Moa hadde ei strålande fotballkarriere, men etter ei alvorleg kneskade la han opp for tre år sidan. Sidan den gong har han fortsett med å ha roller i fotballen. Han var spelarkoordinator i Vålerenga og han har også vore fotballekspert i Viasat.
Men no går han ein ny veg, sjølv om det betyr at han kjem til å tene langt mindre pengar.
– Ja, eg kunne tent meir pengar i fotballen, men om det er viktig? Ikkje i det heile teke. Økonomi er noko av det siste eg tenker på her, seier Moa.
Følger ein ny draum
Moa hadde tidleg ein draum om å bli fotballspelar, og ein kan enkelt seie at han lukkast. Han starta karrieren i Skeid, og blei i 2008 henta av Vålerenga. I løpet av tre sesongar skåra han 30 mål for Oslo-klubben.
Det førte til at tyske Hannover kjøpte han, også der blei han ein suksess. Han etablerte seg også som ein viktig spelar for det norske landslaget. Etter kvart som fotballdraumen hadde blitt oppnådd begynte han å få seg eit nytt mål.
– Det å jobbe med barn og ungdom har vore ein draum for meg. Så når me no lukkar det eine kapittelet og opnar det nye, så er det ein ny draum som går i oppfylling, seier Moa med eit smil om munnen.
Me møter Moa på ein av hans første arbeidsdagar som miljølærar på Apalløkka skule i Oslo. Det er tydeleg at den tidlegare fotballspelarane haustar stor respekt hos elevane, for tiandeklassingane høyrer godt etter når han gir dei instruksjonar og tilbakemeldingar.
– Det har vore veldig hyggeleg. Eg har blitt tatt godt i mot, og gleder meg over å vere her, seier Moa med eit stort glis om munnen.
Ifølge han sjølv så var karriereskifte noko han bestemte seg for å gjere for lenge sidan.
– Det var ikkje noko om eg skulle gjere det. Det var berre eit spørsmål om når, fortel han.
På skulen som ligg i Groruddalen har mange av elevane minoritetsbakgrunn. Moa har sjølv foreldre frå Marokko.
– Det at eg har ein annan bakgrunn er sjølvsagt positivt. Dei kan nok relatere seg til meg. Eg har hatt ein ganske lik oppvekst som det dei har, seier han.
Venner som blei kriminelle
I media får me høyre historier om ungdomskriminalitet i Oslo. Moa har sjølv vakse opp på Sinsen i Oslo. Han beskriv sin eigen oppvekst som god, men han utelukkar ikkje at ting kunne sett annleis ut, om det ikkje var for fotballen.
– Eg ser tilbake på kva idretten gav meg. Ein veit aldri i den alderen mellom 13 og 16 år, da er det veldig mykje som skjer. For min del var det litt sånn: «Skal eg satse på fotballen eller ikkje?», og da veit ein eigentleg ikkje kva slags veg det kan ta. Eg har jo kompisar som tok ein heilt annan veg, som det ikkje gjekk så bra med, seier Moa alvorleg.
– Kva slags skjebnar snakkar me om da, når du seier at det ikkje gjekk så bra?
– Eg har jo kompisar som eg har vakse opp med, som falt litt utanfor og hamna i eit kriminelt miljø. Som heldigvis har kome seg ut av det no. Det er sånne ting ein ikkje tenker på før seinare, og når me snakkar om det no. Det trygge miljøet eg hadde med fotballen og alle vennane rundt, for meg så var det berre det som gjaldt. Men så har ein andre som ikkje synest at fotball eller sport er så morosamt, og har lyst til å gjere andre ting, men som kanskje ikkje får eit like godt tilbod ein annan stad, og som da fell utanfor. Det er trist, svarer Moa.
– Gi dei moglegheiter
For Moa handlar det om å sjå ungdommane, og få dei til å føle at dei blir tatt vare på.
– Det handlar om å opne dører for dei. Gi dei moglegheiter. Dei må sjølvsagt ta eit val og velje sin veg, men me må vert fall gjere det me kan for å gi dei beste moglegheitene, seier han.
Han meiner det er viktig at ungdommar med minoritetsbakgrunn har håp og ambisjonar. Han er sjølv eit bevis på at dei kan bli verkelege.
– Dei skal få lov til å drøyme stort. Uansett kor du kjem frå, og korleis du ser ut så har du moglegheita til å lukkast. Eg veit at eg er eit førebilete for ein del unge og det er dei erfaringane eg har lyst til å bruke. Dei må ha trua på seg sjølv, uansett kva som skjer. Bestem deg for noko, så går du for det 100 prosent. Du skal ikkje la nokon fortelje deg at du ikkje klarer det, seier Moa engasjert.