For sist gang han figurerte i offentligheten reiste Iversen hjem fra Tour de Ski. I totalt villrede. Trønderen visste ikke hvordan han verken leverte på distanse- eller sprintrenn. Han kjente ikke igjen sin egen kropp.
Det ble noen dager med testing av det aller meste i Oslo den første uken av det nye året.
– Vi ble en del klokere, men jeg kommer ikke til å si så mye om det. Konklusjonen er i hvert fall at jeg har gått på en smell. En overbelastning. Det er mange årsaker til det, sier han, og utdyper litt:
– Det har blitt for hardt over en periode. Jeg har villet mye med tanke på OL. Det kan ha blitt min fiende.
– En kjempelærdom
På spørsmål om hvor ille ting egentlig har vært, svarer Iversen slik:
– Jeg har mistet noen prosent. Så slutter kroppen å fungere. Det kan føles urettferdig og man tenker «hvorfor skjer dette med meg?». Jeg blir påvirket av de rundt, man vil tøye strikken, og jeg har fått en lærepenge. At strikken min ikke kan tøyes så langt, sier han og fortsetter:
– Selv om jeg er frisk og rask, så er jeg ingenting uten den punchen. Da er jeg bare en middelmådig skiløper. Det er en veldig bra lærepenge. Uansett om det ender med et bra OL eller ikke, så er dette kjempelærdom.
Sesongen startet så bra på Beitostølen. I verdenscupåpningen i Ruka var han nest beste nordmann på den ene distansen.
Men signalene om at noe ikke stemte kom allerede under verdenscupen på Lillehammer i begynnelsen av desember.
Han forteller at nedturen og overbelastningen først og fremst handler om trening, men i kombinasjon med restitusjon, søvn og ernæring.
Angrer på deltakelse
Etter Lillehammer-helgen gikk han ingen skirenn før han nærmest var nødt til å reise til Tour de Ski i romjulen for å enten forsvare, eller kjempe seg inn på de ulike lagene i OL. Det sier han rett ut at han angrer på. For kroppen var egentlig ikke i ordentlig gjenge.
– Jeg visste at Tour de Ski kom for tidlig. Sett i ettertid så skulle jeg vært foruten det, sier Iversen.
– Angrer du på at du dro dit?
– Ja, jeg angrer jo, sier 30-åringen.
Han er snar med å påpeke at dersom han ikke hadde reist til Tour de Ski er det en viss fare for at han ville fortsatt å bryte ned kroppen enda mer og at OL ville vært over før det begynte. Men ettersom svarene kom kjapt i Tour de Ski, med tre svake plasseringer, så fikk han tatt affære tidlig og reist hjem.
Men det får også konsekvenser. Han har naturligvis fått med seg spørsmålene og debatten i kjølvannet av hans foreløpig svake sesong. Det har ikke bare blitt debattert. Iversen er også avskrevet til de individuelle distansene på 30 kilometer med skibytte, 15 kilometer i klassisk og 50 kilometeren.
– Det er bare bra det diskuteres. Men jeg blir overrasket over hvor enkelte kan miste trua. Jeg har levert det jeg har levert, men jeg har en del gode meritter fra tidligere i skikarrieren. Det som er mest interessant er hva jeg kan få til når det fungerer.
– Jeg må tåle at det går dårligere og at jeg får tunge perioder. Men det er noen som mener jeg må legge opp også. Det er fascinerende. Jeg vet hva jeg kan. Blir jeg klar så er jeg en veldig fin mann å ha i OL. Og hvis jeg må kaste inn håndkleet, så har vi et allsidig lag uansett.
– Jeg har en god plan
Han har så vidt begynt å sveive i gang treningen igjen etter Tour de Ski. Mandag reiser han til nydelige skiforhold i italienske Seiser Alm og OL-oppkjøring med resten av landslaget.
Han mener det nå er mulig å komme tilbake til god, gammel form og bygge seg opp i løpet av en måned, men vil ikke forskuttere at han skal gå noen distanser i OL ennå. Han forholder seg til en trenings- og ikke rennplan.
– Men det er klart, hadde det vært OL til helgen, så hadde ikke jeg vært på startstreken. På en måned kan du gjøre mye riktig. Jeg har en god plan. Jeg skal sakte, men sikkert bygge meg opp. Kroppen fungerer. Det er trøsten. Så får jeg være veldig nøye fremover, sier Emil Iversen.