Analyse

«Det viktigste som har skjedd, var at jeg tapte så mye»

Ryktene om konkurrentene ga ham tvangstanker, farens krav gjorde at han av og til var på gråten. Men først og fremst mener Petter Northug han ble best i verden fordi han tapte hver eneste helg.

Arnt Einar Engan og Petter Northug jr.

DEN LANGE VEIEN: Det tok tid for Petter Northug å bli Arnt Einar Engans overmann. Da han først ble det, hadde han verktøyene til å bli best i verden.

Foto: Bjørn Ivar Haugen

  • Denne saken ble publisert 16. oktober 2018.

Du har kommet til side 53 i den nye boka om Petter Northug, selvbiografien «Min historie», når en velkjent episode finner sted:

Northug står foran sitt siste år som juniorløper og farfar – som også heter Petter, men som bare går under navnet «Besten» – ligger på dødsleiet. Så faller de berømte ordene: «Vis dem ryggen, gut».

For mange er det kanskje her boka starter. For herfra kommer historiene om de store løpene, om konfliktene med skiforbundet og om bruddet med landslaget. Om hvordan han omtrent mistet fotfestet etter VM på hjemmebane i 2011, om fyllekjøringa, om ryktene og om damene.

For meg er det likevel de 50 første sidene som er mest interessante. Her beskriver Petter Northug for første gang, systematisk og med egne ord, årsakene til at han ble en av historiens beste langrennsløpere.

For det første: Petter Northug konkurrerte i absolutt alt fra veldig ung alder og var manisk opptatt av å vinne.

I idrett konkurrerte han i all hovedsak med konkurrenter som bare eksisterte i hans eget hode, rett og slett fordi det ikke var noen nabounger å konkurrere med. I sine olympiske løp rundt huset på gården i Framverran avgjorde han alltid på slutten. Etter hvert konkurrerte han mot sine egne rundetider.

«Det vokste seg bare større og større. Jeg ville vinne. Ingenting annet betydde noe,» sier han i boka.

For det andre: Petter Northug hadde foreldre som stilte opp.

«Han ville gi oss de mulighetene han selv ikke fikk,» sier Petter om pappa John. Faren kjørte ham (og etter hvert brødrene) rundt i Trøndelag, for ikke å si Skandinavia, på ulike idrettsarrangementer.

Hjemme holdt mamma May både hus og fjøs i gang mens mannen og barna var på renn.

Petter var ikke bortskjemt med mye og moderne utstyr i barneåra, men han hadde alltid utstyr:

«Jeg tenkte aldri over det den gangen, men mamma og pappa må ha brukt alt de tjente på å sørge for at vi hadde utstyr.»

Pappa John ringte også etter hvert til skolen og sørget for at sønnen fikk trene i skoletida før han nådde tenåra, mens de andre i klassen hadde valgfag.

John og Petter Northug

FAR OG SØNN: Som så mange andre toppidrettsutøvere har Petter Northug foreldre som både har ofret seg og stilt krav.

Foto: Ned Alley / NTB scanpix

For det tredje: Petter Northug hadde en far som stilte krav.

John Northug hadde ingen treningsfaglig kompetanse, men var ifølge boka tydelig på at hardt arbeid måtte til. Han var dessuten klar på at valget om å satse på idrett fikk konsekvenser.

«Han lot meg alltid ta valget selv, men han kunne gi noen reprimander som gjorde at jeg ikke turte å velge noe annet enn det jeg skjønte var det riktige valget. Han var en stein hakke gæren idrettsfar,» sier Petter.

For eksempel likte faren dårlig at sønnen dro på sosiale elevkvelder på skolen i stedet for å trene. Så Petter ble som oftest hjemme:

«I perioder var det tøft. Noen ganger syntes jeg så synd på meg selv at jeg var på gråten.»

Petter Northug

ALLSIDIG: Som barn drev Petter Northug med en rekke idretter. Fotballen har han beholdt som hobby.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

For det fjerde: Petter Northug var meget allsidig.

Tidlig spesialisering var ikke tema på gården i Framverran. Skiaktiviteten begrenset seg ikke til bortoverski. Petter både hoppet og drev med kombinert.

Om sommeren var det fotball, organisert og uorganisert, og løping. Han prøvde seg også i triatlon.

For det femte: Petter Northug tapte alt han stilte opp i som barn.

