NRK-funn avslører forskjellsbehandling i barneidretten: – Helt uakseptabelt

Dagens kvinnelige toppidrettsutøvere fikk dårligere vilkår på veien til eliten enn sine mannlige kolleger. Ada Hegerberg (25) etterlyser likestilling, og hun får støtte av idrettspresidenten.

Ada Hegerberg i Lyon

KJEMPER: Ada Hegerberg opplever at dagens unge jenter ikke får samme kvalitet i treningsopplegget som unge gutter.

Foto: Privat

– Det handler rett og slett om å begynne å gi jenter kompetanse, og å bli tatt seriøst, slik at de også begynner å trene med kvalitet. Trene enda hardere, være mer utenfor komfortsonen, slik at kvaliteten er på et helt annet sted om 20 år, når de jentene her har blitt tatt seriøst, noe som ikke har skjedd med de tidligere generasjonene.

Det sier en tydelig engasjert Ada Hegerberg, og Gullballen-vinneren får støtte av helt ferske tall.

En undersøkelse NRK har gjort blant dagens toppidrettsutøvere viser nemlig at det er store forskjeller på kvinnelige og mannlige sportsprofilers vei til toppen. Tendensen er at opplegget for gutter er mer profesjonelt allerede fra barneskolealder.

  • 27,5 prosent av herrene fikk betalt trener før de fylte 13 år. Det tilsvarende tallet for kvinner er 15,8 prosent.
  • 15 prosent av herrene startet med videoanalyse av treninger før de fylte 13 år. Det tilsvarende tallet for kvinner er 8,8 prosent.
  • 13,8 prosent av herrene startet med videoanalyse av konkurranser før fylte 13 år. Det tilsvarende tallet for kvinner er 5,3.
  • 7,5 prosent av herrene startet med definerte sesongoppkjøringer før de fylte 13 år. Det tilsvarende tallet for kvinner er 3,5 prosent.

– Skal være enkelt å gi samme tilbud

Hegerberg er klar på at det ikke bør være kommersielle krefter som rår såpass tidlig, og at gutter og jenter bør få samme muligheter i barneårene.

Ada Hegerberg som barn

UNG OG LOVENDE: Ada Hegerberg i aksjon som barn. Nå håper hun at dagens barn kan få like muligheter, uavhengig av kjønn.

Foto: Privat

– Da skal det være enkelt å gi samme tilbud. Det er nødt til å komme fra klubb, det er nødt til å komme fra krets, og det er nødt til å komme fra forbund. Og det må være en god sirkel der som samarbeider for at jenter også blir tatt seriøst, påpeker Lyon-spilleren.

Hun presiserer at hun ikke har god nok oversikt til å uttale seg om norsk idrett generelt, men at hun snakker om unge jenter som vokser opp med et ønske om å spille fotball.

– Får dem de beste treningstidene, sånn som gutter får? Klarer vi å gi dem best mulig kompetanse? Klarer vi å ta dem seriøst? Det tror ikke jeg er godt nok den dag i dag. Lyon har et akademi for gutter som de har hatt i veldig lang tid, og nå har de også et for jenter. Det er jo på et enda høyere nivå igjen, men jeg mener at det fortsatt er en lang vei å gå - også i Norge - når det gjelder å ta yngre jenter på alvor, fastslår Hegerberg.

25-åringen har engasjert seg for likestilling i idretten i en årrekke, og hun mener forskjellsbehandlingen er synlig for alle som ønsker å se.

– Det er ikke så vanskelig å slå fast, egentlig. Det er bare å ta en titt Norge rundt, på fotballbaner i en hverdag rundt firetida, og se hvor mye organisert det er for gutter, og se hvor mye organisert det er for jenter, forklarer hun.

Flere barnestjerner blant jentene

Selv om Hegerberg kun snakker om fotball, inkluderer NRKs tallmateriale svar fra profiler innenfor 30 forskjellige idretter, slik som alpint, snowboard, skøyter, friidrett, langrenn, skiskyting og håndball.

