– Jeg var dønn kategorisk: Steng fyren ute i fire år

1. mai åpnes første side i treningsdagbøkene for 2017/18-sesongen. Martin Johnsrud Sundby fortsetter jakten på sitt første individuelle mesterskapsgull. Det skal komme på 15-kilometeren i Pyeongchang.

Sannsynligvis går Sundby inn i en oppkjøring med adskillig mindre støy enn den forrige.

20. juli i fjor ble det kjent at Sundby var suspendert i to måneder og diskvalifisert fra flere renn for brudd på dopingbestemmelsene, i form av feil bruk av den lovlige astmamedisinen ventolin.

Da hadde han selv vært igjennom halvannet år med kamp for å bli frikjent. Så startet den virkelige stormen.

– Veldig stor risiko

I den grad det har kommet noe godt utav det for Sundby sin del, er det at han har blitt kjent med mekanismene i idrettens rettsvesen.

Det har fått ham til å se på alle dopingsaker med nye øyne.

– Før dette skjedde var jeg like kategorisk som stort sett alle er. I hvert fall i Norge er vi ekstremt kategoriske. Hvis noen var tatt, eller det var en eller annen positiv prøve på noe som helst, så var jeg dønn kategorisk: Steng fyren eller dama ute i fire år.

Så satt han der altså selv midt oppe i en sak – med en følelse av å bli urimelig straffet for noe utenfor hans kontroll.

– Man kommer på innsiden av systemet og skjønner at dette er et system som er bygget opp med veldig, veldig stor risiko for utøveren, sier Sundby.

– Vanskelig å forstå

– Sånn som det er i dag kan du være svært, svært uheldig. Noen kan ha manipulert noe du putter i deg, og du kan ende opp med lik straff som en som har gått inn for å manipulere med ulovlige stoffer over lang tid, påpeker han.

Nå står Therese Johaug i en lignende situasjon som Sundby var i. Hun er dømt for å ha fått i seg et anabolt steroid. Hun håpet å slippe straff, men i februar ble hun dømt til 13 måneders utestengelse. Det internasjonale skiforbundet (FIS) mener dommen er for mild, og har anket til Idrettens voldgiftsrett (CAS).

– Therese er midt i en sak der det er vanskelig å forstå at er der den er for øyeblikket. Det å se at sånn er systemet, det gir oss en mulighet til å ikke være så kategoriske som vi kanskje har vært tidligere, sier Sundby.

– Idretten har selv bestemt at man heller tar ti uskyldige hvis man får dømt én skyldig, heller enn det motsatte som man gjør i samfunnet ellers, konstaterer han.