Advarer Haaland – mener City-eierne skjuler sin egentlige plan

Da City i 2008 ble kjøpt av kongefamilien av Abu Dhabi, det mektigste blant de syv forente arabiske emiratene, var hovedmålet å vinne mesterligaen.

Det har fortsatt ikke skjedd, og kjøpet av Erling Braut Haaland er det foreløpig ferskeste tiltaket som er gjort for å klare dette.

Den norske superspissen er ikke billig, men Citys eiere har råd.

Nylig gikk klubben til topps på Deloittes liste over verdens rikeste fotballklubber. Deloitte gjør en undersøkelse av de største fotballklubbene når det gjelder inntekter hvert år.

Nærmere 18 milliarder kroner skal City ha brukt på spillerkjøp de siste ti årene, og Haaland blir med en overgangssum på rundt 60 millioner euro «bare» troppens niende dyreste spiller.

– Blir sportsvaskingens gallionsfigur

Så hvorfor spytter den styrtrike kongefamilien i Abu Dhabi inn enorme summer i en engelsk fotballklubb?

For å svare på det, må vi først vite mer om hvem denne kongefamilien faktisk er.

Teknisk sett er det Sjeik Mansour bin Zayed Al Nahyan som eier City. Han er visestatsminister i De forente arabiske emirater og altså et medlem av kongefamilien i Abu Dhabi.

Nicholas McGeehan, tidligere Midtøsten-forsker for menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, mener at det heller er klubbens styreformann Khaldoon al-Mubarak som trekker i hovedtrådene i Manchester City.

Men bak denne offentlig mer fremtredende duoen står den egentlige City-lederen, er hans analyse.

– Jeg synes det er viktig å understreke at Khaldoon al-Mubarak rapporterer til Sjeik Mohammed bin Zayed Al Nahyan, kronprins og hersker i Abu Dhabi. Det er han som er i kontroll av Manchester City, ikke lillebroren hans Sjeik Mansour, som opererer mer som en person som fronter det hele. Sjeik Mansour er mye mindre viktig og innflytelsesrik når det gjelder avgjørelser som blir tatt. Det er det Mohammed bin Zayed Al Nahyan som styrer, og Khaldoon al-Mubarak er en av hans nøkkel-offiserer, sier McGeehan til NRK.

Han er i dag leder for Fair Square, en anerkjent menneskerettighetsorganisasjon, og følger tett med på situasjonen i Midtøsten.

– Enormt farlige mennesker

Eksperten mener det er viktig å være klar over hva slags holdninger og historikk som følger med å ha slike eiere.

– Ikke bare er dette et land med en skrekkelig historie når det gjelder menneskerettigheter. Det er også blitt en stat som praktiserer overvåkning av innbyggerne sine, de har fjernet all mulighet til å snakke fritt og de fengsler dem som prøver å kritisere eller utfordre det de sier. Det er en enormt farlig stat, og dette er enormt farlige mennesker. De jobber hardt for å innføre et dypt autokratisk styresett, ikke bare i emiratene, men også i regionen ellers, påstår han.

City-eierne er tidligere blitt beskyldt for å ta ulovlige snarveier for å sno seg rundt det såkalte Financial Fair Play-reglementet.

CAS (idrettens voldgiftsrett) undersøkte saken, men endte i 2020 med å omgjøre UEFA-dommen som ville utestengt Manchester City fra Mesterligaen i to år.

McGeehan mener kongefamilien styrer Manchester City på eksakt samme måte de styrer sin egen stat og utenrikspolitikk:

– Veldig aggressivt, og de bruker det handlingsrommet de har så ofte som mulig, ofte på bekostning av andre, for å øke sin egen makt og berike seg selv, mener han.

• NRK har siden onsdag ettermiddag rettet flere forespørsler til myndighetene i De forente arabiske emirater og ambassaden deres i Oslo med tilbud om å kommentere påstandene og kritikken som fremkommer i denne saken. De har i skrivende stund ikke valgt å benytte seg av tilbudet.

– Sofistikert overvåkning

– Ser du noen bevis eller signaler som tyder på at de tar menneskerettighetsaspektene i Abu Dhabi mer alvorlig?

– Ja, men ikke på en positiv måte. Abu Dhabis menneskerettighetssituasjon er skrekkelig, og den er blitt betydelig verre. Vendepunktet ble den arabiske våren, som de anså som en eksistensiell trussel, og de bestemte seg da for å slå hardt ned på alle bevegelser eller individuelle forsøk på å innføre et mer demokratisk styresett, sier McGeehan.

Siden den gangen har de innført en rekke undertrykkende lover, er dommen fra den tidligere Midtøsten-forskeren.

– De har kastet alle kritiske røster i fengsel, mange har blitt torturert eller bare forsvunnet, overvåkningsopplegget deres er trolig et av de mest sofistikerte i verden. Det er nesten umulig å være i kontakt med en eneste aktivist i landet uten at de vet det, og nå eksisterer det omtrent ikke aktivister lenger. Menneskerettighetssituasjonen er minst like problematisk som i Qatar, om ikke verre, sier han.

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge mener også det er grunn til å være bevisst på hva slags mennesker som eier Manchester City.

– Alt som er sagt om Qatar, er verre i emiratene, sier Egenæs til NRK.

Også Egenæs og Amnesty beskriver nettopp menneskerettighetssituasjonen i emiratene i dag som skremmende dårlig.

