Gullet var det lite å gjøre med, men da hovedfeltet spurtet for de øvrige VM-medaljene, markerte norske Susanne Andersen seg virkelig. 19-åringen endte på sjuendeplass - og var så glad at tårene rant da hun syklet over målstreken i Bergen - i det som var hennes første seniormesterskap.
– Jeg vet ikke helt hvorfor. Om jeg var glad, eller om det var for alt Vita Heine gjorde for meg, eller slik dagen var. Det var utrolig bare. Jeg er jo ikke så langt unna en verdensmestertittel, sier hun til NRK.
Vil ta gull om to år
Den tittelen tror sykkeltalentet snart kan komme.
– Jeg har sagt at i 2019 skal jeg bli verdensmester, så så god skal jeg bli.
– Så fort?
– Ja. For all del, jeg har mange år på meg, en jeg har sagt at i 2019 skal det være mulig, svarer Andersen med et smil.
Målet til de norske kvinnene var en 10.-plass, men selv det ble sett på som «hårete».
– Jeg hadde egentlig ikke tro på at jeg skulle klare å være blant dem som kjempet om en topp 10-plassering, så det er helt sinnssykt, forteller Andersen.
– Dette er langt over hva vi egentlig hadde forventet, sier sportssjef Hans Falch.
«Idiotisk brudd»
Andersen var i brudd tidligere på etappen, men fikk ingen med seg. Dermed ble hun tatt igjen etter noen kilometer.
– Det var jo idiotisk av meg. Helt kamikaze. Jeg ville jo ha med meg noen andre, men det var mest for show. Man glemmer helt smerten der. Det var stort, forklarer hun.
– Jeg tror vi er de som har overrasket mest i dette VM så langt, sier Vita Heine, som ble nummer 28 etter å ha dratt feltet og Andersen inn i medaljekampen.
Andersen trener sammen med Alexander Kristoffs stefar og trener, Stein Ørn, og har fulgt et beinhardt program.
– Det virker også som hun har en ekstrem vinnerskalle. Det mentale er virkelig på plass. Hun klarer dette i dag, selv om hun er utmattet, påpeker NRKs ekspert, Lars Petter Nordhaug.
Hjelperytter tok VM-gull
Chantal Blaak fra Nederland syklet over mållinjen alene på kvinnenes fellesstart i Bergen. Det til tross for at hun tidligere på dagen fikk et møte med asfalten. Og egentlig bare er hjelperytter i det sterke laget.
– Jeg kan ikke tro det. Jeg trodde løpet var over da jeg krasjet, for jeg hadde så vondt. Men jeg ville likevel prøve, for å hjelpe laget mitt. Det var ikke jeg som skulle vinne egentlig. Jeg vet ikke hva som skjedde. De fulgte meg bare ikke, og det er en drøm at det holdt, sier Blaak, som stakk alene noen kilometer før mål.
- Katrin Garfoot fra Australia tok sølvet og Amalie Dideriksen bronse.