Hopp til innhold
Kommentar

Se ilden slukne

Striden rundt russiske idrettsutøvere og IOC betyr slutten for Astrid Uhrenholdt Jacobsens tid som leder for den norske Utøverkomiteen – men sannsynligvis også for drømmen om et nytt vinter-OL til Norge.

1s39uci2H_8

STOR DISKUSJON: IOC-møtet med blant andre Astrid Uhrenholdt Jacobsen og IOC-president Thomas Bach har skapt mye diskusjon de siste dagene.

Foto: Maya Alleruzzo, Geir Olsen / AP, NTB

Når alle nå ordrett har fått lese hva Astrid Uhrenholdt Jacobsen sa på det stadig mer famøse IOC-møtet, er det nødvendigvis også mye lettere å konkludere hva man synes om det som ble fremført på vegne av den norske utøverkomiteen.

For et ikke ubetydelig poeng her er jo nettopp innledningen, der hun klart poengterer at hun snakker på vegne av den nevnte komité og gjengir en oppsummering av deres diskusjoner på det særdeles betente tema.

Altså et offisielt norsk utøversyn. Selv uten at komiteen selv skal ha godkjent versjonen hun fremførte i forkant.

«Jeg snakker på vegne av den norske Utøverkomiteen»

Verdiløse verdier

Og det må nevnes: Det er faktisk mye fornuftig i det Jacobsen sa. Som når hun sier at idretten ikke skal diskriminere ellers uskyldige utøvere bare basert på hvilket pass du har – eller at slike utøvere bør kunne få ta del i OL under nøytral fane.

Hadde vi bare levd i et vakuum.

Er det én av de få tingene det er enighet om her, så er det at vi definitivt ikke gjør akkurat det.

Russlands bestialske krigføring i Ukraina er et bakteppe som ikke på noen måte kan neglisjeres.

Da blir de såkalt verdibaserte diskusjonene rundt hva idrett skal og kan være fort direkte irrelevante.

Hadde bare ikke IOC brukt dem så grådig og hensynsløst som de i etterkant gjorde.

For etter dette er Norge en del av IOCs grunnlag for å ta russiske og belarusiske utøvere tilbake inn i den olympiske varme, stikk i strid med det eksempelvis Ukraina selv ønsker.

IOC-president Thomas Bach, som var med på hele det omtalte møtet, er en mann som neppe bruker mye av tiden sin på abstrakte diskusjoner rundt idrettens innerste verdier og vesen uten at han har en plan.

Thomas Bach er forretningsmann, ikke filosof.

En særdeles mektig forretningsmann, kan godt tillegges.

Og alt dette vet Astrid Uhrenholdt Jacobsen godt.

Derfor måtte hun – eller i hvert fall burde hun – også skjønne at alt hun uttalte som leder av den norske utøverkomiteen kunne bli brukt av IOC.

Les også Ukrainske utøvarar i sorg etter IOC-uttalen: – Ver så snill, dette handlar om liv

Dmytro Pidrutsjnyj, IOC-president Thomas Bach og Vladimir Putin.

To tunger – men hvilken taler?

Men det som kompliserer dette ytterligere, er altså at Jacobsen ikke bare norske toppidrettsutøveres fremste representant.

Hun sitter også i IOCs egen prestisjetunge utøverkomité.

Og med det skjerpes ytterligere kravene til tydelighet på hvem hun til enhver tid representerer, ikke bare i eget hode, men utad.

Nå har vi allerede vært inne på at dette denne gang ble understreket i innlegget.

Men det er fortsatt besnærende å se hvor nær IOCs egen argumentasjon ordlyden i Jacobsens innlegg beveger seg.

Under IOCs styremøte i Paris i desember sa IOC-president Bach dette, gjengitt i sin originalform:

«We had to act against our values and our mission to unify the entire world in peaceful competition. We had to prohibit athletes from participating only because of their passport (…)
This is why we have made it very clear from the very beginning that we need to explore ways to overcome this dilemma with regard to athletes’ participation.»

Thomas Bach

KLAR I TALEN: President Thomas Bach om IOCs verdier.

Foto: ANNE-CHRISTINE POUJOULAT / AFP

Da Astrid Uhrenholdt Jacobsen snakket på vegne av den norske utøverkomiteen en drøy måned senere, sa hun blant annet dette:

«Our mission will continue to be a unifying force, and that should remain our focus.
That means that no athletes should be excluded only because of their passport. And, we wish for our fellow athlete commissions to come together regarding our values. Then, secondly, we can discuss with it whatever practical needs that would need to get in place to potentially let all athletes return to the field of play.»