Tiril Eckhoff under sprinten i Kontiolahti

GIR RÅD: Tiril Eckhoff, her under sprinten i Kontiolahti i slutten av november, har et tydelig råd til unge idrettsjenter.

Foto: LEHTIKUVA / Reuters

– Det er jo kanskje derfor det er flere gode gutter, da, responderer skiskytter Tiril Eckhoff når hun får presentert NRKs funn.

Det er nemlig en kjensgjerning at det er flere menn enn kvinner i Norge som når toppen og kommer på landslag. Friidrettsforbundet presenterte sin elitetropp i november. Den består av fem kvinner og 11 menn. Langrennsledelsen har også gjort plass til flere menn enn kvinner på sine landslag, i alpint er det tre kvinner og åtte menn på a-landslag og i hopp er det også flest menn som har fått landslagsplass. Kjønnsforskjellene er også til stede på landslagene i idretter som snowboard, skyting, og orientering.

Med så mange flere menn enn kvinner på landslag i voksen alder, skulle man kanskje tro at det var flere gode gutter enn jenter også da disse landslagsutøverne var barn. NRKs tall viser det motsatte:

  • 70,2 prosent av kvinnene er helt eller delvis enig i at de var barnestjerne i sin idrett. Det tilsvarende tallet for herrene er 42,5 prosent.
  • 33,3 prosent av kvinnene satte seg mål om å bli landslagsutøver før de fylte 13 år. Det tilsvarende tallet for herrene er 21,3 prosent.

Kjønnsforskjellene på tilrettelegging og profesjonalitet i opplegget, kan med andre ord hverken forklares med at guttene hadde høyere ambisjonsnivå eller hevdet seg tidligere.

Eckhoff påpeker at utøverne i skiskyting er ganske likestilt, men hun har et tydelig budskap til unge jenter i dag som opplever at jevnaldrende gutter havner foran i køen:

– Ikke vær snill pike. Vis deg frem. Kjør på.

– Her har vi en jobb å gjøre

– Nei, vet du hva. Dette tenker jeg at er helt uakseptabelt.

Slik reagerer idrettspresident Berit Kjøll på NRKs tall.

Berit Kjøll under NM-veka i sommer.

MISFORNØYD: Idrettspresident Berit Kjøll mener NRKs funn er helt uakseptable. Her fotografert under NM-veka sommeren 2020.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

– Her må vi inn og kartlegge i langt større grad og se hvordan vi kan klare å endre dette, for dette er ikke godt nok, fortsetter hun.

– Men hvorfor er det sånn?

– Jeg skulle ønske jeg hadde et godt svar på det. Det har jeg dessverre ikke. For det er jo et faktum at det er 50-50 prosent gutter og jenter i idretten opp til fylte 12 år, og så endrer det bildet seg til 60-40 over i ungdomsidretten. Så det er klart at alle her skal ha likt tilbud. Jeg må bare si at jeg verdsetter den undersøkelsen dere i NRK har gjort, og så må vi ta grep og se hvordan vi kan gå inn og endre holdninger ute i klubber og lag, slik at alle jenter og gutter får likt tilbud, svarer Kjøll, og legger til:

– Her har vi en jobb å gjøre.

Mener det er en systemfeil

Idrettspresidenten er glad for kjønnsforskjellene i barneidretten nå er dokumentert, slik at Norges idrettsforbund er oppmerksomme på problemet, og sier at hun nå skal involvere både klubber og lag for å få utjevnet disse så raskt som mulig.

– Først og fremst vil jeg si at ansvaret ligger hos meg som idrettspresident. Og det ligger jo et ansvar hele veien ut til klubb, men det er jo sammen at vi kan klare å gjøre en endring på dette, påpeker hun.

Er det en systemfeil?

– Jeg kan gjerne kalle det en systemfeil. Jeg opplever at dette er langt fra godt nok. Vi skal være kjønnsnøytrale, så her har vi en jobb å gjøre for å ta ordentlig grep om dette.