– Det finnes ikke ytringsfrihet der, det sitter folk fengslet for å si sine meninger høyt. Kafala-systemet, altså migrantarbeidere som nærmest er eid av arbeidsgiveren sin slik vi har hørt om i Qatar, finnes også i emiratene. Likestillingen er elendig, kvinner har så godt som ingen rettigheter, og LGHBT-personer er forbudt og risikerer fengselsstraff for dem de er, sier Egenæs.

– På toppen av dette har De forente arabiske emirater vært aktive sammen med Saudi-Arabia i krigen i Jemen, der har vi dokumentert grove krigsforbrytelser. Så dette er en stat som har minst like store problemer som Qatar, mener Amnesty-toppen.

Dette er naturligvis dårlig PR for Abu Dhabi.

Dermed har de også i mange år målrettet jobbet for å endre inntrykket verden har av emiratene.

– Haaland blir i praksis sportsvaskingens fremste gallionsfigur i Manchester City de neste mange årene, mener NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt.

De siste ti årene har Khaldoon al-Mubarak, via selskapet City Football Group, bygget opp et globalt nettverk bestående av oppkjøp av en rekke fotballklubber i land som USA, India, Kina, Japan, Spania og Uruguay.

NRKs fotballskribent Thore Haugstad har tidligere påpekt i sine analyser at disse klubbinvesteringene ofte har gått hånd i hånd med andre investeringer fra Abu Dhabi.

– Dermed har Al-Mubarak brukt City som en brikke i Abu Dhabis politiske og økonomiske strategi i utlandet, slår Haugstad fast.

Han mener City nå er blitt et PR-prosjekt for Abu Dhabi-regimet, som stadig kritiseres for mangel på demokrati, ytringsfrihet og likestilling.

Det er ikke bare dette som gjør dem kontroversielle.

I det siste har City-eier Sjeik Mansour havnet i søkelys for sine møter med Syrias president Bashar al-Assad, som sees på som en av Vladimir Putins allierte i krigen mot Ukraina.

– Sjeik Mansour har nå satt seg ned med den syriske diktatoren Bashar al-Assad minst like mange ganger som han har sett en City-kamp fra tribuneplass i Manchester, påpeker New York Times-journalist Tariq Panja, som dekker idrettspolitikk tett for den anerkjente avisen.

– La oss ta en mental gymnastikkøvelse. Roman Abramovitsj får ikke lenger eie Chelsea på grunn av sitt nære forhold til Putin, men Citys nåværende eier drakk te med den brutale syriske diktatoren, som med hjelp av Putin er ansvarlig for tusenvis av sivile dødsfall, skriver Panja på Twitter.

– Hjelper sanksjonerte russere

Disse møtene mellom Bashar al-Assad og City-eieren er blitt direkte fordømt av den britiske Labour-politikeren Chris Bryant, som i Underhuset spurte om Mansour er en egnet person til å eie en fotballklubb, og at «det ville være godt å se ryggen på ham».

Finansnyhetsbyrået Bloomberg rapporterte nylig at Sjeik Mansour den siste tiden også skal ha hjulpet velstående russere, som er i økonomisk skvis på grunn av vestlige sanksjoner, med å flytte penger inn i Emiratene.

Egenæs har sett seg lei av at tvilsomme eierskap inntar toppfotballen.

Han mener nå at Premier League som organisasjon må ta grep for å hindre at klubber faller i eierhendene til personer som er ansvarlig for regimer med en slik menneskerettighetssituasjon.

– Når Premier League lar emiratene eie en klubb, får de samtidig en grov menneskerettighets-bryter inn som eier i ligaen sin, og som får lov til å bruke det for å promotere seg selv, sukker Egenæs.

Sendt brev til Premier League

Han forteller at Amnesty International faktisk har sendt et brev til Premier League og foreslått hvordan ligaledelsen kan legge inn kriterier slik at man unngår at man får slike type regimer som eiere.

– Jeg synes dette er blitt ganske godt illustrert nå som den britiske regjeringen fratok Abramovitsj eierskapet av Chelsea, fordi han har nær tilknytning til Putin, som har angrepet Ukraina. For å være helt ærlig kunne man godt sett for seg det samme med Manchester City, at britene grep inn og sa at da dere var med og angripe i Jemen, så må vi ta fra dere eierskapet, men det ble altså ikke gjort, sier han.

Egenæs er klar på at Amnesty ikke ønsker å kritisere Haaland, eller andre spillere, for å signere for klubber med eiere som knyttes til land som ikke tar menneskerettigheter på alvor.

– Jeg tror rett og slett at det ikke nytter å snakke på det nivået. Vi må jobbe ett nivå høyere opp og sørge for over tid at dette systemet endrer seg, slik at Premier League og andre ligaer ikke slipper slike type eiere inn. Da kan spillere velge mye friere uten så mange betenkninger, sier han.

– Alle med et snev av samvittighet ...

Nicholas McGeehan mener også det blir feil å kritisere Haaland for klubbvalget. Likevel kommer han med følgende oppfordring:

– Alle bør være fullstendig klar over hvem man jobber for, og alle bør være fullstendig klar over hvor pengene kommer fra eller hva dette prosjektet handler om. For det handler ikke om fotball. Det handler om politikk, penger og makt. Alle som er klar over dette, og har et snev av samvittighet, ville følt det som ukomfortabelt å ta imot disse pengene, mener han.