Dobbeltrollens prinsipielle utfordringer er noe IOC-medlem Jacobsen like gjerne kunne brukt tid på, når hun først skal prioritere verdibaserte diskusjoner.

De siste dagers kontroverser har tydeliggjort de konflikter dette kan medføre, som også tidligere idrettspresident Hans B Skaset har belyst meget godt i et innlegg på sin Facebook-side. Han mener Jacobsen nå må ta et valg mellom å representere IOC og norsk idrett.

Når de endelig møtes

Tirsdag har den norske utøverkomiteen innkalt til en såkalt «høringsrunde» rundt spørsmålet om deltagelse av russiske og belarusiske utøvere i internasjonal idrett.

Om Astrid Uhrenholdt Jacobsen samtidig benytter anledningen til å trekke seg fra ledervervet, vet hun bare selv. Dette er en tanke hun selv har vært inne i flere intervjuer de siste dagene.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen

TREKKER SEG? Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Det skal uansett velges nye medlemmer til komiteen senere i år.

Slik det ser ut nå, er det utenkelig at Astrid Uhrenholdt Jacobsen fortsetter som leder.

For våre toppidrettsutøvere bør de siste dagers kontrovers uansett virke som en vekker. Utad fremstår det som det er en ikke ubetydelig grad av bevisstløshet rundt komiteens betydning som idrettspolitisk arena, både internt blant medlemmene og hos utøverne ellers.

Der komitéleder Jacobsen har savnet engasjement, sier roeren Kjetil Borch til VG at han i tre år har etterlyst bedre kommunikasjon fra komiteen.

Det er åpenbart på tide de møtes.

Nå må komiteen, i samarbeid med sine kolleger, bruke anledningen til å konkludere sitt standpunkt, hva det nå enn viser seg å være, og tydelig kommunisere dette overfor IOC. Da komiteen på lørdag beklaget overfor sine medlemmer, var det håndteringen og ikke innholdet det gjaldt.

Jacobsen er nemlig langt fra alene i komiteen i sitt syn. Og da er det ikke bare i medlemmenes interesse å få en avklaring – men også for norsk idrett som sådan.

Samorganisering til besvær

En annen følge av at Jacobsen er leder for Utøverkomiteen, er at hun har plass i norsk idretts øverste valgte organ, Idrettsstyret. Der sitter også Norges andre IOC-medlem, Kristin Kloster Aasen. Denne konflikten har igjen understreket det problematiske i dette.

Grunnen er at Norges idrettsforbund også fungerer som Norges Olympiske Komité. Det siste idrettstinget, i 2019, vedtok at man skulle se på denne samorganiseringen på nytt.

En arbeidsgruppe skulle legge frem en rapport om dette innen utgangen av 2022, uten at det har skjedd.

Det er mulig rapporten nå bør bli tilført ett ekstra kapittel eller to før den legges frem.

Nei til nytt OL i Norge

En annen pågående prosess i norsk idrett er sonderingene rundt en mulig fremtidig søknad om igjen å arrangere OL og PL i Norge. Så langt har idretten vært avventende. Skepsisen til lokalisering, til bærekraft og ikke minst ressursbruk er fortsatt stor.

Og det er før man i det hele tatt har begynt å diskutere spørsmålet med politikerne. Det var Stortinget som til slutt sa nei sist det ble satt i gang en prosess, da for OL i Oslo i 2022, og det kan fort være de som gjør det igjen.

Hvis prosessen i det hele tatt kommer så langt.

Resultatene av sonderingene skal legges frem for idrettstinget i juni.

Innen den tid vet vi mye mer om både hvem som leder Utøverkomiteen i Norges idrettsforbund og om stemningen i det norske folk overfor et nytt OL her i landet.

Denne type stemninger har nemlig vist seg avgjørende for å forankre en prosess som allerede møter stor skepsis.

Den totale mangel på forståelse IOC, som eier av hele OL, viser overfor Ukrainas egne følelser i spørsmålet om russiske utøvere igjen skal få være med i OL allerede nå, kommer til å bidra til ytterligere motstand, også i Norge. En slik skepsis til IOC og hva de egentlig står for kan meget vel være avgjørende, slik den har vært det tidligere.

Og er det én ting vi har lært de siste dagene, så er det at man i hvert fall ikke får det OL man vil ha uten en ordentlig verdibasert diskusjon i forkant.

