Nazi-flagg

Russiske publikummere tok med seg et nazi-flagg på åttedelsfinalen i den russiske cupkampen mellom Shinnik Yaroslavl og Spartak Moscow i 2013.

Foto: Stringer / Reuters

Det voksende fotballhatet

Den siste tiden har europeisk fotball blitt rystet av en rekke rasisme-skandaler. Nå raser debatten: Hvordan skal man bli kvitt problemet?

Sardegna Arena, 2. april, 2019: I 85 minutter løper stortalentet Moise Kean rundt på banen for Juventus. Omtrent hver eneste gang han får ballen, blir han buet på og pepet ut.

Ifølge rapportene mottar han også rasistiske tilrop. Apelyder. Hets.

Så, fem minutter før slutt, setter 19-åringen inn 2–0 mot Cagliari. Han stiller seg opp foran motstandernes supportere, med armene ut til siden, og ser opp på tribunen. Der blir han stående mens publikum kaster ting etter han. Dette er hans protest mot rasisme. Men protesten ble ikke utelukkende godt mottatt, selv ikke av lagkamerat Leonardo Bonucci.

Moise Kean

Moise Kean blir dratt med bort av både motstandere og medspillere etter protesten mot publikums opptreden tirsdag forrige uke.

Foto: Fabio Murru / AP

– Han vet at når han scorer, bør han fokusere på å feire med lagkameratene. Det var rasistiske tilrop etter målet. Han hørte det, og ble sint. Jeg syns begge har like mye skyld fordi han ikke burde ha gjort det han gjorde, og publikum ikke burde reagert på den måten. Vi er profesjonelle og burde sette et eksempel heller enn å provosere, sa Bonucci.

Han trakk senere uttalelsen, men etter hendelsen forrige uke raser debatten nok en gang: Hvordan skal man tilnærme seg rasismen i fotball?

Det finnes en lang rekke tilsvarende historier. En av de mest oppsiktsvekkende involverer en norsk spiller. Den kommer vi tilbake til.

Giorgos Katidis

Giorgos Katidis feirer et mål med en nazihilsen i den greske superligaen i mars 2013. Katidis ble utestengt ut sesongen fra gresk fotball etter hendelsen.

Foto: Str / AFP

Hetset av egne supportere

Onsdag røk Manchester United ut av mesterligaen. De ble fullstendig overkjørt av Barcelona. Lite fungerte fremover. Enda mindre fungerte bakover.

I ettertid har Ashley Young fått gjennomgå i sosiale medier av egne supportere. Blant annet fordi han er svart.

– Vi fordømmer fullstendig rasistiske kommentarer som er lagt ut i sosiale medier i forbindelse med tirsdagens mesterligakamp. Vi jobber med å identifisere de involverte og vil gi dem den strengeste straffen vi kan, skriver klubben ifølge britiske medier.

Organisasjonen Kick It Out, som blant annet jobber mot rasisme i fotball, mener at det sosiale mediet er nødt til å gjøre mer for å bukt med problemet.

– Det er vanskelig å bli kvitt dette problemet. Vi suspenderer nå tre ganger flere slike kontoer innen 24 timer etter et varsel enn vi gjorde for et år siden, opplyser en talsmann fra Twitter til BBC.

– En skam at vi snakker om dette

For et par uker siden gjorde den engelske landslagsspilleren Danny Rose et intervju med The Telegraph. Der kom han med flere krystallklare uttalelser om både rasisme og arbeidet mot tilstandene som møter spillerne.

– Jeg har fått nok. For tiden tenker jeg at jeg har fem-seks år igjen som fotballspiller. Jeg kan knapt vente på å legge opp. Jeg vil bare ut av fotballen, sa Rose.

Han har selv opplevd rasismen på nært hold da han spilte U21-landskamp for England mot Serbia i 2012. Serberne fikk en bot på 65.000 pund, tilsvarende drøyt 600.000 kroner på det tidspunktet. I tillegg måtte Serbia spille én kamp med stengte tribuner.

– Når land får bøter som tilsvarer det jeg bruker på en kveld ute på byen i London, hva forventer man? Når straffen ikke er hard, kan man da vente seg noe annet, spør Rose retorisk.

24-timers boikott av sosiale medier

Nå er han en av profilene i Premier League som støtter boikotten av Facebook, Twitter og Instagram i 24 timer som en markering mot rasismen i fotballen.

