Norsk antidopingkrise – Norge kan bli nektet å arrangere mesterskap

OL og Paralympics uten norsk deltakelse.

Ingen mesterskap på norsk jord.

Dette er blant de mulige konsekvensene dersom ikke myndighetene, Norges idrettsforbund (NIF) og Antidoping Norge (ADNO) finner en snarlig løsning.

– Vi kan ikke ha det sånn. Partene må sette seg ned og finne en løsning. Dette er ingen tjent med, sier håndballpresident Kåre Geir Lio til NRK.

Det skal være håndball-VM i Norge i 2023 og 2025, og håndball-EM i Norge i 2026 og 2028. Likevel var ikke presidenten ikke klar over hva som foregår i kulissene.

– Dette er helt nytt for meg. Finn en løsning, er Lios klare beskjed.

Heller ikke fotballpresident Lise Klaveness, som har tillit til at det skal komme en løsning, visste om situasjonen. Norges Fotballforbund er i gang med å søke om EM i 2025.

– For norsk fotball og norsk idrett vil det være dramatisk om vi mister retten til å arrangere internasjonale idrettsarrangement på hjemmebane, sier hun.

Klaveness får støtte av langrennssjef Espen Bjervig:

– Dette er en alvorlig situasjon som må løses. Jeg har tillit til og tro på at dette lar seg løse, og at vi unngår en situasjon som går utover norske utøvere og norske arrangementer, skriver han i en SMS.

Frykter store konsekvenser

Sakens kjerne er en lovtolkning som gjør at utøvere mellom 15 og 18 år ikke kan dopingtestes uten foreldrenes samtykke. Det har ført til at ingen under myndighetsalder har blitt testet uanmeldt de siste to årene, og at Antidoping Norge derfor ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til den internasjonale antidopingkoden.

Det kommer frem i et brev sendt av idrettspresident Berit Kjøll og Thorhild Widvey, styreleder i Antidoping Norge, i sommer. Mottakerne er Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen og Barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Avsenderne frykter at Norges avvik fra den internasjonale antidopingkoden kan få store konsekvenser i temmelig nær fremtid.

– ADNO forventer da å bli «non-compliant» omkring årsskiftet 2022/2023, lyder brevet.

Når et lands antidopingbyrå blir såkalt «non-compliant», altså at de ikke opererer i tråd med den internasjonale antidopingkoden, kan det få vesentlige følger.

Nils Einar Aas, generalsekretær i Norges idrettsforbund, utdyper overfor NRK at reaksjonstypene kan omfatte blant annet bøter, at Wada oppfordrer myndighetene til å holde tilbake penger som ellers ville blitt tildelt organisasjonen, eller at organisasjonens representanter ikke kan ha verv i Wada.

Men de mulige konsekvensene kan også bli betydelig mer dramatiske:

– Tap av retten idrettsorganisasjoner har til å delta i OL, Paralympics, eller andre mesterskap, eller tap av retten til selv å arrangere konkurranser, sier generalsekretæren.

Det at Norge kan miste retten til å arrangere internasjonale konkurranser, er blant de første sanksjonene som kan iverksettes. Det at norske utøvere kan få OL- og Paralympics-nekt, ligger lenger frem i tid.

– Dette vil naturligvis være alvorlig for norsk idrett, legger han til.

Frykten for konsekvenser kommer også tydelig frem i brevet:

– Det kan få svært alvorlige konsekvenser for ADNO og norsk idrett, blant annet tap av muligheten til å arrangere internasjonale idrettskonkurranser i Norge.

Det er uklart om det «kun» er snakk om konkurranser man må søke om å få arrangere, slik som EM og VM, eller om også verdenscuprenn og tilsvarende arrangementer blir rammet.

– Kan dope seg så mye de har lyst

Anders Solheim, leder i Antidoping Norge, er tydelig på at dette er en sak som har høy prioritet.

– Vi synes at dette er en veldig viktig sak. Det kan ikke være ungdom som deltar i konkurranser som kan dope seg så mye de har lyst, sier han til NRK.

Solheim ser heller ikke bort ifra at det kan være foresatte eller trenere som pusher på unge utøvere, og er slepphendte med hva de gir dem av legemidler og andre ting.

– Vi ønsker ikke en idrett hvor du kan dope deg frem til du er 18 år – uten å avlegge prøve. Det gir en mulighet til å jukse og få en urettmessig fordel.

Også han trekker frem at situasjonen nå kan få store konsekvenser for norsk idrett, dersom Antidoping Norge blir «non-compliant».

– En av konsekvensene er at det står at man ikke kan tildele internasjonale arrangementer til Norge, og det betyr at hvis du får et sånt vedtak fra Wada, hjelper det ikke om vi søker om EM, VM, OL eller Paralympics. Vi kommer ikke til å få tildelt sånne arrangementer før vi har ordnet opp i dette. Det er konsekvensen, sier Solheim.

Er lovet svar over sommeren

Norges idrettsforbund og Antidoping Norge ser på det som uakseptabelt at alle mellom 15 og 18 år må få forhåndssamtykke av foresatte. De mener at en lovendring er den beste løsningen.

– Vi har behov for en lovhjemmel som gir mindreårige samtykkekompetanse til å la seg dopingteste, slik at det ikke må innhentes samtykke fra foreldrene, sier NIFs generalsekretær Nils Einar Aas til NRK.

Kultur- og likestillingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet har sendt et brev der det står at «de vil komme tilbake til saken raskt over sommeren».

I svaret står det også følgende:

– En eventuell lov- eller forskriftsregulering, dersom det skulle bli aktuelt, vil måtte utredes og ta noe tid.

Idrettsforbundet opplever at Kultur- og likestillingsdepartementet har skjønt alvoret.

– Vi oppfatter at Kultur- og likestillingsdepartementet er innforstått med at antidopingarbeidet i Norge må være i samsvar med Wadas krav, så NIF har tillit til at myndighetene vil løse denne utfordringen, avslutter Aas.

Kultur- og likestillingsdepartementet svarer følgende i en uttalelse til NRK:

«Wada-koden er idrettens eget regelverk. Wadas regelverk sier at der det er nødvendig skal innhentes samtykke fra foresatte dersom en utøver er mindreårig. Departementets vurdering er derfor at det ikke er et krav at mindreårige skal ha selvstendig samtykkekompetanse for å være i overensstemmelse med Wadas regelverk, men på bakgrunn av henvendelser fra NIF og ADNO ser vi nå nærmere på behovet for og muligheten til at idrettsutøvere i aldersgruppen 15 til 18 år selv skal kunne samtykke til å dopingtestes, og hva som kan være en hensiktsmessig løsning. Vi har god dialog med alle berørte parter i denne saken.»