Reagerer på forskjellsbehandling i norsk sykkelritt: – Vi føler oss tråkket på

– Vi føler ikke helt at vi blir hørt. Jeg forstår at de må fordele ut ressursene de har, men vi føler oss likevel nedprioritert.

Det er den nådeløse oppsummeringen til proffsyklist og utøverrepresentant Emilie Moberg, som understreker at hun snakker på vegne av landslagssyklistene.

– Jeg er ikke ute etter å ta akkurat dette rittet, men jeg reagerer på at i alle situasjoner hvor det må gjøres valg og prioriteringer, så er det vi som blir nedprioritert, slår Line Marie Gulliksen, proffsyklist for Andy Schlecks sykkellag, fast.

– Vi som har vært i sporten en stund og kjent problematikken på kroppen, søker etter en holdningsendring både i sporten innad, men også fra media, fortsetter hun.

Bakgrunnen er opplegget under sesongens eneste etapperitt i norgescupen i landeveissykling, Tour te Fjells, som arrangeres i juli. Rittet deles inn i senior- og juniorklasser for både kvinner og herrer, men der seniorherrene sykler i eget felt gjennom alle de fire etappene, må kvinnene sykle i samme felt som juniorgutta under to av dem.

Det er i strid med det de kvinnelige syklistene selv har ytret ønske om.

– Vi hadde et evalueringsmøte i fjor, der vi gjorde det klart at vi følte oss nedprioritert under norgescuprittene, forklarer Moberg.

Det var sykkelmagasinet Landevei som først meldte at seniorkvinnene må dele felt med juniorgutta.

Mener kvinnene alltid nedprioriteres

Elitesyklistene er ikke bare skuffet over Tour te Fjells-løsningen. De mener nemlig at den føyer seg inn i rekken av tilfeller der kvinnene ikke tas hensyn til.

– Poenget vårt er at herrene alltid er førsteprioritet. Under NM for eksempel starter vi alltid tidlig på morgenen, slik at vi er ferdige til gutta skal kjøre klokka 12. Det er hele tiden sånne avgjørelser som gjør at det forplanter seg, at damene aldri er førsteprioritet. Ønsket vårt er at man kanskje kunne delt mer på godene. Det blir ikke helt rettferdig, mener Drops–Le Col-rytter Moberg.

Gulliksen peker på mye av det samme, og hun er av oppfatning av at flere andre reagerer, men at terskelen for å gi tilbakemeldinger er høy.

– Men jeg føler selv at jeg ikke har så mye å tape på det, for det er jo den eneste måten vi kan ta steg i riktig retning. Og i dette tilfellet er det klart at vi føler oss tråkket på, sier norgesmesteren i tempo fra 2018.

Gulliksen var også var til stede på møtet med sykkelforbundet i fjor høst, der de forsøkte å finne løsninger som gjør at kvinnene ikke blir tilsidesatt.

– De har gått imot alt vi snakket om på det møtet ved å sette oss i samme felt som juniorgutta. Det oppleves som veldig frustrerende når vi én dag føler at vi tar ett steg frem, men så tar vi ti tilbake den neste, sier hun oppgitt.

For noen år siden ga tidigere toppsyklist Miriam Bjørnsrud uttrykk for den samme frustrasjonen, da hun beskyldte sykkelforbundet for systematisk forskjellsbehandling.

Stusser på forbundets forklaring

Moberg, Gulliksen og de andre utenlandsproffene stiller til start i norgescuprittene når kalenderen deres tillater det, og på grunn av koronasituasjonen deltok flere av proffene i Tour te Fjells i fjor sommer.

Da kjørte kvinnene i eget felt på alle etappene, men i år har rittet etter anbefalinger fra Norges Cykleforbund (NCF) slått sammen de to klassene.

Eystein Thue Stokstad, generalsekretær i NCF, forklarer at det har vært en grundig gjennomgang etter forrige sesong, og at de har lagt særlig vekt på å bedre vilkårene for kvinneklassene. Han forteller at det er sammensatte årsaker som gjør at elitedamene må sykle med juniorgutta.

