Spår Island-revolusjon etter EM-suksessen

Mandag kveld lander Island-spillerne til hyllest fra flere titalls tusen supportere i Reykjavik.

Den sensasjonelle EM-suksessen skal feires i flere dager, og Lars Lagerbäck tar avskjed med nasjonen han har løftet over 100 plasser på Fifa-rankingen.

Samtidig starter et nitid arbeid med å sikre ny og enda bedre utvikling.

EM-overraskelsen gir over 130 millioner kroner (14 millioner euro) i rene inntekter, ifølge Dagens Industri.

I tillegg vil landslaget kunne lokke til seg langt bedre sponsoravtaler.

Dette er midler som sprøytes inn i både landslag og ungdomssatsingen.

Bare klubbene kan vente seg minst 25 millioner kroner av EM-potten.

– Fotballforbundet har drevet veldig god butikk de siste årene med penger til overs hvert år. Det er blitt øremerket til talentutvikling, og det kommer nok til å øke det kommende året, sier Lillestrøm-trener Runar Kristinsson, som har 104 landskamper for Island og følger fotballen i hjemlandet tett.

Ny stadion?

Han trekker frem at Island bruker utdannede og lønnede trenere fra barna er fire-fem år gamle, og midlene kan styrke satsingen i enda større grad.

Kristinsson er også overbevist om at EM-innsatsen vil føre til en ny, utbygd stadion i Reykjavik, som allerede har vært planlagt i flere år.

Nåværende Laugardalsvöllur har en kapasitet på «bare» 15.000 tilskuere.

– Det er kjempet lenge for å fjerne løpebanen og bygge ut stadionet, og de tre-fire siste årene kunne det vært solgt 20.000-25.000 billetter. Det vil også gi økte inntekter, men ikke minst kan god stemning også gi bedre resultater, påpeker Kristinssson.

Den islandske regjeringen har vegret seg for å ruste opp nasjonalarenaen i kjølvannet av den økonomiske krisen på sagaøya.

Island er likevel blant nasjonene i Europa som bruker mest av det nasjonale budsjettet på idrett, kultur og fritid, ifølge en forskningsrapport fra Axo Finans.

De siste 15 årene har budsjettposten tatt i snitt 7,8 prosent, og EM-motstanderne England og Frankrike har til sammenligning brukt 2,2 og 2,5 prosent.

Nå, med EM-suksessen, tror Kristinsson at politikerne vil trappe opp.

– Sportsresultater har en viktig plass i samfunnet, det skaper samhold og samler en hel nasjon. Det gir utrolig mye til samfunnet, det er god reklame for landet og turisme er blitt en storindustri. Oppmerksomheten er på et helt nytt nivå nå, og det vil gi enda større inntekter, sier Kristinsson.

Spår rekrutteringshopp

Island har i dag 32.000 aktive fotballspillere totalt, inkludert både kvinner og menn.

Til sammenligning er det tilsvarende tallet i Norge nesten 550.000.

Prosentandelen er med andre ord nesten den samme, men fortsatt mister islandsk fotball mange talenter til andre ballidretter som håndball og basketball.

Nyvalgt og påtroppende Island-president Gudoni Jóhannesson, som selv er lidenskapelig opptatt av sport, forklarer den brede rekrutteringen slik til The Guardian:

– Det er fordelen av å leve som om det var en liten landsby, hvor alle kjenner alle. Jeg vil ikke kalle det press, men på en positiv måte ønsker alle å være del av en sport. Heldigvis er vi fortsatt på det nivået hvor det er rimelig.

Kristinsson tror EM-feberen på Island vil gi fotballen et enda større overtak i konkurransen om talentene.

– Når fotball får slike resultater, vil det gi et veldig stort utslag. Vi kommer til å få flere deltakere i år og neste år, og det gir en positiv ringvirkning. Ikke minst har de fått mange forbilder i spillerne, som har imponert både på og utenfor banen. Det trenger barna, sier Lillestrøm-treneren.

