Skitoppenes sanne ansikt

Samme dag som den russiske president hadde varslet mobilisering av opptil 300 000 nye soldater til krigen i Ukraina, gikk FIS’ generalsekretær, sveitsiske Michel Vion, på scenen under en konferanse i Planica og sa at han tror det nærmer seg at russiske og belarusiske utøvere kan delta i verdenscupen allerede før jul.

Han fortalte om møter mellom IOC og de olympiske særforbundene rundt utestengelsen av de to krigførende nasjonene. Russland og Belarus er på vei inn i skivarmen igjen, var budskapet.

Starten av den alpine verdenscupen i oktober ble for tidlig for russisk deltagelse, men innen desember kan dette være mulig, sa Vion.

Og entusiasmen var ikke til å ta feil av.

Det er mer enn sannsynlig at ledelsen i FIS egentlig hele tiden har ønsket å la russerne få delta.

Sikkerheten til russerne det viktigste

Da de ble presset til å utestenge russiske utøvere fra verdenscuprennene i Norge i mars, rett etter at invasjonen i Ukraina startet, ble det hele begrunnet med sikkerhetshensyn. Arrangørene kunne ikke garantere for sikkerheten til de russiske og belarusiske utøverne, om det var i Drammen, Trondheim eller i Holmenkollen, ble det påstått fra ledelsen i FIS. Hva Putins styrker var i gang med å gjøre i Ukraina var ikke det vesentlige.

Og det har hele tiden vært en underliggende følelse av et ønske om å få reinkludert særlig russerne så fort det bare er mulig.

Særlig gjelder dette for langrennsøvelsene til FIS. Ikke at det er denne sporten som opptar den fortsatt rimelig ferske svensk-britiske FIS-president Johan Eliasch mest, men det er den av forbundets øvelser som er mest skadelidende uten deltagelse av de to nasjonene- og ikke minst deres sponsorer.

Før krigen startet, rakk russerne akkurat å ta fire gull og til sammen 11 medaljer i langrennsøvelsene i OL i Beijing.

Totalt i lekene ble det seks gull til det som offisielt ble betegnet som ROC, altså den russiske olympiske komité, det siste gjenværende tegn på nasjonens nylige doping-historikk i olympisk sammenheng.

Uten Norge på startstreken

Nå mener altså FIS at IOC og deres mektige president Thomas Bach vil ha Russland tilbake i idrettsvarmen.

I så fall er en Aleksandr Bolsjunov eller Veronika Stepanova, som begge tilsynelatende frivillig har stilt opp i president Putins propaganda-markeringer i etterkant av krigsutbruddet, tilbake i langrennssporene i god tid før VM i samme Planica senere på vinteren.

Hvis dette mot formodning skulle skje, bør det bli uten norske konkurrenter.

Uansett om man tar fra Russland og Belarus retten til å gå under eget flagg, er det ingen tvil om hvem man har med å gjøre.

Denne type sanksjoner er rene symbolhandlinger og uten reell betydning.

Norge bør aldri godta å skulle sende sine utøvere i konkurranse med representanter for den russiske krigsmakt, slik dette vil bli.

Fotballen som forbilde

På samme måte Polen, Sverige og Tsjekkia alle nektet å stille til såkalte playoffkamper for en plass i det kommende fotball-VM i Qatar, hvis UEFA og FIFA lot Russland få beholde sin plass der.

Det gjorde heldigvis ikke. Russland ble også fratatt arrangøransvaret for mesterligafinalen, energigiganten Gazprom ble fjernet som hovedsponsor, mens russiske lag ble utestengt fra alle europeiske klubbturneringer – og er også nå ute av kvalifiseringen til det neste EM i 2024. Som er den eneste riktige måten å forholde seg til dette på.

Det forrige fotball-VM ble arrangert i Russland i 2018 og viste mer enn noen gang hvordan idretten brukes for å oppnå politiske formål.

