Krisen bare én forutså: Hva skjer med Real Madrid?

Det var som lyn fra klar himmel da Zinédine Zidane trakk seg som trener for Real Madrid i mai.

Jobben i Real Madrid er vanligvis for prestisjetung til at noen gir den fra seg. Spesielt noen som nettopp har vunnet tre mesterligatitler på rad. Så Zidane må ha hatt en enormt god grunn til å si opp.

Fem måneder senere ser det ut til at han hadde akkurat det.

De mørke skyene Zidane så samle seg i horisonten, har nådd Santiago Bernabéu.

Buet av sine egne

Og nå er krisen total. Før denne helgen, når de møter erkerivalen Barcelona i El Clásico, lå Real Madrid på syvendeplass i La Liga. Forrige helg tapte de 2–1 hjemme mot lille Levante.

– Dette laget ligger i ruiner, skrev Marca, Spanias største sportsavis.

Tapet var Real Madrids fjerde på fem kamper. Da de endelig vant igjen, på tirsdag, hjemme mot Viktoria Plzeň, spilte de så dårlig at de ble buet av banen.

Marca hevder at treneren, Julen Lopetegui, har mistet «all kredibilitet» og at kun mangel på alternativer gjør at han ikke er sparket. Så tungt sliter Real Madrid at noen journalister lurer på om Barça bør unngå å vinne El Clásico, slik at Lopetegui får bli.

Hvordan har de europeiske mesterne havnet så langt nedi grøfta?

Femtevalget

Flere peker mot Lopetegui. Deler av spansk presse hevder at han var klubbens femtevalg da han ble ansatt i sommer, og at de beste trenerne alle takket nei til jobben.

Ansettelsen vitnet om desperasjon. Lopetegui, som hadde trent Spania i to år, ble annonsert som Real Madrids trener for neste sesong to dager før Spanias første kamp i VM. Fotballforbundet var så rasende på timingen at de sparket ham på flekken.

Om Lopetegui følte han ikke kunne la Real Madrid-jobben gå fra seg, var det kanskje fordi han ikke hadde forventet den selv.

Alt han hadde å vise til som trener, var et par måneder i Rayo Vallecano, én sesong med Real Madrids B-lag, fire år med Spanias ungdomslandslag og et svakt opphold i Porto.

Den korte CVen gjør det lettere å klandre Lopetegui for Real Madrids problemer.

Samtidig er det ikke hans feil at Real Madrid har solgt en av sine beste spillere noensinne.

Det store savnet

Man kan tross alt ikke analysere denne krisen uten å ta frem Cristiano Ronaldo.

Real Madrid solgte spissen til Juventus for 950 millioner kroner i sommer. På ni år banket portugiseren inn 450 mål på 438 kamper for de hvitkledde.

Og likevel har de knapt gjort noe for å erstatte ham.

President Florentino Pérez ønsket visstnok å kjøpe en virkelig stjerne som 33-åringens arvtaker. Men navnene Pérez jaget i sommer – Harry Kane, Eden Hazard, Neymar, Kylian Mbappé – kom aldri.

Så Pérez nøyde seg med å hente spissen Mariano, fra Lyon, og håpte at navnene som i alle år har spilt andrefiolin bak Ronaldo, plutselig skulle begynne å smelle inn mål.

Den strategien har vært en tabbe.

Uttelling på 0,84 prosent

For ingen av Real Madrids spisser har nærmet seg Ronaldos nivå. Gareth Bale har scoret tre ligamål; Karim Benzema har fire på ni ligakamper. Det er OK hvis du spiller for en «normal» klubb, men ikke i Real Madrid.

Og spesielt ikke når du skal prøve å få fansen til å glemme Ronaldo.

Før Real Madrid reduserte mot Levante forrige helg, hadde de spilt 480 minutter i strekk uten å score – den nest lengste måltørken i klubbens historie. Den var lang nok til å kunne se Cristiano Ronaldo-filmen fra 2015 fire ganger.

Før kampen mot Viktoria Plzeň hadde Real Madrid scoret på ett av sine siste 119 skudd.

Slike tall viser at Real Madrid ikke har klart å omstrukturere laget. I ni år var det bygget rundt Ronaldos ekstreme målteft. Nå får Pérez merke at spillere som scorer mer enn ett mål i snitt per kamp, ikke vokser på trær.

Zidane kan ha spådd dette, for han visste i mai at Ronaldo var nær ved å dra. Men Ronaldo var ikke den eneste faktoren som fikk Zidane til å si opp.

Kunne fått sparken

Zidane husket nemlig også hvor dårlige Real Madrid hadde vært i La Liga. Alle nedturene i hjemlig serie var lette å glemme idet klubben feiret en tredje strake mesterliga.

Men realiteten var at Real Madrid hadde havnet på tredjeplass med sin laveste poengsum på 11 år. De hadde tapt 3–0 mot Barça på Santiago Bernabéu. De hadde røket ut av cupen mot Leganés.

Om de ikke hadde vunnet mesterligaen, kunne Zidane fort fått sparken.

Dét glemte ikke Zidane idet han analyserte situasjonen i dagene som fulgte. Han så problemene i La Liga. Han så hvor stort tapet av Ronaldo kunne bli.

– Jeg er ikke 100 prosent sikker på at vi kommer til å fortsette å vinne, sa Zidane.

Etter hans avgang har Real Madrid mer eller mindre fortsatt ligaformen fra forrige sesong. De sliter litt mer, fordi de har mistet Ronaldo, men mange av symptomene var der fra før av.

Problemene stikker dypere enn både Ronaldo og Lopetegui.

For mye stabilitet

Dermed havner vi hos Pérez, mannen som burde ha forutsett denne krisen. Det er Pérez, sammen med sine rådgivere, som kjøper spillere og ansetter trenere.

Pérez elsker å kjøpe store stjerner, men har ikke hentet en siden signeringen av James Rodríguez i 2014. Fraværet av store kjøp ga lenge Real Madrid en gunstig stabilitet. Stjernene som vant tre mesterligaer på rad, kjente hverandre ut og inn.

Men stabilitet kan fort føre til stagnasjon. Mens Real Madrid har levert i mesterligaen, hvor prestisjen får stjernene til å heve seg, har de slitt i mindre kamper i hjemlig serie.

Det sies at lag bør fornyes selv når de vinner. Dette har ikke Pérez gjort.

I stedet hentet Pérez i sommer Mariano, keeperen Thibaut Courtois, og høyrebacken Álvaro Odriozola. Han erstattet ikke Ronaldo. I en avstemning hos sportsavisen Diario AS søndag sa 86 prosent av deltakerne at Pérez er ansvarlig for krisen.

Men tro ikke at Pérez vil betale prisen. Mannen som kan få fyken etter El Clásico, er Lopetegui. Slik fungerer det alltid når man har jobben som trener i Real Madrid.

Med mindre man har sagt den fra seg først.