– Eg hadde eit skitår i fjor, samanfattar Karoline Knotten overfor NRK.
Etter ei fæl sykkelulykke i mai i fjor, har skiskyttaresset slite med sterke smerter i hovudet. Knotten stupte med hovudet først i ei grøft, og enda opp blodig og forslått.
Som toppidrettsutøvar er det vanskeleg å roe ned treningsarbeidet. Og i starten ønskte Knotten å dura på som om ingenting hadde skjedd.
Men det er ikkje så lett med intens hovudverk, og 28-åringen har vorte tvinga til å bli smartare med tida. Nøkkelordet er overskot.
– Eg burde lært det før, for Marte (Olsbu Røiseland) og Tiril (Eckhoff) har sagt det i alle år. Eg har sett at dei er gode på det, men eg er treg til å læra, seier Knotten.
– Det er min akilleshæl
Under verdscupopninga i Östersund markerte det norske håpet seg som ein av dei beste skiskyttarane i verda. Med fleire pallplassar og topplasseringar fekk ho bera den gule leiartrøya.
Framgangen er langt frå tilfeldig. Ho har samarbeidd tett med trenarar og helseteam, og funne løysingar som gjer at ho kan hanskast med hovudsmertene.
– Eg er hard på at eg må gå og leggja meg etter lunsj. Eg sit ikkje og dryger for lenge. Viss det er god stemning, kan eg bli drege opp av det, men av og til når eg grensa mi. Då må eg trekkja meg litt tilbake, vera på rommet og få det stille, fortel Knotten.
PRIORITERER KVILE: Knotten har vorte flink til å ta rette val i kvardagen.
Foto: NTBDet same gjeld i treningsarbeidet. Der ho tidlegare ville tvinga seg sjølv ut på ei hardøkt, prioriterer ho no kvile om det er det som skal til.
Er ho sliten, kviler ho. Har ho krefter til overs, køyrer ho på med ei god økt. Så enkelt, men samtidig så vanskeleg. «Eg får bita tennene saman og «faita» meg gjennom», er tanken som ofte dukkar opp.
– Det er min akilleshæl i hovudet mitt. Eg vil heller berre bøya hovudet ned og gjera jobben, enn å prøva å finna ut av ting. Det har gått føre seg i mange år og eg byrjar å bli litt lei.
– Men eg har sett at overskot er så mykje betre enn å ha vondt og vera sliten. Då får du ikkje like mykje kvalitet i treninga som når du har det bra. Det høyrest enkelt ut, men eg trur eg har ein tendens til å oversjå ting og kjempa meg gjennom, fortel Knotten.
Fekk operert ut cyste seks år gammal
Hovudet er verst, men magen er òg ei evig pine for Knotten. Seks år gammal oppdaga legane ein cyste i magen på den vesle jenta.
– Eg har hatt vondt i magen frå eg var fødd. Eg hata å gå med bukse, eg gjekk alltid med kjole, fordi eg ikkje ville at noko skulle pressa på magen, fortel ho.
To år etter fekk ho tarmslyng som følgje av operasjonen, som igjen danna keloider. Knotten seier at ho med tida har vorte immun mot mageproblem.
– Det har vore irritasjon og plagar etter det, så då har det vore litt vanskeleg. Men me har testa alt mogleg, utan å finna andre problem enn at det er ei form for irritasjon, seier skiskyttaren.
FOKUS: Knotten er kjent som ein av dei beste skyttarane til skiskyttarsirkuset.
Foto: AFPTandrevold merkar stor forskjell
Landslagstrenar Patrick Oberegger er takksam overfor openheita og tilliten Knotten har vist han og resten av støtteapparatet.
– For nokon kan det tolkast som svakheit. Me skal jo prestera, me skal vera sterke. Men ho er flink til å vera ærleg med seg sjølv og tek det på alvor. Det går over, men med små tiltak kan det gå raskare enn ein trur. Ho har vorte veldig flink til å førebyggja mot det som kan komma, rosar han.
TRENAR: Patrick Oberegger.
Foto: NTBLagvenninnene har òg merka ei endring hos Knotten denne sesongen.
– Ho har alltid trena mykje og jobba hardt, så har ho kanskje ikkje heilt fått det ut i konkurranse. Men eg trur at ho har vorte endå flinkare til å lytta til kroppen sin og skaffa det overskotet som skal til for å gå fort på ski. Det har vore utruleg gøy å sjå framgangen hennar, seier Ingrid Landmark Tandrevold.
No håpar Knotten å flyta vidare på ein enorme oppturen. Ho går inn til konkurransar i Hochfilzen som ein av dei store favorittane i helga, saman med eit høgtflygande norsk lag.
– Eg må ta nokre val etter kvart, men eg håpar unngå å stå over renn. For eg har lyst til å gå skirenn når eg kjenner meg sånn, smiler ho.