Nora Mørk var akkurat på vei tilbake etter korsbåndskaden hun pådro seg i februar da det for en drøy uke ble kjent at hun måtte igjennom enda en kneoperasjon.
Fredag ble den gjennomført på Ullevaal sykehus, og beskjeden var av den verst tenkelige sorten. Györ-spillerens menisk måtte sys, og hun er trolig ute i enda seks måneder.
– Operasjonen var vellykket og ble gjennomført av de beste på feltet. Det er en tøff situasjon for Nora å være i, og hun kommer til å få den støtten fra landslagsteamet som vi kan gi. Så får vi håpe at hun ser fremover og på muligheten for å komme tilbake, sier landslagssjef Thorir Hergeirsson til NRK.
Følte seg knust
Det var TV 2 som først omtalte saken. Før operasjonen innrømmet Mørk at situasjonen var svært vanskelig for henne.
– Dette er første gang jeg har kjent på følelsen av å være knust, å ha mistet motet og motivasjonen, sa Györ-stjernen til TV 2 da.
Hergeirsson håper lysten kommer tilbake hos en av Norges beste håndballspillere gjennom tidene.
– Er du redd for at hun ikke skal komme tilbake?
– Vi håper jo alle at hun får gleden og muligheten til å komme tilbake på håndballbanen. Men per dags dato er det et stykke frem i tid. Det er greit å ha fokus på litt andre ting nå, men jeg håper at hun ser og får lyst til å komme tilbake, så får tiden og opptreningen vise hvordan det går, svarer landslagssjefen.
– Vanskelig å se enden
– Det er tøffe tak når sånne ting skjer, og veldig vanskelig å se enden på det. Jeg skal ikke mene for mye om det i dag, legger han til.
Menisk-inngrepet var Mørks åttende kneoperasjon.
– Mange av jentene som har spilt på kvinnelandslaget i løpet av årene har vært igjennom lange skadeperioder, og jeg lar meg alltid imponere av viljen, lysten og motivasjonen til å komme tilbake. Jeg har stor respekt for den prosessen, og Nora har vist en enorm stayerevne og vilje til å jobbe seg gjennom tøffe perioder, og det er imponerende, mener Hergeirsson.
Da NRK møtte Mørk i Ungarn i september fortalte hun at hun begynte å bli utålmodig, men at håndballen er livet hennes.
– Jeg føler jeg er ment for å spille håndball. Jeg har et talent og jeg har kanskje en vinnerskalle ikke alle har, og jeg vil gjerne bruke den til noe. Det passer ikke å sitte på et kontor og jobbe da. Da hadde jeg ikke følt at jeg hadde vunnet i livet.