– Det er som å gå uten klær. Det er mulig å gå fort med denne, sa Marit Bjørgen nylig om den fjærlette VM-dressen som skulle gi langrennsløperne suksess i Lahti.
Men på dagens fellesstart med skibytte valgte halve laget å bruke den gamle landslagsdressen. Bare Marit Bjørgen, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Finn-Hågen Krogh brukte den nye.
Da Maiken Caspersen Falla tok VM-gull på torsdagens sprint, gikk også hun med skidressen som nordmennene har brukt i verdenscupen tidligere i sesongen.
– Ikke noe feil med den
Sjur Røthe sier til NRK at dressen de har brukt tidligere er helt rå, mens den nye er litt ubehagelig.
– Det er ikke noe feil med den. Fra brystet og ned er det den beste skidressen jeg har hatt på meg. Det et par småjusteringer rundt halsen jeg synes er litt ubehagelig. Da valgte jeg å gå med den dressen vi har brukt tidligere, som er helt rå, sier Røthe.
– Burde man ikke testet den nye før VM?
– For all del. Og jeg prøvde den også. Jeg brukte den på hver trening og har gjort justeringer, men det er små detaljer. Man må bruke den man synes er best selv, fortsetter han.
– Det siste vi bruker energi på
Landslagssjef Vidar Løfshus forteller at de har jobbet med den nye dressen lenge, men mener det handler om små tilpasninger som ikke passer for alle.
– Hvorfor går ikke alle med VM-dressen?
– Nei, det har med tilpasning å gjøre. Det er små detaljer. Dæhlie har jobbet veldig bra med den dressen. Den passer veldig bra for noen, og ikke så bra for andre.
– Begynte dere med tilpasningen litt seint, da?
– Nei, det vil jeg ikke si. Vi har jobbet med den dressen lenge. De som går med den sier det er en helt rå dress, så vi får det nok på plass ganske fort. Det er fantastisk teknologi som skal hjelpe oss med å ta mange gull fremover, svarer Løfshus, som ikke synes det er irriterende at flere vraker VM-dressen.
– Nei ... Det er marginer. Folk må gå med tøy som passer og som er komfortabelt. Sånn er det nå. Det er det siste vi bruker energi på.
Langrennsløperne er testpiloter
Øystein Bråta er nordisk direktør i Active Brands, som har produsert superdressen. Han har ikke noe eksakt beløp på hvor mye det har kostet å utvikle dressen.
Dressen er en del av et innovasjonsprogram, og erfaringene skal være med videre i utviklingen av langrennsdressen som skal brukes i OL.
– Vi må hele tiden ligge i forkant av utviklingen for at det norske landslaget skal ha det aller beste utstyret når de stiller til start, sier Bråta.
– Da vi lanserte denne nye dressen var vi klar over at vi strakk strikken litt langt på innovasjon for en skidress. Vi bruker ofte langrennsløperne som testpiloter, fortsetter han.
Laget har også en syerske i Lahti som kan hjelpe utøverne med å få dressen tilpasset.
– Løperne bestemmer selv om de ønsker å bruke den nye eller gamle dressen. Det valget er helt opp til dem.