Hopp til innhold

Nå skal de yngste fotballspillerne drible mest mulig

At «det beste du kan gi en god venn, er en god pasning» gjelder ikke blant de yngste fotballspillerne lenger. Nå skal de drible. Og fotballforbundet forventer reaksjoner.

– Er dere klare for trening? spør Raymond Rachid, spillerutvikler for de aller yngste i Bodø/Glimt.

– Ja, svarer barna i kor.

En av dem har Manchester United-drakt med Ronaldo på ryggen. En annen er kledd i Paris Saint Germains blå drakt med superstjernen Kylian Mbappés nummer 7.

– Herlig, herlig! I dag skal vi ha fokus på jevne antall og dribling. Så det blir bra.

For dem av oss som har spilt fotball i noen år, husker vi vel alle hvordan treningene var da vi var yngre. Det handlet mye om gode pasninger. To og to sammen, høyre og venstre fot.

– Det beste du kan gi en god venn, er en god pasning, sa tidligere fotballspiller, -trener og -kommentator, Ivar Hoff

Men noe har endret seg i fotballen. Dette er ut:

Fjerner pasningsøvelser

For et halvannet år siden lanserte Norges Fotballforbund (NFF) et nytt planverk for spillerutvikling for barn fra 6-årsalderen og gjennom ungdomsårene.

– Der har vi fjernet en del ting vi mener er mindre viktig, sier Håkon Grøttland, fagansvarlig for spillerutvikling i NFF.

Borte er det Grøttland kaller isolert teknisk trening, som de gode gamle pasningsøvelsene. Nå handler det om trening på å score mål og å hindre scoringer.

Og det handler om dribling:

Når du er 6–7 år er det mer enn nok å forholde seg til deg selv, ballen og de rommene som er nært deg. Får du øve på det, utvikler du en type ferdigheter vi har for lite av i norsk fotball, sier Grøttland.

På Aspmyra i Bodø er treningen i full gang. Niåringene Theo og Isak er fornøyde med tilbudet på Glimtakademiet.

– Vi lærer mye vi ikke har lært tidligere, sier Theo.

– Som hva da?

Isak og Theo blir intervjuet

NYE ØVELSER: Isak og Theo lærer nye ting som en del av Glimtakademiet, et tilbud til unge fotballspillere i Bodø, uavhengig av hvilken klubb de til daglig spiller for.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

– Vi lærer mye om dribling. Hvordan vi skal komme oss forbi spillerne og få mer fart mot dem for å utfordre, sier Theo.

– Og førstetouchen for å komme seg forbi motspillerne. Men vi øver litt på pasninger også, sier Isak.

Treneren Raymond Rachid forteller at metodene til Glimt er basert på forskning.

– Det avhenger av hva spillerne kan lære seg, basert på de kognitive evnene deres, sier han.

For de aller yngste er fokuset på «meg selv og ballen». Etter hvert utvider de opplegget.

Isak fører ball

GODT DRIV: Isak (9) fører ballen i god fart på Glimtakademiet.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

– Da blir det «meg selv, ballen og motspiller», så går vi videre til «meg selv, ballen, motspiller og min egen lagkamerat». Og slik utvider vi etter hvert, forteller Rachid.

Men hva har dette å si for spillerne som ikke er så flinke med ballen? Frykter NFF eller Glimt at disse spillerne vil falle av når fokuset for de aller yngste er på soloferdigheter?

Håkon Grøttland i NFF tviler på det. Blant annet på grunn av opplegget for kamper NFF har innført for de aller minste fotballspillerne.

Les også Thorsby og forsker hardt ut mot Mbappé: – Slik oppførsel er ekstremt uheldig

Kylian Mbappé er oppgitt

Alle får være borti ballen

Tidligere spilte unge fotballspillere syv mot syv, før de etter hvert gikk over til elleve mot elleve. For noen år siden endret NFF opplegget og organiserte spillet på flere nivåer.

De aller yngste (6-7 år) spiller tre mot tre på baner med vant rundt. Dermed går ballen sjeldent ut av spill.

De som ligger lengst tilbake har like stor mulighet for å få ballen som følge av pingpong-situasjoner som å få ballen fra en pasning. Å ha mer fokus på dribling vil ikke føre til at de spillerne blir mindre involverte, tror vi, sier Grøttland.

Til og med Ivar Hoff, mannen som en gang sa at «det beste du kan gi en god venn, er en god pasning», liker det han hører.

Tom Lund i cupfinalen på Ullevaal

DRIBLEFANT: Ivar Hoff trekker frem Tom Lund som en spiller som driblet mye, og som har gått inn i historien som en av de største norske fotballspillerne. – Det er sånn du utvikler kreativitet, sier Hoff.

Foto: NTB / NTB

– Vi må la barna bli kjent med og trygge med ballen. Det bygger selvtillit. Så kommer pasningene av seg selv når du har bra teknikk, sier Hoff.

– Har vi hatt feil fokus tidligere?

– Hva vi har gjort tidligere er uinteressant. Det er hva vi gjør nå som betyr noe.

Håkon Grøttland i NFF regner likevel med at det vil bli diskusjoner rundt det relativt nye opplegget for de aller yngste.

Vi har noen miljøer som er veldig opptatt av pasningsspill ala Barcelona, som vil ha mye av det. Vi vil også det, men vil ha andre ting samtidig. Det er det som er så fint med fotball. Det er ingen fasit, men mange meninger. Og en drøss av folk som mener de har fasit, sier han.

«Pappatrenerne»: – Krevende balanse

Eirik Øiestad driver podkasten «Pappatrenerne». Sammen med Martin Blekkerud driver Øiestad også en egen Facebook-gruppe for foreldretrenere.

Han er positiv til å gå bort fra de gamle øvelsene med kjegler og isolerte pasningsøvelser, og over til mer spill- og lekbaserte aktiviteter på trening.

– Gjennom arbeidet vårt ser vi at det har vært for mye terping i barneidretten, kontra mer lekbaserte aktiviteter. Selv om jeg ikke har fotballbakgrunn har jeg likevel et inntrykk av at fotballen har blitt mye flinkere på det området, sier Øiestad.

Samtidig ser han at fokus på dribling og frie øvelser kan gi trenerne utfordringer.

Eirik Øiestad

BALANSE: Eirik Øiestad, en av mennene bak podkasten «Pappatrenerne» synes NFFs tanker virker smarte, men understreker at det krever mer av trenerne for å kunne gi alle spillerne en god opplevelse.

Foto: Frida Marie Grande

– Har du for mange øvelser der du setter opp dem som er flinkest til å drible mot dem som er mindre flinke, kan det fort bli en skjevhet der. Da må du som trener jobbe mye med differensiering, og å legge til rette for at alle får et utbytte, sier Øiestad.

– Slike ting er enklere å få til i mer isolerte øvelser, som spillerne kan utføre i sitt eget tempo.

Men også det er en balansegang.

– Skal man differensiere må man igjen prøve å sette sammen de riktige gruppene, slik at det ikke blir så tydelige skiller på dem som har kommet lengst og de mindre øvede spillerne.

Raymon Rachid i Bodø/Glimt forteller at de jobber mye med å sette sammen grupper basert på evner fysikk og andre egenskaper, slik at alle føler mestring på treningene.

Og Glimt er ikke de eneste som oppfordrer barna til å drible.

Raymond Rachid instruerer sine spillere

INSTRUKSJON: Raymond Rachid forteller at de ikke bare legger opp til dribling. De stopper gjerne spillet for å spørre hva som er riktig å gjøre i forskjellige situasjoner. Skal ungene sentre eller drible?

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Nye stjerner i Bodø/Glimt?

Strømsgodset har på linje med Glimt ansatt trenere til arbeidet med de aller yngste. Også de har fokus på dribling og ferdigheter én mot én for denne aldersgruppen.

– Når spillerne ikke er modne nok til å samhandle, er driblinger, skudd, vinne ball og hindre mål gode fokusområder, sier Harald Johannesen, utviklingssjef i Strømsgodset.

Lillestrøm har samme filosofi.

– Det er viktig at gutter og jenter blir komfortable med ballen før vi begynner å fokusere på pasningsspill. Sammenligner du norske seniorspillere med spillere fra utlandet, sliter nordmenn mer med å håndtere trange situasjoner, sier utviklingssjef i Lillestrøm, Toni Ordinas.

– I mine øyne er det derfor viktig å jobbe med én mot én, dribling, og det å beskytte ballen tidlig. Så kan vi begynne å jobbe med pasningsspillet når de blir litt eldre.

Så hvilke resultater har dette arbeidet gitt i Bodø til nå?

Les også Skal alle miste gnisten?

Lagkamerater feirer en scoring. Gutt: 12 år.

Spillerutvikler Raymond Rachid sier det er vanskelig å si noe om helt konkrete resultater av satsingen så langt.

– Men for oss handler det mye om mestring og utvikling. Dersom en av spillerne våre ikke klarer å drible seg forbi en annen i begynnelsen, men klarer det uka etter, da ser vi at han eller hun har tatt et steg videre. Da er vi fornøyde.

– Får vi noen nye Glimt-stjerner av dette?

– Det vet vi aldri, men vi håper det.

Norsk dokumentarserie. Fire tenåringer i Tromsø starter på en ny fotballsesong. De har ulike utgangspunkt, men samme store drøm om en gang å bli fotballproff. Sigurd (12) har fått ny trener, Håvard (14) begynner i ny klubb, Henrik (14) håper å bli tatt ut til regionlaget og Bruno (17) gjør seg klar for en avgjørende sesong. (1:8)

Norsk dokumentarserie. Fire tenåringer i Tromsø starter på en ny fotballsesong. De har ulike utgangspunkt, men samme store drøm om en gang å bli fotballproff. Sigurd (12) har fått ny trener, Håvard (14) begynner i ny klubb, Henrik (14) håper å bli tatt ut til regionlaget og Bruno (17) gjør seg klar for en avgjørende sesong. (1:8)