– Vi har nådd målene våre. Det har vært masse glede. Men det har også vært skuffelse og spenning i gangene blant folk som ikke har fått gått de distansene de har ønsket, så det har inneholdt alt for meg, sier Løfshus til NRK.
Løfshus utdyper ikke hvem som har vært mest spent og skuffet. Men OL har bydd på en rekke uttak som kan anses som kontroversielle:
- Hans Christer Holund fikk ikke gå stafetten til tross for individuell bronse. I stedet fikk Didrik Tønseth tillit. Tønseth gikk ikke andre løp i OL.
- Astrid Uhrenholdt Jacobsen fikk bare gå ett løp i hele OL, stafetten.
- Simen Hegstad Krüger ble verken tatt ut til lagsprint eller femmil, selv om han sto med to gull og et sølv på tre løp.
- Heidi Weng, som vant Tour de Ski og leder verdenscupen, ble vraket fra stafettlaget.
- Finn-Hågen Krogh, som før sesongen var utpekt som stafettankermann, gikk ikke å verken stafett eller lagsprint.
TØFFE VALG: Vidar Løfshus omkranset av spente løpere som lurte på hvilke løp de skulle få gå. Fra venstre: Niklas Dyrhaug, Finn-Hågen Krogh, Ingvild Flugstad Østberg, Eirik Brandsdal og Didrik Tønseth.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix– Vi bruker mye skjønn
Den som har reagert sterkest utad er Hans Christer Holund. Etter lørdagens femmil innrømte han overfor NRK at han ikke har lagt stafettvrakingen bak seg.
– Det er ikke så veldig lett å forstå magefølelse. Det kan bety mye, sa Holund og etterlyste klarere uttakskriterier.
Det har Løfshus bare delvis forståelse for:
– Vi tar ut 20 utøvere som er overkvalifisert til det meste. Vi bruker mye tid på det i forberedelsesfasen, og så vet vi at når vi kommer til mesterskapene så smeller det, og folk klarer ikke å være rasjonelle. Det er ikke noe nytt.
– Klarer dere som gjør uttakene å være rasjonelle?
– Nei, det gjør vi ikke, for vi bruker mye skjønn og «gut feeling» mange ganger, så det er ikke gode forklaringer hele tida.
– Skjønner du at Holund synes det er vanskelig å forstå at han blir satt ut av stafettlaget på magefølelse?
– Nei, men vi har hele tiden begrunnelser. Og så sier vi før vi drar hit at det er jo alltid det lille skjønnet som gjør at vi til slutt velger den ene foran den andre. Det er ikke alltid rasjonelle forklaringer, sier Løfshus.
– Min verste oppgave
Han innrømmer at å velge og vrake ikke nødvendigvis er hyggelig.
– Min verste oppgave som leder er å være med på de møtene der vi skuffer utøvere. Sånn blir det i framtida også, konstaterer Løfshus.
Uttakene har i hvert fall vært gode nok til å sikre 14 norske langrennsmedaljer, hvorav halvparten av edleste valør.
Løfshus er ikke i tvil om at det er det sportslige høydepunktet i hans tid som landslagssjef.
– En ting er å levere i VM, men OL er noe helt annet. Det er en helt annen ramme og et helt annet press. Det vi har vært igjennom i de to siste årene har satt langrenn i et helt annet lys, og folk har pepret oss med både det ene og det andre. Vi kjenner det på kroppen, og når vi setter høye mål, blir det litt ekstra å nå de målsettingene, fastslår Vidar Løfshus.