Den ukrainske landslagskaptein Andrij Jarmolenko oppfordret, i forkant av deres nasjonsligakamp mot Skottland denne uka, til at Russland måtte bli isolert og utestengt fra all sport.

«Vi kan ikke tillate Russland å delta i noen konkurranse mens deres hær dreper den sivile befolkning i Ukraina. Det ukrainske landslaget er samstemt i dette: Russland bør utestenges fra alt»

Dette er de stemmene idretten må fortsette å lytte til.

Hva mener egentlig Thomas Bach?

I stedet er fokuset til FIS åpenbart på vei tilbake til sponsorinntekter og seertall.

Michel Vion påstår at Thomas Bach og IOC en gang for alle ønsker å markere skillet mellom sport og politikk.

Den slags påstander, i sin tilsynelatende ideelle naivitet, kommer kun fra idrettsledere med underliggende hensikter.

Så også her.

Det blir mildt sagt spennende å høre om Bach er enig i at dette er måten å gjøre det på. Det har han ikke vært til nå – og kommer forhåpentligvis heller ikke til å være før godt etter at krigen i Ukraina er avsluttet.

Tilfellet tennis

Andre organisasjoner, som det internasjonale skiskytterforbundet, IBU, og det internasjonale friidrettsforbundet, WA, har så langt vært krystallklare i sitt standpunkt.

Så vel Russland og Belarus argumenterte for å oppheve utestengelsen av deres skiskyttere så sent som på IBU-kongressen i Salzburg i forrige uke. De ble heldigvis ikke hørt. Kongressen forlenget utestengelsen på ubestemt tid.

Idretten trenger mer utestengelse, ikke mindre.

Fordi det er den enste muligheten den har til å bruke å påvirke situasjonen, om enn symbolsk.

I stedet har noen forbund, som tennis, latt russiske og belarusiske spillere få fortsette å delta under dekke av den såkalte nøytralitet.

Så langt gikk det at Wimbledon-turneringen ble straffet for å nekte spillere fra de to landene deltagelse.

I neste Grand Slam-turnering, US Open, nærmet man seg som en konsekvens av dette lenge faretruende en helrussiske finale på mannesiden, hvilket mer enn noen gang ville illustrert sportens moralske unnfallenhet. Vår egen Casper Ruud var en av dem som forhindret at dette skjedde, ved å slå russeren Karen Khatsjanov i semifinalen.

Uskyldige enkeltindivider skal helst ikke rammes av utestengelser som dette, hvilket har gjort dette kontroversielt. Mange mener utestengelser av utøvere uten noen tilknytning til krigsregimet i Moskva bare vil virke mot sin hensikt.

Men i denne sammenhengen kan og bør ikke hensynet til russiske og belarusiske utøvere være i nærheten av det viktigste.

«The good move»

Alle skjønner også at kvaliteten på langrennskonkurransene til FIS forringes kraftig uten russisk og belarusisk deltagelse.

Men slik må det bare fortsette å være i overskuelig fremtid, uansett innvirkning på interessen for langrenn eller på økonomien til det internasjonale Skiforbundet.

22. oktober skal FIS Council, der vår egen tidligere skipresident Erik Røste sitter, ta stilling til å forlenge utestengelsen av de to nasjoner.

Valget bør være enkelt, særlig om man ser gjennom argumentene til generalsekretær Vion eller president Eliasch, som sannsynligvis kommer til å ivre for det samme. «It could be the good move», som Vion betegnet en eventuell russisk deltagelse i det kommende VM i Planica på den nevnte konferanse, ved navn Forum Nordicum.

En fornøyd Vion fortalte videre tilhørerne om FIS’ støtte til ukrainske utøvere i den kommende sesong. I tillegg til penger, vil det dreie seg om støtte til så vel utstyr som reise og opphold.

Pluss muligens noen ekstra konkurrenter i sporet, kan vi vel tillegge.