Kjøll er klar på at jenter og gutter skal ha helt likt tilbud, men selv om NRKs tall baserer seg på svarene til de som er toppidrettsutøvere i dag, tviler hun på at det har skjedd en endring på de årene som har gått siden dagens toppidrettsutøvere var barn.

– Jeg vil anta at det ikke er de største endringene. Kanskje noe gradvis endring, etter hvert som det er flere jenter som også er flinkere til å si mer ifra, men jeg vet ikke konkret fakta på det.

– Men er det sånn at man må si fra om dette her?

– Nei, langt ifra! Dette skal være selvfølgelig. Dette er for dårlig, rett og slett, avslutter en opprørt Kjøll.

  • Vil du vite mer om funnene i undersøkelsen? Her kan du søke selv:
  • Vil du lese mer om veien til toppidretten? Dette er sakene som kommer eller er publisert:

Siste nytt

  • Hevder Ødegaard vil tilbake

    Martin Ødegaard skal foretrekke et utlån fra Real Madrid til Real Sociedad. Drammenserens tidligere klubb er også svært interessert i å hente 22-åringen.

    Det hevder den anerkjente spanske fotballeksperten Guillem Balague overfor BBC.

    – Han ønsker å gå til Real Sociedad, og de ønsker ham. Nå venter de på Real Madrids avgjørelse, sier Balague til den britiske allmennkringkasteren.

    Ødegaard har de siste dagene vært satt i forbindelse med Arsenal, og ifølge den spanske fotballeksperten har også andre Premier League-klubben forhørt seg om nordmannens situasjon.

    Marca var ført ute med å melde at Ødegaard ønsket seg bort på lån.

    I tillegg til Arsenal og Real Sociedad skal Sevilla være interessert i nordmannen.

    Martin Ødegaard
    Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
  • Fifa truer utbrytergruppe

    Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) vil ikke under noen omstendighet anerkjenne en egen europeisk superliga. Nå varsles det mulige konsekvenser.

    Fifa-utspillet er et direkte svar på spekulasjonene i media om at enkelte av verdens rikeste og største klubber vurderer å lage sin egen serie uavhengig av verdens største fotballforbund.

    En slik utbrytergruppe vil ikke bli anerkjent av verken dem eller en annen tilsvarende organisasjon, heter det i en pressemelding fra Fifa.

    Fifa sier videre at spillerne risikerer å bli utestengt fra VM-spill om de involverer seg i den nye superligaen.

    Også lederne for de seks øvrige kontinentale fotballforbundene, inkludert Det europeiske fotballforbundet (Uefa), har stilt seg bak utspillet.

    FIFA President Gianni Infantino listens during a public debate with members of the Association of International Sports Press (AIPS) as part of its annual congress on February 3, 2020 in Budapest, Hungary. (Photo by Attila KISBENEDEK / AFP)
    Foto: Attila Kisbenedek / AFP
  • Søkte om totalt 1,3 milliarder

    Idrettsaktører og frivillige organisasjoner søkte om å få dekket drøyt 1,3 milliarder i tapte inntekter gjennom kulturminister Abid Rajas (V) tredje krisepakke.

    Det viser den oppdaterte søkerlisten og nøkkeltall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet , som har administrert ordningen. Fristen for å søke utløp 15. januar.

    Totalt kom det inn 6595 søknader. Disse knytter seg til 25.153 ulike arrangementer. I alt har 5891 organisasjoner kommet på banen for å få kompensert tapte inntekter som følge av viruspandemien.

    Den største enkeltsøknaden står Norges Håndballforbund bak. Den lyder på i underkant av 39 millioner kroner og relaterer seg til de økonomiske tapene som følge av at Norge måtte si fra seg sin del av EM-sluttspillet for kvinner før jul. (NTB)

    Pressekonferanse om koronasituasjonen
    Foto: Vidar Ruud / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal