Hopp til innhold

Dette lyset kan gi et ras av verdensrekorder

De nye «lysharene» som skal hjelpe Karoline Bjerkeli Grøvdal til norsk rekord på Bislett, kan ifølge NRKs kommentator Jann Post gi mange nye verdensrekorden. Men løperlegenden Ingrid Kristiansen er ikke så sikker.

LØPENDE LYS: Når et lys innenfor lista viser hvordan du ligger an tidsmessig, som her i Bærum Idrettspark, kan det bli lettere å slå rekorder. FOTO: Anders Rove Bentsen/NRK

Seerne får en smakebit av den nye teknologien når Bislett Games gjennomføres med smitteverntiltak 11. juni.

Karoline Bjerkeli Grøvdal skal forsøke å sette norsk rekord på 3000 meter i ensom majestet. Men ved hjelp av blinkende lys inne ved lista kan hun hele veien vite hvordan hun ligger an sammenlignet med Grete Waitz' norgesrekord på 8.31,75.

Siden 1. november i fjor har man kunnet sette offisielle rekorder ved hjelp av den nye teknologien.

Lyshare i Bærum Idrettspark

LYSHJELP: I Bærum har utøverne i flere år hatt hjelp av lys til å se hvordan de ligger an mot klokka.

Foto: Anders Rove Bentsen / NRK

Grøvdal mister imidlertid fordelen av både et felt og harer, men disse lysene er nå også tillatt når friidretten går i gang som normalt. Da kan man plutselig være garantert harer som holder jevn og riktig fart over mange runder.

– Det er en klar fordel å få perfekte løpsopplegg. Her vil du få perfekte hareløp, så det blir mye større sjanse for å slå verdensrekorder. Du kan bygge en hær av harer som følger lyset, sier NRKs friidrettskommentator Jann Post.

Wavelight technology

TEKNOLOGISK UTVIKLING: Her ser man lysene som hjelper utøverne å vite hvordan de ligger an tidsmessig. Bildet er brukt med tillatelse fra Global Sports Communication & Sport Technologies.

Foto: Bram Som / GSC

– Stor fordel

Slike lys, som kalles «wavelight», er ikke helt nytt i friidrettsverdenen. Det er allerede testet under enkelte løp i blant annet England.

I Bærum idrettspark har de hatt en tidlig utgave av teknologien siden 2013, som blant annet er benyttet av Karsten Warholm og Amalie Iuel på trening.

Håvard Hilde, arenavert Bærum Idrettspark

Med dette panelet kan arenavert Håvard Hilde bestemme hvor fort «lysharen» skal «løpe» Bærum Idrettspark.

Foto: Anders Rove Bentsen / NRK

– Hvis du stiller inn en gjennomsnittsfart, så lyser det opp et lysglimt hver femte meter som vil holde den farten fra start til mål, forklarer arenavert Håvard Hilde til NRK.

Da Eliud Kipchoge sprang under den magiske totimersgrensen på maraton i fjor høst, fikk han hjelp av en bil som lyste opp rekordtiden foran harene. Harene vekslet på å dra, og denne tiden er ikke godkjent som rekord.

– Jeg tror det gir en stor fordel. Gode harer kan ha jevne rundetider, og det er en fordel å ligge i dragsug og spare krefter. Hvis harene også kan spare krefter, tror jeg også flere kan være harer, sier Karoline Bjerkeli Grøvdal, som altså ikke får noe dragsug på Bislett.

Hun synes det er vanskelig å vurdere hva som er mest gunstig av å løpe i et felt eller alene mot et lys, men lander på at fordelen av feltet og de fysiske harene er størst.

Sterk kombinasjon

Kombinasjonen av lys og felt er derimot sterk.

– Tror du verdensrekorder vil falle?

– Ja, det tror jeg. Til nå er verdensrekorder nesten blitt satt solo. På 5000 meter har du en hare i maks 3000 meter, og du har ikke harer som løper raskere. Så slutten er gjerne gjort solo. Nå vil lysene hjelpe harene, og så har du lyset du kan henge på, argumenterer Grøvdal.

Samtidig understreker 29-åringen at løpene fortsatt skal løpes, og tidene fortsatt skal slås. Selv om lysene er et hjelpemiddel, er det foreløpig ikke sikkert at de får så stor effekt, mener Grøvdal.

Med 14.37,33 og 30.13,74 har Ingrid Kristiansen fortsatt norgesrekordene på både 5000 og 10.000 meter. Begge var også verdensrekorder da de ble satt i 1986. Kristiansen ser ikke bort ifra at rekordene kunne ha vært bedre med den nye teknologien.

Kunne brutt drømmegrense

– Jeg løp jo fra de andre med flere runder da jeg satte 10.000-meterrekorden på Bislett. Hvis jeg hadde hatt et lys foran meg som var innstilt på 29.55, kunne jeg sikkert ha klart det, sier hun til NRK.

Ingrid Kristiansen, Bislett 1986.

INGEN HJELP Å FÅ: Ingrid Kristiansen tror hun kunne brutt 30-minuttersgrensa på 10.000 meter på Bislett i 1986 med tilgang på dagens teknologi.

