NRK-kilder: Klæbo ble irettesatt for dette bildet. Da fikk skistjernen nok.

Det får NRK opplyst gjennom en rekke samtaler den siste måneden med kilder involvert i og rundt prosessen, som førte til at Klæbo ikke skrev under utøveravtalen med skiforbundet før tirsdag denne uken.

Underskriften kom langt på overtid og cirka en måned etter fristen utløp.

Klæbo selv, og hans far og manager Haakon, har gjort det klokkeklart at de ikke har noe ønske om å kommentere NRKs opplysninger.

Privat eller landslagsutøver?

For å forstå litt mer om uenighetene som oppstår mellom utøvere og forbund når de er i privat setting og ikke, og i dette tilfellet mellom Klæbo og forbundet spesielt, må vi først skru tiden tilbake til like før årets påske.

I april, etter en lang sesong, tok Klæbo med kjæresten på ferie til Nord-Norge, ikke langt fra Tromsø. Her la de ut bilder fra en topptur der de gikk på randonee-ski.

På bildet har ikke Klæbo på seg noen av skiforbundets sponsorer og heller ikke forbundets bekledningsleverandør Dæhlie, merkevaren som eies av selskapet Active Brands. Klæbo benyttet da i stedet klær fra tur- og fritidstøyprodusenten Amundsen.

Under påskeferien uken etter hadde Klæbo-familien dratt til fjells. Klæbo gikk enkelte skiturer i oppkjørte løyper for kosens skyld på fjellet. Her hadde han på seg en nikkers fra Amundsen. Var han å regne som landslagsløper på dette bildet?

Skiforbundet og Active Brands, som blant annet eier merkevaren Dæhlie og er langrennslandslagets bekledningssponsor, mente i hvert fall dét og reagerte, ifølge NRKs opplysninger. De mente det var et brudd på bekledningsreglementet. Klæbo ble irettesatt for å ha lagt det ut.

Tente på alle plugger

NRK vet at det er praksis at forbundet videreformidler slike beskjeder til utøverne og ikke sponsorene, men har så langt ikke klart å bringe på det rene hvem som ga Klæbo beskjeden. Heller ikke dette ønsker Klæbo-leiren å kommentere.

– På generelt grunnlag og rent prinsipielt, kommenterer jeg aldri den interne dialogen med utøvere, sier langrennssjef Espen Bjervig til NRK.

– Jeg ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, skriver Øystein Bråta i Active Brands i en SMS til NRK.

Irettesettelsen gjorde at Klæbo følte det var nok. NRK vet at situasjonen var dråpen som fikk det til å renne over for skistjernen. Han var ikke på en vanlig trening eller i konkurranse da bildet ble tatt. 22-åringen anså ferieturen som privat setting.

Lest denne? Sundby med Klæbo-støtte: Avslører konflikter og oppgitt over manglende åpenhet

Saken fortsetter under bildet.

Flere situasjoner

Ikke minst: Det var heller ikke første gangen det oppstod en uenighet mellom forbundet, forbundssponsor og Klæbo, får NRK opplyst. Ifølge NRKs opplysninger har slike situasjoner oppstått flere ganger, ikke bare med Klæbo, men med flere utøvere gjennom de siste årene.

Utad i mediene har pappa og manager, Haakon Klæbo, tidligere forklart at uenigheten og grunnen til at utøveravtalen ikke var underskrevet før fristen, var at de ønsket å få klarhet i når ikke bare Klæbo selv, men også andre landslagsutøvere er privat og når de eier sine egne markedsrettigheter.

Eksemplet med Klæbos ferietur under årets påske er i så måte ett eksempel på hvor frustrasjonen ligger hos skistjernen og andre landslagsutøvere. Dermed drøyde forhandlingene mellom partene. Helt frem til tirsdag denne uken, cirka en måned på overtid.

Får stor støtte

Gjennom en rekke kildesamtaler med flere i landslagsmiljøet blir det også klart og tydelig at Klæbo har stor støtte for å utfordre Norges Skiforbund på å få klare og tydelige retningslinjer.