– Vi vil rett og slett ikke ta imot dette, mens både fotballens ledere og de som styrer de sosiale mediene gjør altfor lite for å beskytte spillerne mot slike motbydelige utsagn, sier Rose.

Stadion pod Goricom (Montenegro), 25. mars, 2019: Montenegro spiller sin første hjemmekamp i kvalifiseringen til EM i 2020. På den andre banehalvdelen står hvitkledde engelske spillere.

Euro 2020 Qualifier - Group A - Montenegro v England

Danny Rose foran Montenegro-supportere under EM-kvalifiseringskampen tidligere i år. Etter kampen hevdet flere av de engelske spillerne at de ble hetset.

Foto: Carl Recine / Reuters

Nærmest umiddelbart etter kampstart begynner de rasistiske tilropene å komme. Det er det man må kalle de «vanlige» lydene: apeskrik og hatytringer mot spillere som Raheem Sterling, Danny Rose og Callum Hudson-Odoi. I det kampuret passerer 80 minutter, på stillingen 4–1 til bortelaget, blir Sterling spilt gjennom alene med keeper. Han setter ballen trygt i mål – til piping fra publikum.

Sterling stiller seg opp foran tribunene, tar tak i sine egne ører og holder dem ut til siden. På Twitter legger han samme dag ut følgende denne meldingen:

Laster Twitter-innhold

– Den beste måten å stilne haterne (og ja, jeg mener rasistene).

I intervjusonen etter kampen er han oppgitt:

– Det er en skam at vi snakker om dette, for å være ærlig. Det burde vært skikkelige straffer for dette. Det må være en kollektiv straff. Denne arenaen tar 15.000 mennesker og jeg syns at dersom supporterne kommer med rasistiske rop, bør hele stadion tømmes, sa Sterling ifølge The Guardian.

Premier League - Fulham v Manchester City

Raheem Sterling har tatt et tydelig standpunkt i kampen mot fotball-rasisme. Her varmer han opp før en kamp med logoen til organisasjonen Kick It Out på brystet.

Foto: Paul Childs / Reuters

Enkelte røster har tatt til orde for at spillere som utsettes for rasisme bør forlate banen i protest, men det mener City-stjernen Sterling at er feil medisin for å få bukt med problemet.

– Personlig er jeg ikke enig i det, fordi jeg tror at det å gå ut og forsøke å vinne kampen, vil smerte dem mer, sier han med henvisning til dem som står bak rasismen.

UEFA-president Aleksandar Ceferin uttalte samme kveld at episoden var en katastrofe.

– Jeg kan ikke si så mye mer enn det fordi det blir etterforsket av disiplinærkomiteen, men jeg kan ikke tro at disse folkene fortsatt eksisterer, uttalte Ceferin.

Symbol på «white power»

Petrovkij stadion i St. Petersburg (Russland), 12. mars, 2005: Erik «Panzer» Hagen debuterer for Zenit i den russiske toppserien. Han starter kampen på midtstopperplass for klubben som jakter gull i serien.

I 2. omgang skjer det som umiddelbart skal gi nordmannen heltestatus i klubben. Ballen spilles ut på kanten til en mørkhudet motspiller. Hagen gjør som han har gjort i mange dueller både før og senere: Han klinker til i taklingen.

Motspilleren blir liggende. På tribunen begynner supporterne å rope navnet til nordmannen. Hagen jubler til publikum, oppildner dem. Lite vet han om den egentlige grunnen til at de jubler.

– Da klarte jeg å brekke beinet på en svart motspiller. Det ble kjørt veldig på med «white power» og alt det der, sa Hagen til Dagbladet for noen år siden.

UEFA CUP

Erik Hagen feirer på Lerkendal etter at hans Zenit slo Rosenborg 2–0 i en Uefa-cupkamp i 2006.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Hagen er en stor, hvit og skallet mann. For enkelte av supporterne er ikke dette bare en stopper som gir alt i duellene. Hagen blir et slags symbol på «white power», den hvite makten rasister mener viser de hvites overlegenhet.

– Men jeg forklarte med en gang at det ikke var noen sånne motiver med i bildet for min del, at tøffe taklinger bare var en del av spillestilen min, forklarte han til Dagbladet.

