Over 100 utøvere dopingtatt etter retesting av OL-prøver

10. august 2012. Olympiastadion i London.

Åtte lag står klare på startstreken. Øvelsen er kvinnenes finale på 4x400 meter stafett. Storfavoritt USA skal løpe i bane sju. Første jamaicanske kvinne står klar i bane seks, mens Julija Gusjtsjina skal løpe første etappe for Russland i bane fem.

Startskuddet går, og Russland får en dårlig start. Gusjtsjina veksler som nummer fem – langt bak USA etter bare 400 meter.

Men på andre etappe har Russland Antonina Krivosjapka.

• Se oversikt over alle utøvere som er tatt etter retesting av prøver fra OL i Beijing og London nederst i saken!

Hun løper fort. Så fort at NRKs ekspert Vebjørn Rodal skvetter der han sitter på tribunen for å kommentere løpet.

– Hun var blant dem som fremsto svært god der og da. Mistenkelig god, sier Rodal i dag.

Krivosjapka løper så bra at hun nesten tar igjen den amerikanske jenta. Russland tar til slutt sølvet, bak USA og foran Jamaica.

Men i dag, fem år etter konkurransen, står det ikke oppført noen sølvvinner i dette løpet.

Russland er strøket fra den internasjonale olympiske komités (IOCs) medaljestatistikk.

18. april i år kom nemlig sannheten for en dag. Antonina Krivosjapkas' prøver fra mesterskapet var blitt retestet. Hun var dopet.

– Jeg både ante det og så det, sier Rodal.

Nye positive prøver «nesten hver uke»

Det siste halvannet året har det rørt seg i idretten. Den ene dopingsaken etter den andre er blitt rullet opp.

Nesten hver eneste uke kommer det nye pressemeldinger om idrettsutøvere som er blitt tatt for doping - i mesterskap som for lengst er over. Det er blitt så mange positive dopingprøver at de fleste avsløringene nå bare blir notiser i avisene.

Men når man legger sammen tallene, slik NRK har gjort i denne artikkelen, blir det tydelig hvor omfattende juksingen i OL har vært. Omfanget av doping er svimlende.

Stadig kommer det nye avsløringer. Senest i april ble det lagt til to nye navn på lista over dopingtatte utøvere.

Det hele startet i august 2015.

Da satte den internasjonale olympiske komité (IOC), det internasjonale antidopingbyråret (WADA) og de internasjonale særforbundene i gang en omfattende prosess med retesting av gamle prøver.

Metodene for dopinganalyse var blitt bedre, og man så at man kunne få frem resultater som tidligere ikke har latt seg avsløre.

Nå, ett år og åtte måneder senere, er over 100 utøvere tatt i doping etter retesting av prøver fra OL i Beijing 2008 og OL i London 2012. Antonina Krivosjapka er bare en av veldig, veldig mange.

110 utøvere er tatt. De tok 63 medaljer. 15 tok gull.

De dopingdømte kommer fra 19 nasjoner: Russland, Hviterussland, Bahrain, Kroatia, Tyrkia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Moldova, Ukraina, Georgia, Usbekistan, Jamaica, Kina, Hellas, Spania, Cuba, Tyskland og Qatar.

Lista inneholder utøvere fra åtte ulike idretter: Friidrett, boksing, sykling, moderne femkamp, svømming, vektløftning og bryting. Idrettene som har klart flest representanter på lista er friidrett og vektløftning; 48 friidrettsutøvere og 48 vektløftere.

Dette handler med andre ord ikke bare om russisk friidrett.

Nye metoder gir framgang

Vi befinner oss i et fryserom på Aker sykehus. Det er halvmørk og iskaldt, termometeret viser minus 20 grader. Langs veggene er det hyller fylt med brune pappesker som rommer små glass med dopingprøver. De oppbevares her før de blir tatt fram og analysert.

På samme måte fryses dopingprøvene fra OL ned ved laboratoriet i Lausanne i Sveits. 1500 prøver er hittil hentet ut fra fryseren og analysert på nytt. 111 av dem har som sagt vært positive.

Seksjonsleder ved Norges laboratorium for dopinganalyse, Yvette Dehnes, viser oss et instrument som analyserer dopingprøver. Det ser ut som en maskin der bitte små glassflasker hentes fra et brett og plasseres på et hjul som roterer.

En nål stikkes ned gjennom lokket på hvert glass. Dette er en del av prosessen der det testes for blant annet anabole steroider.

– Dagens instrumenter mer sensitive, så de klarer å påvise lavere konsentrasjoner enn det forrige generasjons instrumenter kunne, sier Dehnes til NRK.

– Hva er det med analysemetodene som har blitt bedre siden Beijing?

– Når det gjelder doping med anabole steroider, kjenner vi i dag til noen nedbrytningsstoffer, såkalte langtidsmetabolitter, som kan påvises i mye lengre tid etter inntak av det forbudte stoffet, enn de stoffene vi kjente til og testet for under OL i Beijing i 2008 og Vancouver i 2010.

Å konkurrere mot dopede utøvere

– Dette viser at ingen kan være trygge. Den advarselen vi sender ut nå er at «om vi ikke tar deg under OL», skal vi ta deg senere, har IOCs visepresident John Coats tidligere sagt om innføringen av retesting.

