En glad gutt

Det Lucas Braathen fortalte en spent skiverden i Sölden i dag kan ikke betegnes som annet enn et rent sjokk.

Det er samtidig det mest kraftfulle oppgjør med et forbund norsk idrett har opplevd. Inkludert lagkamerat, unnskyld tidligere lagkamerat, Henrik Kristoffersens rettssak mot det samme forbund i 2019.

Kommunikasjonen gjennom tre år mellom Skiforbundet og dets utøvere har åpenbart vært så dårlig og nedslående at det til slutt tok bort all glede ved å kjøre på ski.

Slo opp på sms

Han stemplet Skiforbundets opptreden overfor ham selv og de andre som har ønsket forbedrede avtaler som så vel «provoserende» som «skitten» og «respektløs».

I den grad at en 23-årig alpinstjerne med siktet innstilt videre oppover på himmelen- og bare dit- gikk til det mest radikale skritt en toppidrettsutøver kan gjøre innenfor sitt univers:
Han la opp.

Og kanskje symboliserer måten Skiforbundet fikk overbragt nyheten på mer enn noe annet hvor langt over i det infantile denne prosessen har endt.

På slutten av pressekonferansen fortalte far Bjørn Braathen at han hadde prøvd å ringe sportssjef for alpint, Claus Ryste,på morgenen for å overbringe den dramatiske beskjeden. Ryste hadde ikke svart, så far Braathen hadde sendt ham en SMS om at sønnen legger opp.

Slutt på SMS, altså. Taylor Swift kunne fint skrevet en sang om denne dagen.

I Bjørnsons ånd

Med det har Norge mistet en kommende verdensener.

Skiforbundet har mistet sitt mest attraktive sponsorobjekt de neste 10 årene.

Mens Lucas Braathen selv gjør noe han mener er mye viktigere- han har det bra. For første gang på et halvår, mente han selv.

Nå venter et liv uten ski og sponsorklær for Braathen.

Og samtidig et liv i Bjørnsons ånd.

Nasjonalskalden med Bjørnstjerne til fornavn skrev nemlig den berømte fortellingen om «En glad gutt» allerede i 1860.

Der pekte Bjørnson egentlig ut retningen for Braathen 163 år senere:

«Løft ditt hode, du raske gutt!
Om et håp eller to ble brutt,
blinker et nytt i ditt øye,
straks det får glans av det høye!»

Glansen har Lucas Braathen utad hatt lenge. Siden han slo gjennom for fem år siden, har han hele tiden virket særdeles bevisst sin annerledeshet som toppalpinist, tidvis grensende til det rent poserende.

Nå har 23-åringen fra Hokksund vist at det faktisk var ekte. Toppidretten og hva det fører med seg av økonomiske gevinster når man er i den absolutte verdenstoppen var ikke det viktigste.

Enda mer attraktiv

Men Lucas Braathen lider uansett ingen nød.

En toppidrettsutøver som synes det er viktigere å telle glade dager enn antall verdenscupseiere vil i lang tid være særdeles attraktiv for et marked som elsker verdibaserte salgsobjekter.

Samme dag som han legger opp, pryder han symbolsk nok forsiden på A-magasinet til Aftenposten, som alpinisten som «trosser alle råd som hva han bør gjøre». Denne dagen var intet unntak.

Men den eneste Braathen lyttet til, var ham selv.

O jogo bonito

Spekulasjonene hadde gått varme det siste døgnet rundt på hvor langt Braathen ville gå i sin kritikk av forbundet på dagens pressetreff.

Hva kunne forsvare å sette seg selv i en slik særstilling fra de andre norske alpinstjernene.

Idet man så at han kom uten de mye omtalte landslagsklærne, var den første tanken at han ville bryte med landslaget.

Det skulle vise seg å stemme. Etter en svulstig innledning, med referanser til morens hjemland, Brasil og deres dyrking av «joga bonito», det vakre spillet, som de kaller fotballen.

Inspirasjonen fra Ronaldo og Ronaldinho skulle bli med en ung Braathen helt frem til han selv slo gjennom.

Pakten

Han fortalte også om sine tre grunnverdier i livet. Ønsket om å bli best i verden. Ønsket om å utgjøre en forskjell. Og det å skulle være glad flest mulig dager i året. Han kalte det en «pakt» han hadde inngått med seg selv.

Så fortalte han inngående om opplevelsen av å forhandle med Skiforbundet gjennom tre år- og kontroversene rundt hans avtale med det svenske klesmerket J. Lindeberg.

Før han nærmet seg øyeblikket ingen hadde ant skulle komme.

Øyeblikket som vil stå som et tidsskille for norsk skisport.

Øyeblikket som vil tvinge en ny verden på en ledelse som er i overkant forelsket i hvordan de har kunnet opptre i fortiden.

«Jeg er ferdig».

Alle gispet. Bare Lucas Braathen smilte.

En helt annen verden

Derfor ble det heller aldri noen ny landslagsavtale som inkluderte Lucas Braathen. Etter at prosessen rundt denne tok fra ham så mye glede at han sluttet helt.

Nå blir presset på Skiforbundet bare enda mye større for å komme til en enighet som tilfredsstiller utøverne – og ikke minst forbundets eget lovutvalg.

Kanskje trengs det rett og slett en landslagspakt, der utøverne i mye større grad føler de blir hørt endre på beslutningen.

Kanskje kan det en dag få Lucas Braathen tilbake på ski også. Det må i så fall være «en helt annen verden», slik han sa det.

En verden der Lucas Braathen og andre som ham kan gå rundt i akkurat de klærne de ønsker når de ikke kjører på ski.

Jeg tror en hel skinasjon krysser fingrene for at den dagen kommer. Det neste vinter-OL går av stabelen i 2026 i Italia. To byer deler på arrangementet.

Alpinstedet Cortina er den ene.

Den andre er Milano, også kjent som hele verdens motehovedstad.

Kanskje er kombinasjonen så forlokkende at den kan få tilbake smilet også hos alpinisten Lucas Braathen.