homofobi, for å nevne noe.

Men problemet med rasisme bare vokser. I 2018 rapporterte organisasjonen Kick It Out om en økning på 11 % hva gjelder rapporterte diskrimineringssaker. Den største økningen var rapporterte rasisme-saker, som sto for 53 % av de rapporterte sakene. Det var en økning på 22 % fra året før.

– Rasisme og diskriminering i profesjonell fotball har fått mye fokus den siste tiden, som følge av en rekke hendelser med profilerte spillere involvert. Men vi må heller ikke glemme amatørfotballen, skriver Kick It Out i en pressemelding.

De sikter til en nylig hendelse hvor et amatørlag fikk 165 pund i bot for å forlate banen i protest da en av deres spillere ble rasehetset. Motstanderlaget fikk bot på 160 pund for supporternes oppførsel.

Opprop mot å signere sorte spillere

Tidligere Vålerenga-spiller Jørgen Jalland har et utenlandsopphold i russiske FK Rubin Kazan bak seg. Der var han vitne til hvordan rasismen fra supportere rammet lagets mørkhudede spillere.

Jalland

Jørgen Jalland fra en kamp for Rubin Kazan i 2006. Her i duell med Lillestrøm-spiller Olivier Occéan.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Det var det klassiske, at spillere med en mørk hudfarge ofte fikk tilrop og kommentarer under kampene. I Kazan var det en del mørkhudede spillere som var veldig populære, jeg var veldig god kamerat med en. Han hadde ingen problemer i byen der, men vi opplevde ofte i møte med andre lag at det ble rasistiske tilrop fra tilskuere, forteller han til NRK.

Jalland forklarer at det var harde supportergrupperinger i en del av klubbene. Det var spesielt ille i St. Petersburg, som Erik Hagen spilte for, og i de store Moskva-klubbene.

Blant annet laget en av supportergrupperingene i Zenit et opprop for å hindre at klubben skulle signere mørkhudede spillere.

Jalland mener at harde straffer og klare sanksjoner er veien å gå for å få bukt med rasismeproblemene på stadion.

– Jeg tror først og fremst at dette er et problem i samfunnet generelt i de landene det oppstår. Man må gå litt videre enn å bare se på det som skjer på fotballarenaene. Det blir likevel veldig tydelig der fordi man er samlet på den måten.

Gir dommerne reaksjonsmuligheter

Ceferin

Aleksander Ceferin har tatt avstand fra rasisme, men tallene viser at problemet bare øker.

Foto: Andreas Solaro / AFP

Kampen mot rasisme fortsetter uansett. Og Uefa påstår de gjør det de kan.

På spørsmål om de gjør nok for å bekjempe rasisme, viser de til en rekke tiltak de har iverksatt for å få bukt med problemet. Blant annet samarbeidet med FARE som har et kampovervåkningssystem.

– Kampen mot diskriminering, ikke bare i og rundt fotball, men i hele det europeiske samfunnet, er en nøkkel for vårt sosiale ansvar. Vi tror sterkt på at fotballens kraft kan brukes til å bryte ned rasisme, homofobi og diskriminering, skriver Uefa i en e-post til NRK.

Fifa, det internasjonale fotballforbundet, fikk sterk kritikk etter at de i 2016 la ned antirasisme-gruppen sin, med begrunnelse «mission completed» – jobben er gjort.

Den var ikke det. Og nå har Fifas pipe fått en annen lyd. Organisasjonen gav tidligere i år sin fulle støtte til PL-spillerne som boikotter sosiale medier.

Ikke nok med det: Fifa ber alle sine 211 medlemsland og seks verdensdelsforbund om å reagere i tre steg: Dommeren får anledning til å stanse spillet ved rasistiske hendelser. Hjelper ikke det, kan han bryte av kampen. Og i verste fall kan en hel kamp bli annullert.

Leicesters kaptein Wes Morgan mener problemet må tas kraftig tak i – nå.

– Jeg har hørt ropene fra tribunene, og jeg har sett det på nettet. Det har vi alle. Det er grunnen til at vi spillerne i dag går sammen om å kreve at mye mer må gjøres for å få rasismen ut av vår idrett, sier Morgan.

  • Obs! Denne saken ble første gang publisert i april. Den er oppdatert 16. oktober 2019.

Kilder: