På Landsskytterstevnet i Evje for to uker siden stod menn og kvinner side om side på skytebanen.
Rasmus Løberg ble kåret til skytterkonge, ett lite poeng foran 20 år gamle Linn Christine Vatland. På ungdomskongelaget var det tre kvinner som toppet lista.
– Jentene skyter akkurat like bra som gutta og i mange tilfeller bedre. Jeg synes også det er en tendens til at jentene ofte er enda tøffere, og takler presset bedre enn gutta i mange tilfeller, forteller landslagstrener Espen Berg-Knutsen.
I Norge er det helt naturlig for skyttere å konkurrere på tvers av kjønnene. Men internasjonalt er det ikke slik. De siste årene har det vært separate konkurranser i verdenscup, EM, VM og OL.
– Det er veldig spesielt at ikke de kan konkurrere sammen når du ser nivået damene har. Det er ingen fysisk forskjell der. Det eneste er på stående skyting, der har kvinner faktisk en liten fordel ved at de gjerne har litt bredere hofter enn menn, sier NRKs skyteekspert, Ola Lunde.
Endret reglene da kvinne vant OL-gull
Slik har det ikke alltid vært. Fra OL i 1968, og frem til den kinesiske kvinnen Zhang Shan vant gull i øvelsen skeet i 1992, var mange av de olympiske skyteøvelsene åpne for begge kjønn. Etter at Shan vant, ble det bestemt at kvinnene skulle skyte færre skudd enn mennene, og at de dermed måtte konkurrere i egne kvinneklasser.
Selv om de olympiske øvelsene i dag er identiske, er de fremdeles delt inn etter kjønn. Det samme gjelder i verdenscup og andre internasjonale mesterskap.
– Det virker jo som om de som styrer ikke vil at damene skal vinne over herrene. Kanskje ikke utøverne selv, men det internasjonale styret, sier Lunde.
Det internasjonale skyteforbundet (ISSF) vil ikke kommentere Lundes kommentar direkte, men sier følgende om kjønnsdelingen i skyting:
– Vår agenda for OL i 2020 er å stimulere likestilling. Så i de fleste av de moderne olympiske idrettene, som friidrett, svømming, gymnastikk, skyting, bueskyting, bryting osv., er det konkurranser for menn, kvinner og blandede konkurranser. Det samme gjelder vinteridrettene som er så populære i Norge.
I skyting er det lagøvelser der menn og kvinner konkurrerer sammen, men ingen individuelle øvelser som ikke er kjønnsdelte.
– Har med religion og politikk å gjøre
Landslagstrener Berg-Knutsen skulle gjerne sett at menn og kvinner konkurrerte mot hverandre også internasjonalt. Han tror at skyting kunne blitt mer populært og fått større oppmerksomhet i mediene om det ikke var kjønnsdelt.
– Men dette har nok med religion og politikk å gjøre. Det kan være litt vanskelig i en del land, og disse aspektene må man ha respekt for. Men etter mitt syn er det ikke noe i veien for at de konkurrerer mot hverandre.
ISSF vil ikke kommentere om det ligger politikk eller religion bak beslutningen om kjønnsdelte skytekonkurranser.
– Kunne hamlet opp med gutta
OL-øvelsen 10 meter luftrifle er den øvelsen flest skyttere på verdensbasis satser på, ifølge Ola Lunde. I denne øvelsen er det to kvinnelige verdensrekordholdere som har høyere poengsum enn noen mannlige skyttere. Ruozhu Zhao fra Kina har verdensrekorden på kvalifisering, Apurvi Chandela fra India har verdensrekorden på finale.
I en annen OL-øvelse, helmatch 50 meter, har norske Jenny Stene verdensrekorden for kvinner på kvalifisering. Hun skjøt 1185 poeng i München i mai. Det er to knappe poeng bak verdensrekorden for herrer.
Stene påpeker at om kvinner og menn konkurrerte sammen i skyting, ville det jo vært flere om topplasseringene og trangere nåløye. Likevel skulle hun gjerne skutt mot mennene i et OL.
– Da hadde det vært enda større å ta et OL-gull. Jeg tror vi kunne hamlet opp med gutta, sier 21-åringen.
Hun synes at kvinner ofte skyter bedre enn menn i finaler, selv om det gjerne er flere menn i en blandet finale, for eksempel på Landsskytterstevnet.
– Det hadde vært kult om det var blandet i OL også, men jeg tror ikke det kommer til å skje i nærmeste fremtid.