Enda flere ut?

Islendingene har i en årrekke vært bevisst på å få talentene tidlig over landegrensene.

Hver eneste vår samles årsklassenes beste spillere sammen med landslagstrenerne, og treningsleirene følges av talentspeidere.

Interessen for islandske spillere vil neppe minke, og fotballforbundet tror også på en umiddelbar effekt for de etablerte spillerne.

– Vi har på mange måter blitt presset til å gi bort islandske spillere for altfor lite penger. Island har blitt sett på som et billig marked. Nå tror jeg spillerne våre vil øke i verdi, sier fotballpresident Geir Torsteinsson til NRK.

Birikir Bjarnason, som scoret Islands første og siste EM-mål, tror suksessen gjør spillerne mer ettertraktet.

– Ja, jeg tror det kommer til å endre livet til mange i dette laget. Slik vi har spilt i turneringen, så tviler jeg ikke på det, sier Bjarnason til NRK.

– Det er veldig kjekt å få den erfaringen vi har fått, og så får vi se hva fremtiden bringer, sier den tidligere Viking-spilleren om sin egen fremtid.

En lovende generasjon

Avtroppende Island-sjef Lars Lagerbäck har flere ganger understreket at landslaget er godt rustet for fremtiden.

Selv stilte han den samme førsteelleveren i samtlige fem EM-kamper, og her er gjennomsnittsalderen 28,3 år.

Samtidig trekker han frem at det er mange unge bakover i rekkene, og 14 av 23 spillere i EM-troppen er 27 år eller yngre.

Den kommende generasjonen i U21-landslaget kan gå forbi Frankrike på toppen av EM-kvaliken med seier over Nord-Irland 2. september.

– Hvis fotballforbundet klarer å ta ut det beste av de ressursene som er blitt skapt her (i Frankrike), kan de skape enda flere gode spillere. Fremtiden er lys, sa Lagerbäck på pressekonferansen etter kvartfinalen.

Svensken fikk også spørsmål om den kommende VM-kvaliken til høsten.

Kroatia, Ukraina, Tyrkia, Finland og Kosovo venter i kampen om direkte- og playoffplass.

– Det er alltid tøft på dette nivået, og når du ser på VM-kvaliken, er Island i en tøff gruppe. Men hvis du ser på alderen til spillerne i stallen, synes jeg fremtiden ser lys ut. Flere av dem kan holde på i mange år, sier Lagerbäck.

Malmö-spiss Vidar Örn Kjartansson (26), Rosenborg-stopper Hólmar Örn Eyjólfsson (25) og Viking-spiller Björn Daníel Sverrisson (26) er blant de utelatte spillerne som kan kjempe seg inn igjen i troppen.

Lagerbäck-bakrus?

Selv om EM-suksessen gir flust av positive ringvirkninger, kan den også gi Island nye utfordringer.

Hvor stor del av vinneroppskriften forsvinner med Lagerbäck?

Hva skjer hvis Heimir Hallgrímsson får en tung start?

– Forventningene blir skyhøye når vi starter på VM-kvaliken til høsten. Da vil folk forvente at Island vinner fotballkamper, men så enkelt er det ikke. Men det er opp til trenerne og spillerne å få folk ned på jorda igjen. Det er ikke lett å følge opp en slik prestasjon, sier Kristinsson.

Island var svært nær ved å kvalifisere seg til forrige VM, men Kroatia ble for sterke over to kamper i playoffen.

Med EM-kvartfinale i bagasjen vil motstanderne for alvor være forberedt på hvilke problemer islendingene kan by på.

Frankrike møtte, i motsetning til England, den lille fotballnasjonen med stor respekt.

– Motstanderne vil være langt bedre forberedt på Island nå. Det gjør det enda vanskeligere for Island å vinne de kampene de egentlig har gode muligheter til å vinne, påpeker Kristinsson.

Det første svaret får vi allerede 5. september.

Da tar Ukrainia imot Island til det første oppgjøret i VM-kvalifiseringen.