Foto: Morten Hvaal / NTB Scanpix

Likevel tror hun ikke på noe rekordras med den nye teknologien.

– Jeg tror det kan være en fordel, men det kan også være en stressfaktor. Folk tror at de kan springe etter streken, så ordner det seg, men du må jo fortsatt løpe. Da er det solid trening som hjelper, påpeker Kristiansen.

Selv om hun tror teknologien gir dagens løpere en fordel i kampen mot hennes tider, hisser hun seg ikke opp over at det har blitt tillatt.

– Det blir litt det samme som at folk henger seg opp i at det løpes i dyre joggesko, sier Kristiansen, med adresse til forbudet som kom mot en bestemt skoteknologi foran 2020-sesongen.

– Det er mye mer realt at folk løper etter en strek med dyre joggesko, enn at de doper seg. Det er doping som er trusselen mot friidretten, ikke den nye teknologien, fastslår Ingrid Kristiansen.

– Idretten må gå framover

Bislett-general Steinar Hoen er også overbevist om at det nå blir enklere å sette rekorder. Derfor mener han det er et relevant spørsmål om dagens løpere får en ekstra fordel som tidligere generasjoner ikke hadde.

– Det kan alltids diskuteres. Men idretten må gå fort fremover. I friidretten har det ikke skjedd en utvikling siden 1896 (første OL, journ.anm.). Du har v-stilen i hopp, sprint i langrenn eller utviklingen av glassfiberski, sier Hoen, som mener Norge må ønske endringer velkommen.

– Dette er året for å prøve alt som går an. Hvis det ikke går bra, er det ikke noe i veien for å ta det vekk. Jeg er åpen for mange andre nyvinninger i år, for nå har vi ikke noe valg. Kultur og musikk har vært flinkere enn idretten med både opptredener på Teams og drive in-konserter, sier Hoen.

Usikker på publikumsverdien

Lys, eller lasere, er allerede veletablert som TV-effekt i andre idretter som skøyter og hopp. Når den siste hopperen setter utfor, er den nødvendige lengden markert på TV-skjermen. Men hvordan blir publikumsopplevelsen hvis alle ser nøyaktig hvordan utøverne ligger an?

– Jeg synes det er delt. Spenningen øker i starten, men hvis du ser at løperen ikke har sjans på den siste runden, forsvinner jo spenningen, sier Jann Post.

– I konkrete situasjoner kan det drepe spenningen. Da kan virkeligheten bli avslørt tidligere enn strengt tatt nødvendig. Man må bruke det litt med hodet. Det kan jo for eksempel tenkes at man kan skru det av på sisterunden, fortsetter Post.

Karoline Bjerkeli Grøvdal på Bislett

REKORDJAKT: Karoline Bjerkeli Grøvdal må klare seg uten et felt og uten vanlige harer, men får i stedet lyshjelp i jakten på norgesrekorden på 3000 meter.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB Scanpix

Hoen forteller at de i teorien kunne utført fire rekordforsøk samtidig med forskjellige lys til forskjellige utøvere.

Slike lys vil imidlertid ikke være aktuelt i mesterskap, hvor det løpes for medaljer og ikke rekorder.

Derimot vil det trolig bli ettertraktet i jakten på personlige rekorder, nasjonale rekorder og ikke minst verdensrekorder.

– I Diamond League er det ofte den beste i feltet som får bestemme tid på haren. Hvis den beste utøveren vil gå for verdensrekord, er det naturlig å benytte lyset, mener Karoline Bjerkeli Grøvdal.

Siste nytt

  • Sørloth og Real Sociedad tok poeng på Bernabeu

    Det ble verken mål eller vinner i den spanske toppkampen mellom Real Madrid og Real Sociedad, og dermed er Barcelonas luke på tabelltopp nå fem poeng. Real Sociedad må først og fremst takke keeper Alex Remiro for poenget. Han leverte flere gode redninger, tre av dem på avslutninger fra Vinicius Junior, skriver NTB.

    Sørloth
    Foto: Manu Fernandez / AP
  • Evensen vant sprinten i U23-VM

    Ansgar Evensen vant sprintrennet i U23-VM i langrenn etter å ha stukket fra finalefeltet tidlig og holdt unna i ensom majestet. Evensen vant foran svenskene George Ersson og Emil Danielsson, skriver NTB. Jonas Vika ble nummer fire. – Det er veldig kult. Dette har vært et av mine mål denne sesongen, sa Evensen i et intervju med FIS.

    Ansgar Evensen
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Danmark sikret historisk VM-gull

    Det ble heseblesende håndball i VM-finalen mellom Danmark og Frankrike, som kun var to mål bak danskene med tre minutter igjen. Men så fjernet de røde all tvil med tre scoringer – og vant 34-29. Danskenes Rasmus Lauge scoret hele ti mål i finalen. Dermed er Danmark første nasjon til å vinne VM-tittelen tre ganger på rad.

    Danmark
    Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP

Sendeplan

Kl. Program Kanal
Sport
Spiller nå
Slik husker vi Pelé 01:30
Neste