Et økende problem

Hagens historie går altså tilbake til 2005. Allerede i 2001 begynte det europeiske fotballforbundet (Uefa) å samarbeide med FARE, en paraplyorganisasjon som kjemper mot rasisme, diskriminering og homofobi, for å nevne noe.

Men problemet med rasisme bare vokser. I 2018 rapporterte organisasjonen Kick It Out om en økning på 11 % hva gjelder rapporterte diskrimineringssaker. Den største økningen var rapporterte rasisme-saker, som sto for 53 % av de rapporterte sakene. Det var en økning på 22 % fra året før.

– Rasisme og diskriminering i profesjonell fotball har fått mye fokus den siste tiden, som følge av en rekke hendelser med profilerte spillere involvert. Men vi må heller ikke glemme amatørfotballen, skriver Kick It Out i en pressemelding.

De sikter til en nylig hendelse hvor et amatørlag fikk 165 pund i bot for å forlate banen i protest da en av deres spillere ble rasehetset. Motstanderlaget fikk bot på 160 pund for supporternes oppførsel.

Opprop mot å signere sorte spillere

Tidligere Vålerenga-spiller Jørgen Jalland har et utenlandsopphold i russiske FK Rubin Kazan bak seg. Der var han vitne til hvordan rasismen fra supportere rammet lagets mørkhudede spillere.

Jalland

Jørgen Jalland fra en kamp for Rubin Kazan i 2006. Her i duell med Lillestrøm-spiller Olivier Occéan.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Det var det klassiske, at spillere med en mørk hudfarge ofte fikk tilrop og kommentarer under kampene. I Kazan var det en del mørkhudede spillere som var veldig populære, jeg var veldig god kamerat med en. Han hadde ingen problemer i byen der, men vi opplevde ofte i møte med andre lag at det ble rasistiske tilrop fra tilskuere, forteller han til NRK.

Jalland forklarer at det var harde supportergrupperinger i en del av klubbene. Det var spesielt ille i St. Petersburg, som Erik Hagen spilte for, og i de store Moskva-klubbene.

Blant annet laget en av supportergrupperingene i Zenit et opprop for å hindre at klubben skulle signere mørkhudede spillere.

Jalland mener at harde straffer og klare sanksjoner er veien å gå for å få bukt med rasismeproblemene på stadion.

– Jeg tror først og fremst at dette er et problem i samfunnet generelt i de landene det oppstår. Man må gå litt videre enn å bare se på det som skjer på fotballarenaene. Det blir likevel veldig tydelig der fordi man er samlet på den måten.

Gir dommerne reaksjonsmuligheter

Ceferin

Aleksander Ceferin har tatt avstand fra rasisme, men tallene viser at problemet bare øker.

Foto: Andreas Solaro / AFP

Kampen mot rasisme fortsetter uansett. Og Uefa påstår de gjør det de kan.

På spørsmål om de gjør nok for å bekjempe rasisme, viser de til en rekke tiltak de har iverksatt for å få bukt med problemet. Blant annet samarbeidet med FARE som har et kampovervåkningssystem.

– Kampen mot diskriminering, ikke bare i og rundt fotball, men i hele det europeiske samfunnet, er en nøkkel for vårt sosiale ansvar. Vi tror sterkt på at fotballens kraft kan brukes til å bryte ned rasisme, homofobi og diskriminering, skriver Uefa i en e-post til NRK.

Fifa, det internasjonale fotballforbundet, fikk sterk kritikk etter at de i 2016 la ned antirasisme-gruppen sin, med begrunnelse «mission completed» – jobben er gjort.

Den var ikke det. Og nå har Fifas pipe fått en annen lyd. Organisasjonen gav fredag sin fulle støtte til PL-spillerne som boikotter sosiale medier.

Ikke nok med det: Fifa ber alle sine 211 medlemsland og seks verdensdelsforbund om å reagere i tre steg: Dommeren får anledning til å stanse spillet ved rasistiske hendelser. Hjelper ikke det, kan han bryte av kampen. Og i verste fall kan en hel kamp bli annullert.

Leicesters kaptein Wes Morgan mener problemet må tas kraftig tak i – nå.

– Jeg har hørt ropene fra tribunene, og jeg har sett det på nettet. Det har vi alle. Det er grunnen til at vi spillerne i dag går sammen om å kreve at mye mer må gjøres for å få rasismen ut av vår idrett, sier Morgan.

Kilder: