Når den østerrikske gigantprodusenten av energidrikk åpner sin spektakulære hangar 7 på flyplassen i Salzburg for å presentere alpinstjernens gjenkomst, er det et signal til en hel sportsverden om Lucas Braathens fremtidige status.
Under blanke stålbjelker og omgitt av Red Bulls nypolerte park av fly, helikoptre og Formel 1-biler, vil alpinisten fra Hokksund få det blå stempel som en av de store i deres eksklusive stall av sportsstjerner.
Som brasiliansk vintersportsutøver den i særklasse største.
Jakten på salgbare myter
Red Bull er fart, spenning – og veldig store stjerner.
Det er Max Verstappen, Blake Griffin, Shaun White, Ninja og Neymar. Og Karsten Warholm. Og merkets helt egne lag, som RB Leipzig, som kvelden i forveien møtte Real Madrid på Santiago Bernabéu i Mesterligaen.
Men det er også x-faktor.
For Red Bull vil først og fremst selge myter, helst med et ikke ubetydelig rebelsk tilsnitt.
Lucas Braathen er på vei til å bli en slik.
For sett i dette perspektivet går det en naturlig linje fra bruddet med Norges Skiforbund i høst og til nå.
Den spektakulære pressekonferansen i Sölden i slutten av oktober var et kunststykke i dramaturgi.
Ingen medier eller andre utenforstående hadde klart å fange opp at Braathen skulle annonsere at han sluttet.
Etter først å ha avlevert en tale som var en blanding av oppveksthistorie, livsfilosoferende passasjer og en lang tirade mot Norges Skiforbund. Det siste var nødvendigvis det som tok det meste av oppmerksomheten.
Men sett i ettertid var det nok av mulige hint om hva som nå kommer allerede i det Braathen sa og gjorde gjennom høsten.
Braathens bumerang
Sivil ulydighet, i form av Instagram-kampanjen for det svenske klesmerket Lindeberg.
Opprør, i form av protester mot Norges Skiforbunds manglende vilje og evne til å gi Braathen, Aleksander Aamodt Kilde, Johannes Høsflot Klæbo og andre utøvere det skulle angå større kontroll over deres såkalte «image-rettigheter».
Verdikamp, i et ønske om heller å ville leve et fritt liv enn å underkaste seg avtaler med skiautoriteter som ikke respekterte sine utøvere for å få fortsette i verdenstoppen. Eller «ekstremt respektløs behandling», som Braathen selv kalte det på pressekonferansen.
Tilsynelatende.
For når sjokket hadde lagt seg og tårene fra pressekonferansen var tørket, var signalene snart ikke til å misforstå.
Braathens flukt fra alpinmiljøet lignet mye mer den til en bumerang enn den til en fugl som ville fly fritt rundt i verden.
Selv om sloganet til hans sponsor er «Red Bull gives you wings», pekte alle piler mot snarlig landing tilbake i det etablerte alpinsirkus.
For alt vi vet i dag, har det vært planen til Braathen og Red Bull helt siden oktober.
Snu i tide
Og selv om så sikkert ikke har vært tilfelle, var det taktisk smart av den daværende norske alpinisten å tre tilbake fra alpinsirkuset før sesongen var i gang. Hadde Norges Skiforbund nektet å frigi hans lisens, ville Braathen etter FIS-reglementets punkt 203.5.1 måttet vente 12 måneder fra siste sesong han hadde kjørt aktivt før han kunne ha skiftet nasjonalitet.
I praksis ville han da ikke kunnet representere Brasil før fra sommeren 2025. Nå ble heldigvis ikke dette en reell konflikt.
Når Norges Skiforbund har bidratt så mye til dette resultatet som de indirekte eller direkte har ved å ikke komme til enighet med sine alpinstjerner gjennom altfor lang tid, skjønte de i hvert fall å forholde seg til lisensen med verdighet.
Med disse papirene forsvinner også en av forbundets mest attraktive sponsorobjekter ut av deres kontroll for godt.
Og de har nok sett det komme.
Skisportens Super Bowl
For ikke lenge etter at Braathen tilsynelatende la opp i Sölden var P3 Gull, motevisninger og DJ-jobber igjen blitt til særdeles offentlig tilstedeværelse i Kitzbühel – eller «skikjøringens Super Bowl», som han selv kalte det på sin egen Instagramkonto.
Der fikk han spørsmålet i målområdet om han snart var klar for comeback. «Vi får se», sa en smilende Braathen, ikledd en av sine foretrukne cowboyhatter – til stor jubel fra titusener av tilskuere.
Og i kulissene vaket hele tiden hans eksisterende sponsor Red Bull, som ikke overraskende hadde sett en mulighet i Braathens lange konflikt med Skiforbundet – og åpenbart har brukt tiden siden oktober til å legge en ny plan, i samarbeid med Lucas Braathen og hans støttespillere.
