Northug: – Jeg skyldte noe til de rundt meg

Petter Northug var fortsatt synlig rørt, lettet og glad da han noe uventet bestemte seg for å stå igjen og snakke mer med journalistene som fortsatt var tilstede etter at den obligatoriske pressekonferansen var over.

Den nyslåtte verdensmesteren i sprint hadde mye på hjertet.

Og det skulle ikke handle om stikk til svensker eller dating av jenter på Tinder denne gangen. Nå var det idrettsmannen og følelsesmennesket Petter Northug som ville snakke ut.

– En vektvest som faller av

Under fellesintervjuet ble tydelig at den tunge sesongen i fjor, fyllekjøringen i vår og alt som har skjedd i de ni månedene etterpå gjorde denne dagen helt spesiell for Northug.

Her er det han svarte journalistene:

– Hva tenker du når du står på podiet i dag?

– Det er en vektvest som detter av. Den er godt å få fjernet.

– Har det vært en større vektvest enn ved andre mesterskap?

– Personlig har jeg noen følelser som sier at dette kanskje betyr mer. Men for min familie, sponsorer og støtteapparat, så betyr dette mest.

– Hvor mye har du tenkt på familien din?

– De betyr alt. Uten dem hadde jeg ikke stått her i dag. De har gitt meg muligheten til å forberede meg optimalt.

– Hvordan har det vært å ha så mye mediepress på seg?

– Det har jeg heldigvis hatt med meg i lang tid. Jeg vet jeg må stenge ute alt som er uviktig. Da man evaluerte Oslo-VM og Val di Fiemme-VM har man sett at en eller to prosents sløvhet kan avgjøre om man blir nummer to eller vinner (Northug ble nummer to på sprinten i Val di Fiemme). Jeg skulle kanskje ha satt mer fart i Val di Fiemme. Den muligheten lar jeg ikke gå fra meg en gang til.

– Skyldte det norske folk

– Hva gjør gullet med tankene dine om fremtiden som skiløper?

– Nå betyr det veldig mye først å få dette gullet. Den følelsen er det som driver deg. Den følelsen her har jeg jaktet på knallhardt i sommer, høst og vinter. Når man får oppleve den igjen, forstår man hvor mye den betyr for en.

– Vi så at du gråt på seierspallen. Hva tenkte du på?

– Det var veldig sterkt for meg. Inntrykkene kommer veldig fort. Det blir følelser, tanker. Mange av de tøffe øktene der man har vært nedtrent og sliten kommer tilbake.

– Folk har vært usikre på om du hadde motivasjonen som skulle til etter VM i Holmenkollen. Hvordan har du klart å finne tilbake til motivasjonen?

– Etter det som skjedde i vår kjente jeg at jeg at det var en ting jeg skyldte de rundt meg. Og jeg skyldte å vise det norske folk at det går an å reise seg. Mitt svar til det er å vise det i VM i Falun når man går med flagget på brystet. Derfor blir det veldig følelsesladet i dag, sier Northug, og sikter til fyllekjøring-episoden i vår.

– Så du gjorde dette for det norske folk, for familien din, for støtteapparatet?

– Ja, det var derfor jeg sa at løp har betydd mye før, men for meg, for de rundt meg og for folket tror jeg at det er dette gullet som vil bli husket best.

– Hva betyr det for deg?

– Med alle rundt meg... Det er kanskje det største jeg har opplevd. Jeg har aldri kjent en sånn lettelse etter en målgang noen gang.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– For tøft å møte familien

– Familien din gråt også da du vant. Hvordan er det å se dem her?

– Nå har jeg ikke sett dem ennå, og det tror jeg er for tidlig. Det hadde vært for tøft for meg å møte dem allerede. Nå vet jeg ikke hvordan det er å være foreldre, men det må være tøft for to foreldre å se at det er to brødre som er i finale sammen.

– Din bror Tomas var rørt og sa at det har vært et tøft år for dere med tanke på det som skjedde i mai. Hva tenker du om måten han reagerte på?

– Nei, det som rører meg nesten mer enn gullet er å se at Tomas har tatt tak og skjønt at dersom man skal på topp i dette sirkuset må man brette opp armene. Han har virkelig gjort det jeg håpet han skulle gjøre, og fått frem styrkene sine. Han er sterk nok til å prege sprintene fremover.

– Alle har fryktet deg inn mot dette VM, men folk har og sagt at hvis Petter Northug åpner VM med å ta gull på sprinten, da blir han livsfarlig. Hva tenker du om det?

– Jo, det blir jeg, dessverre. Hvis jeg får senket skuldrene mine og har fått det individuelle gullet, da kan jeg ta de sjansene underveis i en tremil eller fellesstart. Så vet jeg at når jeg har vært en tur i høyden kommer formen bare til å bli bedre.

– Kan vi si at skikongen er tilbake?

– Ja, jeg er tilbake. Jeg har ikke vunnet ett sprintrenn i år, men jeg vinner sprinten i VM. Det er akkurat det jeg ønsker å gjøre. Jeg vant ingen sprinter før og vinner kanskje ingen etter.

– Hvordan er det å være blant så mange svensker?

– Du, det har vært veldig positivt så langt. Så klart, det er et par bortehooligans her, og de trenger vi absolutt.

– Aldri vært bedre

– Går du best når du er forbanna?

– Jeg går best når det er noe jeg må ha.

– Hva sier denne prestasjonen om deg?

– Jeg tror styrken min er det mentale. Når jeg bestemmer meg for ting, så gjør jeg det hundre og ti prosent. Det fikk vi se i dag.

– Når bestemte du deg for å få til dette, var det etter Sotsji i fjor?

– Det var totalen. Jeg var veldig lei meg i fjor da kroppen ikke responderte på flere måneder. Sotsji ble dårlig. Etter en tung sesong hjelper det på motivasjonen, og når mesterskapet i tillegg legges til Sverige hjelper det. Jeg er takknemlig for det.

– Hvordan er forskjellen på tankesettet ditt foran OL i fjor og VM i år?

– Jeg var innstilt på å dra til Russland for å krige jeg, men i dette gamet ligger man på en kort limit. Det bikka over og jeg fikk et virus. Det kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg gjorde alt i min makt for å komme tilbake så fort som mulig, men det klarte jeg ikke. Når jeg nå har kommet tilbake har jeg ligget på limiten og balansert mye, men derfor er jeg der jeg er i dag.

– Har du noe gang vært bedre enn du er nå?

– Nei. Når jeg vinner klassisk-sprinter, da er jeg god.