Flere har den siste måneden valgt å snakke om det i offentligheten. Martin Johnsrud Sundby har gjort det klart at dagens regelverk i hans øyne må endres og at det er noe skiforbundet må ta tak i. Kari Øyre Slind har, overfor Adresseavisen, uttalt at hun er glad Klæbo utfordrer forbundet og sagt at «det er viktig å tilpasse grensene i avtalene også etter løpernes behov».

Heidi Weng har sagt til NRK hun er enig med Klæbo, mens Astrid Uhrenholdt Jacobsen mener det er bra noen orker å ta den runden med forbundet fordi hun ser at det er et behov for det.

Therese Johaug har uttrykt forståelse for at Klæbo utfordrer skiforbundet, men sa også til NRK at «under hennes første år på landslaget, så var det ikke i nærheten av så bra som i dag» og at «de eldre på laget vet hvordan det var før, mens de yngre ikke vet hvordan det var».

Overfor NRK har imidlertid flere i landslagsmiljøet reagert på dette utsagnet all den tid Johaug som eneste aktiv i lang tid har stått og fortsatt står i en særstilling i norsk langrenn når det kommer til bekledning.

Risikerte bøter

Kathrine Harsem var på landslaget i 2018/2019, men ble ikke tatt ut på elitelag til kommende sesong.

På NRKs spørsmål om hun ifølge skiforbundet tidligere har brutt regelverket som landslagsløper, og om det kunne innebære bøter, svarer Harsem slik:

– Ja og ja. Jeg la ut et bilde av en dunjakke fra Haust (leverer mote-yttertøy), som jeg ikke var i nærheten av å tenke på var i konkurranse med Dæhlie. Jeg fikk beskjed om å fjerne det så fort som overhodet mulig. Jeg har også lagt ut bilder av andre og av meg, der jeg trener i Swix, uten å reklamere videre, og som er lagt ut av andre, og har blitt bedt om å fjerne det fort.

– Er det i dette bildet vanskelig å vite hva som er rett og galt i regelverket?

– Ja, akkurat den jakken er en fritidsjakke med pels til daglig bruk. Jeg visste overhodet ikke at det var i konflikt. Men jeg fjernet det fort og beklaget. Jeg synes bare det er rart at enkelte da kan legge ut bilder av det jeg heller vil se på som konkurrerende som ikke er blitt fjernet, sier Harsem.

Saken fortsetter under bildet.

Til 2014: Private klesavtaler var lov

For å forstå det litt større bildet, skrur vi tiden tilbake nok en gang. Nå til våren 2014. Swix har frem til dette tidspunktet levert trenings- og konkurranseutstyr til landslaget i en årrekke.

Den hadde en form for skille på når utøverne var privat og ikke.

Swix’ sponsorsjef, Bjørnar Myhren, forklarer til NRK at eliteutøverne kunne ha private klesavtaler under tiden Swix leverte konkurranse- og treningsbekledning til langrennslandslagene.

Myhren opplyser så at de samme reglene gjaldt da Active Brands fikk tilslaget på å være langrennslandslagenes bekledningsleverandør fra og med 2014.

Selskapet, gjennom merkevaren Dæhlie, ble altså ny bekledningssponsor fra og med 2014. Avtalen var langt bedre enn den forrige.

Enkelte kilder snakker om en dobling, eller tredobling, av kontantbeløpet fra Swix-perioden.

Kompensert femsifret beløp

Årene går. I 2017 utløser Active Brands opsjonen på å fortsette klesavtalen frem til 2022. Men noe skjer. Utøvernes klesregelverk blir strammet inn.

VG skriver at stjernene må droppe sine privatavtaler og begrunnelsen fra Norges Skiforbund er i hovedsak at den fornyede Active Brands-avtalen vil styrke klubbene i nasjonale renn.

Utøverne får nemlig ikke gå i tøy fra privat klesleverandør under langrennsåpningen på Beitostølen eller NM. De må velge mellom klubbdress eller landslagsbekledning. Bråta i Active Brands opplyser at det selskapet har kjøpt er rettigheten til sportstekstiler.

For å kutte hver eneste privatavtale fikk i hvert fall utøvere en kompensasjon på et femsifret beløp, får NRK opplyst. Et beløp flere omtaler som «svært lite», tatt i betraktning hva utøverne har av muligheter i sosiale medier i dag.

