Hadde ikke lyst til å løpe gull-løpet: – Jeg har vært bitter

– Det er sjukt deilig. Jeg er letta og veldig glad, forteller hun til NRK.

For bare to dager siden løp hun inn til sølv på 5000 meter. Søndag ble det ny gullduell, og med rundt tre kilometer igjen rykket hun ifra Joan Chelimo Melly, som løper for Romania.

– Det er Ferrari mot Lada her på slutten, sier ekspert Vebjørn Rodal.

– Jeg var overrasket. Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli avgjort der, innrømmer Grøvdal.

For 33-åringen kom alene inn på Olympiastadion i Roma og skrek ut da hun passerte målstreken. Tiden ble 1.08,09, som er mesterskapsrekord. Chelimo tok sølvet, etter å ha kjempet seg i mål, mens britiske Calli Hauger-Thackery tok bronse.

– Litt muggen

Hun var raskt borte hos familie og venner på tribunen, og kunne ta en seiersparade med det norske flagget.

– Jeg synes hun stakk litt tidlig der, så det er litt nær døden-følelse og du er oppe og nikker på makspuls, men den siste runden var deilig. Hun kunne bare kontrollere det inn, sier ektemann og TV 2-journalist Magnus Aarre.

Sammen møter de NRK halvannen time etter maktdemonstrasjonen søndag morgen. De siste to dagene har vært fylt med mange følelser etter at gullet glapp på 5000 meter.

– Du var litt muggen i går, tidvis. Litt vanskelig å være rundt av og til, avslører Aarre, og får et bekreftende nikk fra siden.

– Jeg har vært bitter. Det har liksom vært en berg-og-dalbane etter den 5000-meteren. Og det er bare de nærmeste som ser meg, men Knut (Jæger Hansen, trener) og Magnus er veldig fine, for de tillater at jeg kan være meg selv. Jeg prøver selvfølgelig å ikke la det gå ut over dem personlig, men jeg tror det er veldig fint å få det spillerommet og få ut følelsene, forteller Grøvdal.

– Og så kjenner jo Magnus meg så godt at han vet hva jeg trenger, både i går og i dag. Han sier de riktige tingene, legger hun til.

– Ville ikke stå opp og løpe

Blant tingene ektemannen har minnet henne på, er at det er helt normalt med opp- og nedturer i idretten. Kanskje flest av de siste i løpet av en hel karriere. Aarre roser kona for innsatsen hun har lagt ned for å ta dette gullet.

– Jeg blir nesten rørt når du sier det. Jeg har jo jobbet så hardt i så mange år, og jeg har gått på trynet mange ganger med sykdom og mange nedturer, sier Grøvdal.

De siste døgnene har hun slitt med å sove, og å motta sølvet lørdag ettermiddag ga ikke en umiddelbar revansjelyst.

– Man går gjennom mange faser der man er oppgitt, for jeg ga alt. Man må likevel restituere og være klar for en ny sjanse. Jeg har vært innom å ikke ha lyst til å løpe i dag til å virkelig ha lyst til å løpe. Jeg hadde en liten «down « på ettermiddagen i går, og sov kanskje tre timer natt til i går. Jeg stod i varmen og hørte den italienske nasjonalsangen. Da tenkte jeg at jeg ikke ville stå opp og løpe i dag, avslører Grøvdal.

Det ble omtrent dobbelt så mange timer natt til søndag, og det holdt tydeligvis.

Lagvenninner på gråten

Grøvdal har tre EM-gull fra terrengløp, men dette var det første i et stort internasjonalt mesterskap. Hennes personlige rekord på halvmaraton er 1.07,34 og ble satt i København i fjor, men tidligere i vår vant hun det prestisjetunge halvmaratonet i New York. Og mens flere kvinner raskt falt av tetgruppa, hang Grøvdal trygt med.

Til slutt var det også den norske kvinnen som hadde soleklart mest krefter igjen.

– Det var et tøft løp. Jeg var fokusert og satte nesten frimerke på Chelimo der, for jeg visste at hun antakeligvis var den sterkeste. Det er litt overraskende at jeg går forbi henne, eller jeg går egentlig ikke forbi, det er bare hun som begynner å løpe litt sakte. Jeg hadde en plan om å ta det i spurten på stadion her, men når jeg glir frem der, så tenker jeg at jeg bare må holde farta, forteller Grøvdal.

– Jeg er veldig glad for at hun fikk det, sier hun smilende.

Hanne Mjøen Maridal ble nummer 48 med tiden 1.14,09, og hun fikk med seg gullkampen til lagvenninnen.

– Da jeg fikk høre hun løp for gull ble jeg nesten på gråten. Hun har alltid vært et forbilde, sier Maridal etter sesongbeste.

– Det er utrolig stort. Jeg er kjempestolt, så hun er en av de største idrettsutøverne vi har, sier Maria Sagnes Wågan, som selv fikk det tungt og havnet på 63.-plass.

Les også Grøvdal-melding etter nærkontakt: – Jeg beklager veldig

Kryptisk Moen etter 12.-plass

Sondre Nordstad Moen jaktet sin første medalje i et internasjonalt mesterskap, og har vist god form tidligere denne sesongen.

33-åringen var bare to sekunder bak sin egen pers på 10 kilometer gate for to uker siden og var klar på at topp fem var EM-målet.

Også Zerei Kbrom Mezngi, Weldu Negash Gebretsadik og Awet Kibrab stilte for Norge. Sistnevnte ble vraket til 5000 meter og hadde aldri løpt en halvmaraton før EM. I starten lå Kibrab likevel helt i tet av feltet.

Men det holdt ikke helt inn for noen av de norske herrene. Til slutt ble det en 12.-plass på Moen, mens Mzengi ble nummer 26.

– Jeg burde vært topp fem. Jeg må tenke meg om så jeg ikke finne på unnskyldninger. Det var ikke en topp dag, men jeg burde vært lenger frem. Jeg burde gjort ting annerledes i dag. Det var et par ting jeg ikke kan ta opp som er utenfor min kontroll, sier han til NRK.

– Hva var det som ikke stemte?

– Det kan jeg ikke svare på nå.

Det var rundt 23 grader ved start 08.30 søndag morgen, men overskyet, og Moen mener det ikke var varmen som felte ham.

– Jeg fikk drikken jeg skulle ha og gjorde alt jeg skulle. Jeg sprang kanskje noen meter for langt. Plasseringsmessig havnet jeg der jeg skulle havne i dag, og det var langt opp. Jeg vet i hvert fall én ting jeg kan forbedre.

Kibrab valgte å bryte løpet, mens Gebretsadik ble nummer 44.