Nytt land, nytt liv
Hva Red Bull tilsynelatende kan tilby en alpinist er ingen som fulgte rettssaken Henrik Kristoffersen anla mot Skiforbundet i 2019 i særlig tvil om.
Kristoffersen fikk ikke ha østerrikernes logo på hjelmen- og mente med det at han ble degradert til B-status i Red Bull-stallen, i motsetning til eksempelvis lederoksen selv på den tiden, Marcel Hirscher.
Kristoffersen tapte – og aksepterte det med verdighet.
Resultatet ble en hybridløsning, der han formelt er en del av det norske landslaget, men store deler av tiden opererer i Red Bull-regi. Uten alle fordeler det kan medføre.
Disse fordelene får nå i stedet Braathen fråtse i.
Den pompøse rammen på presentasjonen av hans nye plan tilsier en åpenbar A-status blant Red Bulls utøvere.
Og det er i realiteten Red Bull som er Braathens nye nasjonalitet som alpinist.
Og det de mest av alt gir Braathen, er et alternativ til Norge og tilværelsen på et landslag.
Aldri igjen trenger Lucas Pinheiro Braathen prøve å forklare omverdenen hva «image rights» egentlig betyr – eller hvorfor de åpenbart er så viktige.
Lucas Braathen er fri. Som var det han sa han søkte da han la opp i Sölden i oktober.
Igjen står egentlig bare spørsmålet om hvorfor han ikke kunne kunngjort denne beslutningen allerede da.
Kanskje trengte han tiden uten frustrasjonene og forventningene. Kanskje hadde han allerede en plan.
Kanskje får vi aldri vite.
Brasileiroen fra Buskerud
Nå skal han gi brasilianere en opplevelse de aldri har hatt før når han nå skal tilbake som alpinstjerne. Med nytt flagg på ryggen.
Der Lucas fra Hokksund plutselig er mye mer Pinheiro enn Braathen.
Pinheiro rimer tilfeldigvis også på «brasileiro», portugisisk for brasilianer. Det passer veldig bra når sjarmoffensiven overfor hans nye hjemland, i hvert fall sportslig, allerede i gang.
Kvelden før den offisielle lanseringen uttaler Pinheiro til Brasils største sportsmedium, Globo, at «det viktigste målet for meg er å bringe brasiliansk kultur, dans og følelser til snøsport».
Intet mindre.
Ingen skal påstå Lucas Pinheiro gjør alpinsporten kjedeligere.
Tidenes vinterolympier
Hvor stort dette kan eller ikke kan bli i Sør-Amerikas største land vet verken jeg eller noen andre. Rett og slett fordi det ikke er prøvd før.
I sommer-OL har Brasil gjennom tidene tatt 150 medaljer.
Gjennom de ni olympiske vinterlekene Brasil har deltatt i, er derimot beste plassering en 9. plass, for øvrig i snøbrettcross ved Isabel Clark Ribeiro i 2006, sånn i tilfelle en tar seg selv i å lure.
De tiende lekene kan bli helt spesielle.
Det er likevel langt fra gitt at Lucas Braathen gjør dette primært av kjærlighet til morens hjemland.
Eller «landet mitt», som han nå også kaller det selv i nevnte Globo-intervju.
Uansett om han snakket med innlevelse og varme om sine minner fra han bodde der i oppveksten og beundringen for fotballstjernene, for Ronaldo, Ronaldinho og deres joga bonito.
Det vakre spillet.
I Red Bulls rike
Han gjør det fordi han med dobbelt statsborgerskap kan.
Og fordi det gir ham nye muligheter.
For med sin exit fra alpinsirkuset og retur i ny ham, er plutselig Lucas Braathen en historie så spesiell at den kan pakkes fristende inn av hans nye hjemsted Red Bulls ekstremt dyktige kommunikatører.
Som aldri bruker tradisjonelle reklamekanaler.
Men som har skapt seg et rykte som noen av klodens mest effektive. Inkludert en YouTube-kanal med over 10 millioner følgere.
Oksenes egen herre
Når den nye sesongen starter i Sölden i oktober, vil de to stangende oksene i Red Bulls karakteristiske logo skinne på hjelmen, som det perfekte symbolet på han som er oksenes mester og følgesvenn.
Han som gjerne blir sett i cowboyhatter når han igjen er sivil.
Okserytternes foretrukne hodeplagg.
Nå blir cowboyen fra Hokksund i stedet en brasiliansk boiadeiro.
Alle kan høre hvor mye bedre det klinger.
Det er lett å mistenke Lucas Pinheiro Braathen for virkelig å ha skjønt alpinsportens eget joga bonito.