Formålet er å «skremme» utøvere til å ikke dope seg.

Antidopingjegerne har alltid slitt med at mange av de som vil dope seg, er mange steg foran. Det tar tid å utvikle metoder for å avsløre doping, og de som vil bruke doping har dermed hatt fordelen av at enkelte midler ikke viser igjen på tester.

Dette smutthullet krymper nå.

En som er sjeleglad for dét, er norske Trond Nymark. Den tidligere kappgjengeren har opplevd å bli verdensmester - syv år på overtid. I VM i 2009 ble han nummer to, men i ettertid ble den opprinnelige verdensmesteren Sergej Kirdjapkin diskvalifisert for doping.

– Dette viser at de endelig har begynt å ta tak i et problem som åpenbart har vært der en stund, sier Nymark når NRK forteller han om omfanget av dopingtatte utøvere fra 2008 og 2012.

Han vet hvordan det er å konkurrere mot dopede utøvere. Men han ville ikke tenke på det så lenge han var aktiv. Da vet han ikke om han hadde klart å fortsette, forteller han.

– Jeg er egentlig litt glad dette ikke kom opp da. Hadde jeg visst at jeg var i et felt omgitt av dopere, tror jeg det ville vært vanskelig å holde motivasjonen oppe.

Han er glad for at idretten nå er i ferd med å få grep om dopingsituasjonen.

– Bedre sent enn aldri. Det er mye bedre for meg å vite at jeg var best i verden enn å gå rundt og lure på om jeg skulle ha vært det.

Også tidligere spydkaster Andreas Thorkildsen vet hvordan det er å konkurrere mot utøvere som ikke er rene. Han er faktisk eneste nordmann som har konkurrert i OL mot en av utøverne på lista. Ukrainske Oleksandr Pjatnytsia fra Ukraina tok sølv under OL i London, en medalje som nå er slettet fra IOCs medaljestatistikk. Thorkildsen ble nummer seks.

Han var ikke overrasket da det ble offentliggjort at sølvvinneren var dopet i London.

– Det er absolutt ikke overraskende, og noe jeg egentlig har visst hele veien. men det er bra det blir ordnet opp til slutt, sa han til Aftenposten under OL i Rio.

– Det er lov å la seg sjokkere

Frem til nå har det først og fremst vært anabole steroider IOC har konsentrert seg om. På dette området har antidoping-metodene utviklet seg.

IOC har drevet en målrettet retesting basert på mistanke, og i første omgang prioritert østeuropeiske utøvere og vekløftning.

I det norske vektløftermiljøet har det høye antallet positive dopingprøver naturlig nok vakt oppsikt.

– Det er forferdelig trist, og det sier litt om kulturen i de nasjonene som jukser. Det har antakelig påvirket idretten vår i andre nasjoner, for når man ser man ikke har en sjanse til å nå opp vil det ikke være gøy å holde på, sier Trygve Duun, visepresident i Norges Vektløfterforbund og det europeiske vektløfterforbundet

– Føler man seg lurt?

– Man gjør jo det. Vi har skjønt at det har vært doping i mange år, men når det blir stadfestet er det lov å la seg sjokkere, sier han.

Det haster med nye metoder

Foreløpig lar det vente på seg med avsløringer fra idretter der man vil ha mer fordel av for eksempel EPO - som blant annet gir bedre utholdenhet.

Her henger dopingjegerne mer etter. IOC jobber på spreng med å utvikle bedre metoder for å avsløre stoffet - men de har dårlig tid.

Foreldelsesfristen for retesting er nemlig ti år. Skal man skal rekke å ta utøvere fra OL i Beijing, må man gjøre det før 2018 er omme.

– Steroider er jo relativt enkelt å avdekke. EPO har et mindre vindu for avsløring. Det er mer komplisert, men det kan tenkes at det er mørketall ute og går, sier Rune Andersen.

Han er spesialrådgiver i Antidoping Norge, tidligere Antidopingsjef og leder det internasjonale friidrettsforbundets (IAAFs) inspeksjonskomité som skal passe på russernes opprydning i friidretten.

Han håper arbeidet som gjøres nå kan føre til at færre våger å dope seg.

– Jeg tror det har stor avskrekkende effekt at utøvere vet at det jeg tar nå, og kan komme unna med nå, kommer de ikke nødvendigvis unna med om to, fem, sju eller ti år. De kan fortsatt bli tatt med buksene nede, og fratatt både medalje, heder og ære, fortsetter Andersen.

En kamp mot klokka

Nå gjenstår det å se om tallet fortsetter å øke når WADA utvikler nye metoder for analysering av andre stoffer, og om man rekker kampen mot klokka og foreldelsesfristene for Beijing-OL.

Spørsmålet er også hva avsløringene vil ha å si for idretten. Når man ser hvor mange som har jukset, hvordan skal man da stole på dagens idrettsutøvere og prestasjonene deres?

Nymark velger å holde på troen om en ren idrett, til tross for alt han selv har opplevd.

– Jeg kan ikke tillate meg noe annet, sier han, før han utdyper:

– Innerst inne må vi velge å tro på at idretten skal bli ren, selv om det alltid vil være noen som jukser. Ellers mister idretten hele det fundamentet den er bygget på. Det er glede over store prestasjoner. Og glede over konkurransen. En ærlig konkurranse.