– Eg er frustrert over at dei ikkje kan lage til løyper som passar for alle, fortel han til NRK.
Toskedal Larsen reagerer på at VM-arrangøren i Östersund har laga ein bratt, kupert og svingete trasé, som han meiner favoriserer ein viss type utøvarar.
Sjølv har 50-åringen ein fem kilo tung protese på det venstre beinet. Han beskriv den som «dødvekt» som gjer det ekstra tungt for han å komme seg opp bakkane.
Rogalendingen meiner arrangøren fint kunne gjort løypetraseen lettare.
– Det er berre viljen det står på. Eller om dei rett og slett ikkje klarer å setje seg inn problematikken. Eg veit ikkje, seier Toskedal Larsen.
Forklaringa til arrangøren
– Ei VM-løype skal vere tøff og utslagsgivande, seier arrangementssjef Tommy Jirhed til NRK.
Han viser til løypereglane til Det internasjonale Skiforbundet (FIS) og fortel at løypetraseen er innanfor kva som er tillate. Jirhed har likevel forståing for Toskedal Larsens synspunkt.
Kvar runde er nesten tre kilometer lang, der utøvarane må klatre 51 høgdemeter. Denne vart gått seks gonger i det 18 kilometer lange rennet på søndag.
– Det er ei veldig tøff løype. Den er like lang for kvinner og menn, og for enkelte utøvarar kan ho opplevast vanskeleg, seier Jirhed.
Han viser vidare til klassifiseringssystemet i paraidretten og seier at Toskedal Larsen skal bli kompensert tidsmessig for den funksjonsnedsetjinga han har.
Vart diska: – Kan ikkje godta dette
Etter løpet vart vondt til verre for Toskedal Larsen, som fekk beskjed av juryen av at han var diska.
Juryen meiner at han brukte skøyteteknikk i oppoverbakkane. Nordmannen forklarer at han hoppa - ikkje skøyta - opp bakkane, og at dette er ein teknikk utøvarar med protesar har brukt i alle år.
Toskedal Larsen er sjølv heilt avhengig av å gå på denne måten for å komme seg opp bakkane.
– Eg kan ikkje springe diagonalt som dei andre, så dette er måten eg løyser bratte bakkar på. Eg kan ikkje godta dette, eg er så varsam med å ikkje gli på skia, fortel han.
Må stake ut framtida til sporten
Landslagskoordinator Ulf Morten Aune besøkte juryen etter avgjerda, og fekk forklart at dei sat på bilet- og videobevis av den påståtte juksen.
Etter samtaler med trenarar frå andre nasjonar fekk Aune stadfesta det Toskedal Larsen hadde forklart; det er ein uskriven regel om at utøvarar med slike funksjonsnedsetjingar bruker ein slik teknikk for å komme seg opp bakkane.
– Vi vart veldig overraska over avgjerda til juryen. Då vil Trygve ha endå dårlegare føresetnader for å hevde seg i framtida, seier Aune.
Han meiner at paraidretten må tenkje nøye over korleis framtida til sporten skal sjå ut, og at dei må finne ein fornuftig balansegang mellom kommersialisering av idretten og inkludering av flest mogleg.
– Vi må ha to ting i hovudet samtidig. Vi må inkludere, ikkje ekskludere, seier han.
Han opplyser at han har prata med juryen på nytt, som lovar at dei skal setje seg grundig inn i saka og vurdere Toskedal Larsens disking på nytt.
– Det er ingen som mistenkjer Trygve. Det er den teknikken han må bruke i bakkane, seier Aune.
Utøvarane med protesar forsvinn
Toskedal Larsen meiner at det har vorte ein trend å lage hardare løyper i para-langrenn. Han har merka at det stadig blir færre utøvarar med protesar som stiller til start.
– For nokre år sidan var vi nesten dobbelt så mange folk til start. No er det nesten ingen igjen. Løypene blir berre hardare og hardare, seier han.
I eit verdscuprenn i Finland tidlegare denne sesongen var det fire med protesar med. Under VM-opninga dukka ikkje proteseløparane frå dei andre nasjonane opp. Toskedal Larsen reknar med at dei harde løypene er årsaka til fråværet.
Den rutinerte para-utøveren konkurrerte tidlegare i kjelke, men har seinare fått laga protesar. Toskedal Larsen angrar ikkje på overgangen til ståande skigåing, men ber om at arrangørane i framtida tilpassar løypene etter behova og funksjonsnedsetjingane til alle utøvarane.
– Eg håpar dei kan lage løyper som kan passe alle. Det blir meir rettferdig og du får fleire deltakarar. Viss du berre skal ha folk med friske bein, blir det få utøvarar etter kvart, meiner han.