Mens han vant alle de olympiske konkurransene mot motstandere som bare fantes i hans eget hode, var Petter Northug sjanseløs på å vinne når han møtte gutter på sin egen alder i den virkelige verden.

Det skyldtes nok i all hovedsak at han var sent utviklet og liten av vekst, men det var ingen unnskyldning i hans eget hode.

For det sjette: For Petter Northug var ikke idrett en lek, men blodig alvor.

«Idretten var noe man skulle ha det gøy med, noe som skulle samle ungdommen og gi oss positive og sunne opplevelser. Men for meg var det ikke lek. Og når jeg lå for meg selv senga og så for meg løpene, trengte jeg ingen andre til å kritisere meg. Jeg var krystallklar i analysen av egen innsats,» sier han i boka.

Selv om han tapte og tapte og tapte, var han besatt av tanken på å bli best.

For det sjuende: Petter Northug hadde allerede som barn og tenåring tydelige rivaler.

Øystein Bogfjellmo het en gutt fra Steinkjer. Han gikk fryktelig fort på ski og var helt uslåelig for alle, og særlig for Petter Northug, som tok plass langt nede på resultatlistene også i lokale renn.

Tanken på hvordan han kunne slå Bogfjellmo, ble altoppslukende. En dag hørte han en historie om at Bogfjellmo hadde tatt tusen situps i et friminutt.

«Jeg klarte ikke å slutte å tenke på det. Hvordan kunne jeg klare å ta igjen noen som tok tusen situps på skolen?»

Det ble ikke bedre da det dukket opp en ny rival fra nabofylket som til og med slo Øystein Bogfjellmo. Han het Arnt Einar Engan.

For det åttende: Petter Northug fikk tidlig det han selv beskriver som tvangstanker.

«Det må ha vært på den tiden jeg begynte å få tvangstanker,» sier Northug, og setter det i sammenheng med historien om Bogfjellmo.

Petter begynte å løpe den 1,5 km lange bakken fra skolebussen og hjem på en helt ny måte. Han holdt pusten i to brøytepinne-lengder, før han tillot seg å puste i en lengde. Slik holdt han på til han var hjemme.

«Det var så vidt jeg ikke besvimte, men jeg bare måtte. Det var som en besettelse, Jeg skulle klare å ta igjen Bogfjellmo,» beskriver han.

Da Arnt Einar Engan senere kom inn i bildet, hørte Petter rykter om at soknedalingen var så stor og sterk fordi han spiste kraftfôr.

«Den kvelden, da jeg var tilbake på gården, gikk jeg opp i fjøset og smakte på kraftfôret. Fra og med den kvelden spiste jeg litt hver eneste dag,» hevder han.

null SKI-VM LIBEREC, TSJEKKIA

NÅDDE MÅLET: Med tre VM-gull i Liberec i 2009, kunne Petter Northug endelig kalle seg verdens beste skiløper.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

For det niende: Da Petter Northug tapte en spurt, bestemte han seg for at det aldri skulle skje igjen.

Etter hvert som årene gikk, nærmet Petter seg sine jevnaldrende i vekst, samtidig som treninga hjalp. Som 12-åring gikk han inn til tredjeplass i midtnorsk mesterskap, et resultat han skulle forsvare i en jaktstart dagen etter.

Han følte han hadde kontroll, men helt mot slutten ble han tatt igjen bakfra. Rett før mål glapp pallen. Fra den sure fjerdeplassen måtte Northug nok en gang se Øystein Bogfjellmo bli ropt opp som vinner.

«Jeg bestemte meg der og da. Ingen skulle noen gang slå meg i en spurt igjen,» sier han i boka.

Så tok han konsekvensen av det. Da snøen kom, begynte han å trene taktomslag og spurt rundt husveggene.

For det tiende: Petter Northug innså at den som vinner skirenn er den som best tåler smerte.

Det gjorde inntrykk på Petter at hans syke farfar klarte å holde smerten inni seg. Selv fikk han stadig mer trening i den kunsten i skiløypa – og naturlig nok særlig i den fasen der skirenn avgjøres, mot slutten.

Da han i hovedlandsrennet på Konnerud i 2002 for første gang slo Arnt Einar Engan, var det evnen til å håndtere smerte som ble avgjørende, mener han. Slik beskriver han det selv:

«Det banka i tinningen, lungene hev etter luft. Jeg var så sliten jeg kunne bli. Alt jeg kjente var smerte. Men jeg bestemte meg. Ikke i dag. Ikke enda en gang. Jeg skulle fortsette. Så låste jeg all smerte ute, staka alt jeg hadde, og til slutt var det som om lydene stilnet, og jeg gled inn i en boble.»

