– Jeg synes vi i Norge har gjort en for dårlig jobb med de nest beste jentene. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har heist flagg i mange år, men vi har gjort en slett jobb, sier Vidar Løfshus.
Det skjer altså mens Ingvild Flugstad Østberg feirer sammenlagtseier i verdenscupen totalt og Therese Johaug feirer sammenlagtseier i distansecupen, sammen med jublende landslagsvenninner.
Therese Johaug og Maiken Caspersen Falla sørget dessuten for at Norge vant alle de individuelle gullmedaljene i kvinnelangrenn under VM i Seefeld, mens Ingvild Flugstad Østberg reiste hjem med fem medaljer på fem løp.
Men det var Sverige som vant begge lagkonkurransene i Seefeld, og juniorjenta Frida Karlsson reiste hjem med tre medaljer og framstår som den neste storløperen på kvinnesiden.
Verdenscupfinalen i Quebec ble vunnet av Stina Nilsson, og Sverige hadde seks kvinner blant de ti beste.
DOMINERER: Jonna Sundling, Stina Nilsson og Maja Dahlqvist sikret svensk trippel på fredagens sprint i Quebec.
Foto: Dustin Satloff / AFP– Sverige bedre enn oss
– Vi har noen gode juniorer vi også, men vi har en jobb å gjøre, for akkurat nå er Sverige bedre på de nest beste enn oss, konstaterer Løfshus.
– Hvor mye er ditt ansvar?
– Det har hvilt på meg. Men det er Ski-Norge som må gjøre løftet, og vi har ikke klart det. Jeg er usikker på hvorfor. Det siste året har vi begynt å jobbe litt med det og hatt en del møter på det, og vi må garantert komme med tiltak. Og så er det ingen tvil om at det er mange jenter hjemme i Norge som må skru opp noen knepp på treninga.
Løfshus synes det er vanskelig å peke på om svikten ligger på klubb-, krets- eller forbundsnivå.
– Hvor må jobben gjøres, i klubb, kretser eller forbund, hva er juniorlandslagets rolle?
– Man må se på hele verdikjeden for å finne ut hvor vi feiler, men de jentene som har kommet de siste årene, har ikke hatt den fysiske kapasiteten til å hevde seg internasjonalt. Da har vi gjort et eller annet feil, fastslår Løfshus.
For dårlig tatt vare på
Han erkjenner at talenter ikke er fulgt godt nok opp.
– Det har falt en del jenter igjennom systemet som faktisk har vært store talenter, som vi ikke har evnet å ta godt nok vare på. Når vi har noen små gullklumper, må vi ta enda bedre vare på det, sier Løfshus.
– Hvis det er noe jeg skal innrømme at jeg har gjort en for dårlig jobb på, så er det rekruttering på damesida, sier den avtroppende landslagssjefen.
Foreløpig er det åpenbart ingen krise. Norge har kvinner som kommer til å forsyne seg fra premiebordet de nærmeste sesongene. Og Kristine Stavås Skistad og Helen Marie Fossesholm er juniorer som allerede har vist at de har de som skal til for å ta steget.
Men mange årskull er allerede tapt. Derfor deler flere av dagens stjerner bekymringen Løfshus gir uttrykk for.
– Du ser jo at svenskene har flere av de unge jentene som kommer opp enn det vi har, sier Ingvild Flugstad Østberg.
MISFORNØYD: Vidar Løfshus slutter som landslagssjef med en klar beskjed til langrennssjef Espen Bjervig om at noe må gjøres med rekrutteringen i norsk kvinnelangrenn.
Foto: Anders Skjerdingstad / NRK– Bekymringsverdig
– Vi har noen, vi også, som viser seg fram på enkelte anledninger. Men vi skal ikke sove i timen, og det er noen årganger som er litt tynne for vår del, erkjenner verdens beste langrennskvinne denne vinteren
– Det er bekymringsverdig at det ikke er flere, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen, som med sine 32 år er eldst på dagens elitelandslag.
Også da hun kom inn på landslaget i 2007, var det et aldersgap opp til generasjonen som besto av blant andre Marit Bjørgen, Vibeke Skofterud og Kristin Størmer Steira.
Da Jacobsen kom, rant det på med Therese Johaug, Marthe Kristoffersen, Maiken Caspersen Falla, Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng.
Det er vanskelig å få øye på en tilsvarende generasjon i øyeblikket.
– Det har vært mye snakk om sprint i år, men det er bedre påfyll på sprint enn distanse. Det tar litt lenger tid å bli bra på distanse, så jeg tror det kommer til å ta noen år før man får dekket gapet, sier Jacobsen.
Tror mange har mistet motet
– Hva tror du er årsaken?
– Jeg tror at den generasjonen som jeg var en start på har vært så sterke at det ikke har vært lett å få sjansen på verdenscup i en periode. Jeg vet ikke om det kan ha ført til at mange har mistet litt motet. Jeg tipper noe har med trening å gjøre og noe med å ha fokus på de viktige tingene, og ikke på masse rare detaljer, sier Jacobsen, som har tenkt på hva som kan gjøres.
– Jeg kunne ha tenkt meg at man kunne ha organisert alt på en måte hvor alle skiforbundets lag kunne være på samling samtidig og at man kunne legge til rette for mer fellesstrening der folk bor, også på tvers av lag, sier hun.
Jacobsen tror juniorer på kvinnesiden ofte er for beskjedne til å spørre om å få trene med det aller beste. 32-åringen mener at nettopp det er en nøkkel for å overføre kunnskap.
– Når vi skal prøve å sette ord på hva vi gjør som er bra, som har gjort at vi har vært gode, så er det vanskelig å gjøre det på annen måte enn å vise i praksis. De må se at det er tøft arbeid og at det handler om å ha rett fokus til riktig tid, men at det trenger ikke å være så beinseriøst og alvorlig hele tiden heller, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen.
