– Det som er urovekkende på kvinnesiden er at det har blitt lenger opp til de beste og opp til verdenseliten, sier Øyvind Sandbakk, som la frem rapporten i Oslo lørdag morgen.
– Norsk toppidrett har vært elendig på kvinnesiden. Vi har ikke vært like gode på kvinnesiden. Det er mange medaljer å hente der, fortsetter han.
GULL: Therese Johaug var den eneste kvinnelige norske langrennsløperen som lyktes sist vinter.
Foto: Fredrik Varfjell / NTBDen norske kvinnesvikten bak Johaug skapte stor diskusjon sist vinter. Resultatene hadde stupt over tid og OL ble en fiasko for alle andre enn Therese Johaug. Nå er skidronningen borte i likhet med en rekke andre profiler.
Men svikten i norsk kvinnelangrenn har det vært advart mot i flere år, også før den ble åpenbar på landslaget. For det har ikke kommet opp nye yngre stjerner i norsk kvinnelangrenn på lang tid.
I rapporten har et utvalg, ledet av Sandbakk, kommet med anbefalinger om hvordan norsk kvinnelangrenn kan utvikles. Sandbakk pekte på flere ting Skiforbundet må ta tak i, som blant annet:
Ansettelse av en fagsjef/sportssjef.
Videreutvikling av landslagsmodellen – tettere oppfølgning i regionale treningsfellesskapet og møteplasser for faglig samhandling/kunnskapsdeling.
Strategi for økt mangfold av kjønn, lokalisering og kompetanseprofiler i fremtidenes trener- og lederteam.
Helhetlig og langsiktig plan for forebyggende helsearbeid på ulike utviklingstrinn.
– Det er ikke krise, men med Maiken (Caspersen Falla) og Therese (Johaug) borte skal man ikke bli overrasket om det blir et krevende år resultatmessig på kvinnesiden, sier Sandbakk.
Sandbakk har ledet arbeidet med rapporten om kvinnesvikten siden i våres. Han har vært tett på norsk langrenn gjennom årrekke blant annet gjennom Olympiatoppen og som leder for Senter for toppidrettsforskning ved NTNU.
– Realiteten på kvinnelangrenn at det har vært nedgang på distanse, og en nedgang på sprint. Man står over en utfordring da. Vi kan ikke forvente at dette kommer opp utøvere som tar over, sier Sandbakk og peker på profiler som har lagt opp de siste årene.
Arbeidet ble igangsatt på oppdrag fra langrennskomitéen i Skiforbundet. Rundt 60 personer har blitt intervjuet i rapporten. Therese Johaug, Guro Strøm Solli, Berit Mogstad, Bente Skari, Frank Heggebø, Sindre Bergan, Thomas Losnegaard og Espen Bjervig har også sittet i utvalget.
Stopp for ti år siden
Gjennom 2010-tallet hadde norsk langrenn en historisk opptur, samtidig som det etter hvert ikke kom opp nye stjerner bak de etablerte løperne. Nedturen slo ut i full blomst bak Therese Johaug, spesielt sist vinter.
Da var beste prestasjon i OL utenom Johaugs tre gull 8.-plassen i sprint til Maiken Caspersen Falla. Det ble heller ingen medaljer i stafettene.
Mange løpere var langt nede på resultatlistene. Samtidig er det blitt pekt på en systemsvikt over tid.
Det har også vist seg at den gylne generasjon i norsk langrenn stoppet opp etter Heidi Weng (31) og Ragnhild Haga (31). De hadde suksess som siste års juniorer samme år som VM ble arrangert i Holmenkollen i 2011. Selv om Norge etter dette har flere gull enn Sverige i junior-VM, er det blitt full stopp for nye stjerner.
Sandbakk mener at utfordringene ikke bare gjelder for langrenn.
– På kvinnesiden siden 90-tallet så har vi vært for dårlig. Det er et vedvarende problem og et økende problem i norsk toppidrett, mener Sandbakk.
Systematisk svikt
En gjennomgang i Aftenposten i fjor av 300 renn over det siste tiåret viste at Norges problem har blitt enormt målt mot Sverige. Norske løpere som fortsatt var under 30 år hadde tatt til sammen fire pallplasser det siste tiåret. For svenske løpere under 30 år var uttellingen 126 pallplasser i samme tidsrom. Samtidig har det også vært få løpere med mange topp 10-plasseringer.
Det fikk tidligere landslagssjef Vidar Løfshus til å peke på flere forhold som var for dårlige for å ta vare på yngre løpere, gjennom de 13 årene han jobbet med landslaget. Han var selvkritisk og mente tallene var forferdelige.
- Systemer for rapportering har vært dårlige.
- Presset på å prestere går utover rekrutteringen.
- Pengebruken på de unge talentene ble for liten.
- Tålmodigheten med unge løpere på lag har vært dårlig.
- Diskusjonen om arbeidskrav for de unge løperne har vært fraværende.
Tidligere landslagssjef Vidar Løfshus sammen med nåværende langrennssjef Espen Bjervig.
Foto: Anders Skjerdingstad / NRKInnrømmelsen av slett arbeid med kvinnene var noe han også fastslo over NRK rett før han gikk av som landslagssjef i 2019.
– Jeg synes vi i Norge har gjort en for dårlig jobb med de nest beste jentene. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har heist flagg i mange år, men vi har gjort en slett jobb, sa Vidar Løfshus.
Ser flere årsaker
Tidligere denne uken påpekte Anne Kjersti Kalvå svikten i jobbingen med de nest beste utøverne. Selv ble hun landslagsløper i godt voksen alder.
– Jeg føler jeg har gjort mye på egen hånd og at all kompetansen og hjelpen som ligger i skimiljøet i Norge ikke har blitt brukt godt nok til å få opp oss nest beste, sa Kalvå til NRK.
Therese Johaug har varslet at hun skal gi en ærlig dom av prestasjonskulturen på landslaget de siste årene i boken om hennes liv. Den utgis i slutten av oktober.
Johaug har også vært involvert i arbeidet med evalueringsrapporten. Hun har sett årsaker til svikten.
– Det er veldig sammensatt. det kan jeg si. For å skape en god prestasjonskultur må alle bidra, alt fra utøvere, til trenere, til ledere, til alt. Så må vi nå gå inn og se på hva som er blitt gjort og hva som må gjøres i fremtiden for å bygge det opp. Jeg sitter inne med masse kunnskap som jeg har lyst til å dele, sa Johaug til NRK i høst.