For det ellevte: Petter Northug lærte tidlig å håndtere skadeavbrekk med alternativ trening.

Hvor mange lovende idrettskarrierer har ikke latt seg stoppe av skader som har gjort det umulig til å drive med det man elsker i kortere eller lengre perioder?

Sommeren før det nevnte hovedlandsrennet på Konnerud brakk Petter beinet da han spilte fotball på skolen, og måtte gå med gips i flere måneder.

Da han ikke kunne løpe eller gå på rulleski, begynte han å ro i jolla familien hadde nede på fjorden. Etter hvert begynte han å sykle med ett ben.

Det var altså etter en tilsynelatende spolert sesongoppkjøring Petter Northug tok steget opp som landets beste langrennsløper i sin årsklasse.

For det tolvte: Petter Northug ble rå til å prioritere.

I 2002 flyttet Petter til Steinkjer og begynte på skigymnas. Selv om de fleste der var skiløpere med ambisjoner, oppdaget mosbyggen at han var annerledes.

Der de andre stresset med å få leksene gjort, var han opptatt av å få treningen gjort og samtidig få hvilt nok. Han prioriterte ut fra valget han hadde tatt:

«Målet var ikke å bli den smarteste. Målet var ikke å sikre framtida med en god utdanning. Målet var å bli best.»

For det trettende: Petter Northug gjorde sin største svakhet til sin største styrke.

Som spedvokst guttepjokk innledet han idrettskarrieren med å tape, gang etter gang. Petter Northug peker på det som hovedårsaken til at det var han, og ikke Øystein Bogfjellmo eller Arnt Einar Engan, som ble best i verden.

«Det viktigste som har skjedd, var at jeg tapte så mye de første årene,» sier Northug, og forklarer:

«Jeg hadde ikke noe valg. Fra jeg stod opp til jeg la meg var det bare én måte jeg kunne ta ham igjen på. Jeg måtte trene.»

Mange vil nok hevde at Northug hadde et annet alternativ. Han kunne gitt opp, som de fleste gjør.

Petter Northug ga ikke opp. I stedet ble han den mannlige langrennsløperen i verden med flest VM-gull.

Petter Northugs er naturligvis ikke den eneste veien til suksess. Marit Bjørgen har for eksempel bevist at det er fullt mulig å bli best i verden også om du er barnestjerne.

Og akkurat som når familien Ingebrigtsens suksessoppskrift rulles ut, er det nok mange som er fristes til å stille kritiske spørsmål til hvor sunn oppveksten til Petter Northug egentlig var, akkurat som det kan stilles spørsmål ved sunnhetsgraden til det meste som har med toppidrett å gjøre.

Uansett er det definitivt en gave til idretten når Petter Northug nå med egne ord har fortalt om sin vei til toppen.

Siste nytt

  • Finland sendte Sverige ut av VM

    Finland scoret etter bare et minutt i kvartfinalen i ishockey-VM, men Sverige slo tilbake og ledet 3-1. Finnene snudde igjen kampen og vant 4-3. Dermed er de klare for semifinale, hvor de møter Russland. Canada og Tsjekkia møtes i den andre semien.

    X01548
    Foto: DAVID W CERNY / Reuters
  • Johannessen og Rød nærmere gull

    Gøran Johannessen scoret seks mål da Flensburg-Handewitt slo Stuttgart 30-20 og tok et nytt steg mot tysk seriegull i håndball.

    Laget tok sin 30. seier på 32 seriekamper. Det gjenstår to seriekamper av sesongen.

    Magnus Rød scoret fem mål.

    f
    Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
  • Eliteserielagene videre i cupen

    Alle de fire eliteserielagene tok seg videre fra andre runde i cupen torsdag. Mest spenning ble det på Ullern kunstgress. Mounir Hamoud sendte Strømsgodset i ledelsen etter 37 minutter, men da Oslo-laget pådro seg et rødt kort like før pause ble det vanskelig for det unge 3.divisjonslaget.

    Resultater: Hinna – Viking 1-4, Sunndal - Molde 0-4, Åsane - Brann 0-2 og Ullern - Strømsgodset 0–1.

    Åsane - Brann
    Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Sendeplan

Kl. Program Kanal