– Spesielt av sikkerhetsmessige hensyn, men også av hensyn til tiden som er til disposisjon i løpet av et døgn, er arrangøren nødt til å slå sammen noen av klassene. Deltakelsen i herrer elite er allerede så stor at den klassen ikke kan slås sammen med noen andre. Kvinner elite og menn junior er de eneste klassene som har en størrelse hvor dette er gjennomførbart. Kvinner junior kjører alene med komplett oppsett, skriver han i en e-post til NRK.

Stokstad forteller videre at forbundet satte ned en prosjektgruppe etter fjorårssesongen, der sikkerhet var hovedprioritet, men at også kvinnenes vilkår var et viktig fokusområde.

– Konseptet knyttet til ordinære norgescup-helger er derfor totalt fornyet slik at kvinnene får like stor prioritet på alle områder, men spesielt knyttet til sikkerhet, opplyser generalsekretæren.

Moberg respekterer at sikkerheten kommer først i køen, men synes uansett at det er rart at man ikke klarer å finne løsninger som både herrene og kvinnene kan være fornøyde med.

Også Gulliksen stusser på forbundets forklaring:

– Hvis det er sånn at de ikke har ressurser nok, så kan man jo stille spørsmålet hvorfor gutta absolutt må sykle mer enn dobbelt så langt som oss. Hadde de kortet litt ned på lengden, kunne de ha fordelt ressursene mer rettferdig og fått til gode ritt i alle klasser. Det er en følelse av at de ikke har snudd alle steinene for å få det til, og det er litt den følelsen vi kvinnene alltid har, sier hun oppgitt.

Forbundet: – Vi gjør det vi kan

Generalsekretær Stokstad avviser at sykkelkvinnene stadig havner bak herrene i køen.

– Forbundet kjenner seg ikke igjen i påstanden om at kvinnesykling alltid nedprioriteres. Vi gjør det vi kan for å gi kvinner gode vilkår og utvikle norsk kvinnesykling. Men vi må også erkjenne at startfeltene i herrer elite er mye større enn i kvinner elite. De ulike arrangørene må ta hensyn til dette i sin planlegging av rittene, er hans svar på kritikken.

Samtidig legger han til at det er markedskreftene som gjør at kvinnene starter tidlig på morgenen under NM, men at han er glad for at årets NM-ritt for kvinner skal sendes på TV 2s hovedkanal.

– Dette er et viktig løft for kvinnene, avslutter Stokstad.

Heller ikke Ole Christian Nymoen, rittleder i Tour te Fjells, vil ha det på seg at kvinnene nedprioriteres.

– Vi er det eneste etapperittet, og vi ønsker absolutt at kvinnene skal få et kjempebra sportslig tilbud og ikke bli nedprioriterte. Vi har fått forutsetningene fra sykkelforbundet og prøvd å legge til rette så godt vi kan, sier Nymoen.

– Ikke et treningsritt

Moberg og Gulliksen frykter imidlertid at behandlingen av elitekvinnenes kan få negative ringvirkninger.

– Dette er snakk om en konkurranse mellom de beste rytterne i Norge, ikke et treningsritt. En ting er at de beste får bra matching, men for de bak der er det ikke særlig motiverende å bli kjørt av i første bakke. Det dreper rekrutteringen å holde på sånn, tror Moberg.

Gulliksen er helt enig.

– Da må det jo være et bedre alternativ å legge til rette for økt rekruttering, slik at kvinneklassen kan vokse og få et eget ritt med et stort og rettferdig felt, påpeker hun, før hun avslutter:

– Og det er den konstante nedprioriteringen som også ødelegger rekrutteringen. Kvinnesykling er ikke attraktivt nok for unge jenter. Det er så klart et internasjonalt problem òg, men i et land som Norge bør man kunne stille spørsmål ved hvorfor vi ikke kan gå foran som et godt eksempel.