– Jeg var klassiskfan før, og hatet skøyting. Nå er det nesten stikk motsatt, sier Therese Johaug til NRK.no.
Før slet Therese Johaug med skøyteknikken, og brukte unødvendig mye krefter for å skape fremdrift. Nå er Johaug blitt en skøytespesialist - og fosser fra konkurrentene.
Foto: Stian Lysberg SolumMan trenger ikke være mer enn middels interessert i langrenn for å skjønne hva hun snakker om.
Det holder egentlig å ha sett de to siste skøytetremilene 24-åringen fra Dalsbygda har gått.
Den under VM i Holmenkollen for to år siden, som hun vant suverent. Og ikke minst søndagens verdenscuptremil i nøyaktig den samme løypa, som hunvant enda mer suverent.
Johaug rykket allerede etter sju kilometer og så seg aldri tilbake. Hadde hun sett seg tilbake, hadde hun uansett ikke sett annet enn en tom løypetrasé omkranset av et jublende folkehav.
Les også: Johaug tildelt Holmenkollmedaljen
Flaggtrøbbel
På det meste var ledelsen over halvannet minutt.
I mål var avstanden ned til Justyna Kowalczyk riktig nok «bare» 46 sekunder. Men det var fordi Therese Johaug gikk med et stort flagg i hånda helt fra hun svingte inn på stadion fra Gratishaugen.
Flagget viste seg nemlig å være ei tung bør i den siste lille bakken inne på selve stadion. Johaug kan ikke annet enn le når hun snakker om det.
– Da var det syra helt oppe i halsen, jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg opp bakken med flagget og én stav, smiler hun.
– Vurderte du å kaste det?
– Nei, det gjorde jeg ikke, det flagget skulle jeg ha! Men jeg hadde kastet det hvis de hadde kommet fort bakfra, sier Johaug til NRK.no.
(artikkelen fortsetter under videoen)
VIDEO: Therese Johaug hadde all verdens tid inne på oppløpet, og fikk med seg et flagg inn mot målstreken.
– Store steg
Det gjorde de altså ikke. Og for andre gang i karrieren kunne Johaug gå i mål med norsk flagg.
– Det var veldig, veldig moro. Det er en jentedrøm. Nå har jeg fått gå to ganger med flagget på et oppløp, og begge gangene har det vært her i Holmenkollen, poengterer hun.
Les også: Weng: – Har aldri hatt det så vondt før
Og begge gangene har det vært i skøyting, hvilket langt fra var noen selvfølge i starten av Johaugs karriere. Da hun som junior gikk inn til en sensasjonell bronse på VM-tremila i Sapporo, var det i klassisk stil. Selv bruker altså Johaug et ord som «hat» om den frie teknikken.
Men det tilhører nå historien – på grunn av den enorme jobben hun selv har lagt ned.
– Jeg har tatt store steg i skøyting det siste året. Det viste jeg i Val di Fiemme da jeg vant 10-kilometeren der, sier Johaug, som altså ble verdensmester på 10 km fristil.
OL-drøm
Derfor sier det seg selv hva som er det største målet neste vinter, da det er OL i Sotsji.
– Tremil skøyting er OL-øvelse. Det er en veldig god distanse for meg, så det blir et av de store målene, fastslår hun.
Justyna Kowalczyk ble nummer to søndag, mens russiske Julia Tsjekaleva knep tredjeplassen foran Heidi Weng.
Marit Bjørgen måtte stå over rennet, på grunn av sår hals og tett nese. Om hun hadde hatt mulighet til å henge på Johaug, får vi aldri svaret på.
– Men hun skulle i hvert fall fått kjenne på mjølkesyra, lover Therese Johaug, som hadde strategien klokkeklar før start:
– Jeg var lei av lureløp. Jeg skulle gjøre jobben sjøl. Jeg skulle gå!
Som tenkt, så gjort – i ensom majestet. Etter flaggparade og seiershyl, ventet Holmenkollmedaljen og bamseklem fra både kong Harald og dronning Sonja.
En på alle måter helt grei søndag i hovedstaden for Therese fra Dalsbygda.