«Må være hundre prosent transparent»

En kilde med stor innsikt i hele perioden, med både Swix og Active Brands som bekledningssponsor, sier at dersom skiforbundet ønsket å beholde verdien på Active Brands-avtalen som løp fra 2014 og inn i en ny periode, så måtte de «gi mer».

– Jeg tror ikke Active Brands og merket Dæhlie håndhever avtalen på noe annet vis enn at de er opptatt av hva de har kjøpt rettighetene til. Men jeg tror utøverne har blitt dårlig informert, sier kilden, som videre får spørsmål om det er vanlig å dele kontraktsdetaljer med utøverne.

– Nei, ikke beløpet. Men det sponsoren kjøper retten på, det må man være hundre prosent transparent på. Det ser ut til å være klare misforståelser rundt det som er solgt og det utøverne vet om, sier kilden.

Saken fortsetter under bildet.

– Opplever god dialog og åpen kommunikasjon

NRK intervjuet langrennssjef Espen Bjervig i forbindelse med at Klæbo endelig skrev under utøveravtalen denne uken.

– Flere utøvere har gitt sin støtte til Klæbo i at det må være klare retningslinjer for når man er privat og ikke, hvordan opplever du det?

– Hvordan enkeltutøvere opplever det, det må de svare for. Men jeg opplever utøverne som ressurser, og at vi har god dialog og åpen kommunikasjon i løpergruppen. Og fra dem tett kommunikasjon opp mot meg og markedsavdelingen. Jeg føler ikke at det er noe prekært behov der. Men som jeg har sagt før, vi lever i en tid der ting endrer seg fort. Vi må sørge for at vi klarer å tilpasse oss dagens samfunn. Det gjelder alt fra arrangement, utøvere, klubber og hele dynamikken rundt skisporten, sier Bjervig – og får deretter spørsmål om hendelsen med Kathrine Harsem stemmer og hvorfor det ikke er lov.

– Jeg sitter ikke så konkret på de enkeltsakene. Men hvis hun har opplevd det på den måten, så stemmer det sikkert at hun har opplevd det sånn.

– Positive og negative sider

– Hvorfor har det blitt slik at utøvere opplever det som vanskelig å vite hva retningslinjene er?

– Det vil selvfølgelig alltid være ting man ikke er enige om når det er 55 utøvere på landslaget. Og jeg synes ærlig og oppriktig at vi har en veldig god dialog om når man ikke er enige om ting og tar en prat om det. Med så mange mennesker involvert, og så stort press som det er rundt langrenn, så er det viktig at man håndterer det man ikke er enige om.

– Har dette noe med avtalene dere inngår på vegne av utøverne?

– Langrenn er en stor sport med en stor sponsorfamilie. Og vi har bygget opp et system der forbundet tar ansvar for utøverne hele året. Det er klart, da kan det dukke opp situasjoner hvor man kunne ønske seg mer frihet. Det er positive og negative sider rundt det.

Saken fortsetter under bildet.

– Hvordan opplever sponsorene deres det?

– Vi har en god og jevnlig dialog med våre samarbeidspartnere, det opplever vi er gjensidig. Det er en stor og tett sponsorfamilie der det har vært lite utskiftninger. De har lang erfaring med hvordan det er å være samarbeidspartner med oss.

– Hva skjedde inn i en ny periode med Active Brands da de utløste opsjonen og sikret seg en ny avtaleperiode fra og med 2018?

– Jeg kan ikke uttale meg om enkeltavtaler.

– Og hvilke bransjekategorier er det Active Brands eier?

– Som sagt, innholdet i enkeltavtaler kan jeg ikke uttale meg om. Men utøvere og de som er berørt av dette, har informasjon om hvordan denne avtalen påvirker dem.

– Det er utøverne hundre prosent klar over?

– Vi er i hvert fall tilgjengelig hvis noen er usikre. Det er bare å ta kontakt. Jeg tror de fleste har rimelig med oversikt, sier Bjervig, som til tross for det han kaller en god og konstruktiv dialog med Klæbo-leiren innrømmer at han er glad avtalen er skrevet under og at partene kan sette strek.