Les også Beklager til norske utøvere etter Russland-utspill: – Hun er nok en brikke i et større spill

Astrid Uhrenholdt JAcobsen og Pål Golberg

Siste nytt

  • Arsenal og Ødegaard slått ut av Mesterligaen

    Arsenal skapte knapt sjanser og tapte 0–1 borte mot Bayern München. Dermed ble Martin Ødegaard og co. slått ut i kvartfinalen i Mesterligaen etter 2–3-tap sammenlagt.

    Bayern München skapte heller ikke all verden, men Joshua Kimmich scoret onsdagens eneste mål og sendte den tyske storklubben til semifinale.

    Raphaël Guerreiro svingte ballen inn i Arsenal-feltet. Der kom Kimmich stormende, og headet ballen kontant inn i det lengste hjørnet.

    Ødegaard var stort sett involvert i det lille Arsenal skapte, men verken langskudd, gode pasninger eller forsøk fra skrått hold var i nærheten av å overliste Bayern-keeper Manuel Neuer.

    Arsenal var denne sesongen med i Mesterligaen for første gang siden 2016/17-sesongen, men ble også da slått ut av Bayern München. Den gang endte det 10–2 til Bayern i åttedelsfinalen.

    Champions League - Quarter Final - Second Leg - Bayern Munich v Arsenal
    Foto: Leonhard Simon / Reuters
  • Vålerenga utlignet NM-finalen mot Storhamar – hat trick fra Karterud

    Jørgen Karterud ble nøkkelmann med tre mål da Vålerenga snudde til 5-2-seier over Storhamar i den andre finalekampen i NM-sluttspillet i ishockey.

    – Det er helt magisk. Man går rundt med frysninger hele matchen egentlig. Nei, det er helt magisk, spesielt som Vålerenga-gutt, sier Karterud til TV 2.

    Onsdagens resultat på et fullsatt Jordal betyr at det står 1-1 sammenlagt i en serie som spilles i best av sju oppgjør.

    Storhamar tok ledelsen ved Marcus Bryhnisveen etter drøyt ti minutter, men 70 sekunder senere var lagene like langt etter Karteruds første scoring for kvelden.

    Karteruds andre mål sendte Vålerenga i føringen etter halvspilt midtperiode, og Alex Dostie økte til 3-1 kun 38 sekunder senere.

    På benken tok Storhamar-trener Petter Thoresen grep umiddelbart. I timeouten skjelte han ut spillerne sine, og i pausen avslørte kaptein Patrick Thoresen at faren med rette hadde stemplet dem som «jævlig diva» og «ræva».

    – Dette var dårlig, enkelt og greit. Det ser ut som vi er veldig høye på oss selv og er ekstremt fornøyde med kampen vi gjorde sist, sa Storhamar-veteranen til TV 2 før sluttperioden.

    Dostie la på til 4-1 kort tid etter den siste pausen, mens Tommy Hjelm tente et lite Storhamar-håp med en kjapp redusering.

    Nærmere kom ikke gjestene, og i stedet fullførte Karterud hat tricket i sluttsekundene.

    Den første finalekampen vant Storhamar 5-1. Lagene møtes igjen på Hamar fredag.

    Storhamar tok sist NM-pokalen i 2018, mens Vålerenga tok klubbens siste av 26 i 2009. (NTB)

    Jørgen Karterud jubler for mål i 2. NM-finale mot Storhamar
    Foto: Lise Åserud / NTB
  • Heggebø reddet Brann mot HamKam

    Brann var på vei mot nok en frustrerende hjemmekamp, men ti minutter før slutt dukket Aune Heggebø opp og sørget for 1–0-seier over HamKam.

    Etter at sesongens første hjemmekamp for Brann endte med 0–2-tap for Fredrikstad, var bergenserne på vei mot nok en målløs kamp på Brann Stadion.

    Det ville i så fall vært første gang siden høsten 2019 at Brann ikke scoret på to strake hjemmekamper i Eliteserien.

    Da tok angrepsduoen til Bergens Stolthet ansvar, og sørget omsider for jubel blant de drøyt 14.000 på tribunen.

    Bård Finne klarte på mesterlig vis å tråkle seg gjennom på venstresiden i HamKam-feltet, før han fant Heggebø foran mål. 22-åringen bredsidet kontant inn matchvinnermålet.

    Etter fire kamper av eliteseriesesongen har Brann syv poeng, mens HamKam har ett.

    Aune Heggebø jubler for 1-0-scoring mot HamKam i Eliteserien.
    Foto: Paul S. Amundsen / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal