NRK avslører: Idrettsforbundet har visst om antidopingkrisen i tre år

Det kommer frem i en rekke brev og e-poster NRK har fått tilgang til.

Med denne dokumentasjonen kan NRK fastslå at Norges idrettsforbund (NIF) visste om dopingkrisen allerede i mai 2019.

I et brev fra NIF og Antidoping Norge til Kulturdepartementet ba avsenderne om en avklaring rundt dopingtesting av personer under 18 år, uten foreldrenes samtykke. Altså den samme problemstillingen som kan føre til alvorlige konsekvenser for norsk idrett.

Brevet ble signert av daværende generalsekretær i Idrettsforbundet, Karen Kvalevåg og daglig leder i Antidoping Norge (ADNO), Anders Solheim – og ble sendt allerede 28. mai 2019.

Tirsdag kom det frem at idrettspresident Berit Kjøll ikke hadde informert hverken særforbundene eller idrettsstyret om antidopingkrisen før NRK først omtalte saken sist uke.

Likevel opplyste idrettspresident Berit Kjøll at hun hadde informert idrettsstyret så fort det lot seg gjøre.

– Premisset for spørsmålet må bero på en misforståelse. Samtykkeproblematikken har pågått i mange år, og vi har løpende vært konstruktive i dialogen med Antidoping Norge for å finne løsninger innenfor rammen av norsk lovgivning, svarer Kjøll på NRKs spørsmål om hvorfor ikke særforbundene og idrettsstyret ble informert allerede i mai 2019.

Idrettspresidenten innrømmer at de først ble klare over konsekvensene saken har i juni 2022 – tre år etter at de først fikk vite om problematikken.

– Antidoping Norges vurdering om deres compliance, og mulige konsekvenser, gjorde de oss kjent med under utarbeidelse av vårt felles brev med Antidoping Norge, til Kulturdepartementet, sendt i juni 2022, opplyser Kjøll i en e-post.

Antidoping Norge frykter at de kan bli såkalt non-compliant allerede ved det kommende årsskiftet.

Omstridt lovtolkning

I brevet til kulturdepartementet for drøyt tre år siden, sto det blant annet at Idrettsforbundet og ADNO «viser til tidligere dialog om adgang til å ta dopingprøver av mindreårige».

Det har ikke lyktes NRK å finne denne tidligere dialogen, men brevet beviser at Idrettsforbundet visste om antidopingkrisen senest i mai 2019.

NRK har imidlertid fått tilgang til et notat sendt fra Advokatfirmaet Hjort til Antidoping Norge i mars 2018.

Antidopingorganet ba advokatene om hjelp til spørsmål om testing av mindreårige medlemmer av NIF. Hovedspørsmålet var om personer mellom 15–18 år kan samtykke til dopingkontroller uten foreldres involvering.

Advokatfirmaet trakk fram barnelovens paragraf 32 som mest relevant for problemstillingen, men slo fast at det ikke er rom for unntak i regelverket. De konkluderte:

«Dette innebærer at det etter vårt syn er nødvendig med foreldrenes samtykke til dopingkontroll av barn og unge under 18 år.»

Samtidig mente advokatfirmaet at det ikke var nødvendig å hente inn foreldrenes samtykke før hver enkelt dopingkontroll.

– Et forhåndssamtykke fra foreldrene der det fremgår at de samtykker til at deres barn kan testes av ADNO, vil etter vår vurdering være tilstrekkelig. Dette vil i tilfelle ikke skape utfordringer med hensyn til WADAs krav om uanmeldte kontroller, skriver advokatfirmaet.

– Ikke en akseptabel løsning

Men denne løsningen mener ikke NIF og Antidoping Norge er tilstrekkelig. Det har ført til at ingen under myndighetsalder har blitt testet uanmeldt de siste to årene, og det har vært begrenset uanmeldt testing av mindreårige siden mars 2018.

Antidoping Norge oppfyller dermed ikke sine forpliktelser i henhold til den internasjonale antidopingkodeksen.

Derfor skrev NIF og ADNO i et brev til kulturdepartementet og barne- og familiedepartementet 14. juni i år.

– Et generelt forhåndssamtykke fra foresatte til mindreårige utøvere, er ikke en akseptabel løsning for et effektivt antidopingarbeid, skriver idrettspresident Berit Kjøll og styreleder i ADNO, Thorhild Widvey.

Kjøll og Widvey viser til situasjoner der det er uklart hvem som har foreldreansvaret, eller der foresatte motsetter seg testing til tross for at den mindreårige samtykker.

– Da ber man egentlig om å velge en løsning som jeg vil beskrive som pest eller kolera. Hvis det er frivillig med samtykke, kan du dope deg så mye du vil. Er det tvunget samtykke, der du må ha foresattes samtykke for å delta, vil du risikere at du ikke får det samtykket, kontret daglig leder i ADNO, Anders Solheim.

– Du risikerer også at de som trenger å være i idretten ikke får dette samtykket. Dette kan løses ganske så enkelt: at du har en hjemmel i lov til å teste de som er over 15 år, følger han opp overfor NRK.

Vurderer lovendring

Kulturministeren er av en annen oppfatning.

– Det er ingenting som hindrer de under 18 år i å delta på toppidrettsarrangementer og å være underlagt dopingregimet i dag. Det er bare sånn at idrettsforbundet er nødt til å innhente samtykke fra foreldrene og det står det klart og tydelig i Wadas regelverk, sier Trettebergstuen til NRK.

Likevel ønsker ministeren å gjøre regelverket enklere ved å gi personer mellom 15–18 år retten til eget samtykke i forbindelse med dopingkontroller.

– Vi må se om det er mulig å gjøre endringer innenfor dagens regelverk, eller så skal vi vurdere en lovendring slik at toppidrettsutøvere som er under 18 år selv får samtykkerett, forteller hun.

– Hvor lang tid kan det ta å få en slik lovendring?

– Nå ser vi på om det er mulig innenfor dagens regelverk, og da er det enkelt å gjøre noe med. Hvis ikke må man ha en ordinær lovprosess med høring og den type ting og da tar det litt lengre tid, forklarer Trettebergstuen.

Idrettspresidenten skriver at hun har forståelse for at myndighetene trenger tid til å finne en god løsning.

– Vi håper at det så snart som mulig kan etableres et godt rettslig grunnlag slik at Antidoping Norge kan teste mindreårige uten å måtte innhente samtykke fra foresatte, slik det er i dag, skriver Kjøll avslutningsvis.