Hopp til innhold

Noregsmeisteren gjekk ned ti kilo på åtte dagar: – Eg laug til alle rundt meg

Jesper Rogstad (22) frå «Norges tøffeste» vann tre NM-gull før han hadde fylt 18 år. Så sa kroppen stopp.

Jesper Rogstad, deltager i Norges tøffeste

FOKUS: Jesper Rogstad trena ti gonger i veka frå han var 17 år gammal for å bli best. Konkurranseinstinktet gjorde at han klarte dei enorme vektreduksjonane.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

– Det sjukaste eg gjorde var å gå ned ti kilo på åtte dagar. Det er det verste eg har gjort, og noko eg aldri skal gjere igjen.

Det fortel Jesper Rogstad til NRK om ein periode i livet der han satsa alt på å bli best i idretten sin.

Rogstad er å sjå i den aktuelle NRK-serien «Norges tøffeste». Da han gjekk på vidaregåande var fokuset på noko heilt anna, nemleg å bli best i taekwondo.

I ein alder der kroppen var i full utvikling gjekk 17-åringen frå -68-kiloklassen til -63-kiloklassen i taekwondo. Det gjorde at han måtte ned enda fleire kilo før konkurransar.

Kroppen min skulle eigentleg bli til ein mann, men i staden blei eg berre liggande og svelte meg i hel på eit mørkt rom.

Laug om eiga vekt

Rogstad begynte med taekwondo fordi han ville knuse murstein og imponere andre. Etter kvart såg trenarane eit stort potensial i ungguten.

– Da eg var elleve år gammal sett trenarane mine meg opp mot dei eldre gutane, det enda med at eg banka dei òg. Det var utruleg kult og gav meg motivasjon til å halde fram med idretten.

14 år gammal vann han det første NM-gullet sitt for utøvarar under 18 år. Nokre år seinare stod han med to NM-gull på seniornivå i -68-kiloklassen.

Jesper Rogstad

GULL: I 2018 tok Rogstad sitt andre NM gull på senior-nivå i – 68-kilosklassen.

Foto: Privat

Men etter fleire år på toppnivå seier til slutt kroppen stopp. Rogstad merkar etter ein lengre periode med eit altfor lågt energinivå at noko må endrast.

– Da eg gjekk ned ein vektklasse måtte eg gå ned nærare tolv kilo før konkurransar for å kunne delta. Det førte til at eg mista overskotet ein ung person skal ha til å kunne vere sosial og gjere noko anna enn å sove og trene.

– Var det ingen som reagerte på dette?

– Problemet var at eg laug til alle rundt meg om kor mykje eg eigentleg vog. Dei rundt meg trudde eg vog rundt 68 kilo, da sanninga var at eg eigentleg vog nærare 75 kilo, seier Rogstad og legg til:

– Det er eit stort usunt vektpress i idretten, og at eg ikkje var ærleg om mi eiga vekt gjorde at folk ikkje forstod kor ille det var, og det angrar eg på den dag i dag.

– Farleg for liv og helse

Kristin Lundanes Jonvik er utdanna klinisk ernæringsfysiolog og forskar ved Noregs idrettshøgskole. Ho fortel at denne slankemetoden blant unge kan ha dramatiske konsekvensar.

– Når du går ned så mykje i vekt på så kort tid kan du bli ekstremt dehydrert, noko som kan vere farleg for liv og helse. Du kan også miste mykje muskelmasse som vil vere ugunstig for presentasjonane i idretten, seier Jonvik.

Kristin Lundanes Jonvik

EKSPERT: Kristin Lundanes Jonvik er utdanna klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo, med etterutdanning som idrettsernæringsfysiolog.

Foto: Norges Idrettshøgskole

Konsekvensar på litt lengre sikt er metabolismen og skjelettstyrken til utøvarane.

– Når du tyner kroppen i så stor grad vil det påverke forbrenninga i kroppen din, og det vil gjere det vanskelegare for utøvarane å gå ned i vekt i framtida, seier Jonvik og legg til:

– Kroppen til utøvarar i denne alderen ikkje er ferdig utvikla. Det gjer dei meir sårbare enn vaksne. Det gjeld blant anna skjelettet. Låg tilgang på energi kan svekke skjelettstyrken som gjer deg meir skadeutsett enn andre, og som kan føre til beinskjørheit.

Den generelle oppfordringa til unge utøvarar i vektklasseidrettar er at dei burde gå opp ein vektklasse for å unngå konsekvensane av vektreduksjon sjølv om det kan gi dårlegare resultat på kort sikt.

Les også Her tar Marit (81) gult belte i taekwondo

Marit Sivertsen - taekwondo Trondheim

Det vil legge til rette for ein lang idrettskarriere med god helse og betre resultat på lang sikt.

Jonvik poengterer også kor viktig det er med ein kultur for openheit mellom utøvarar og dei rundt.

– Skal du ha eit avslappa forhold til kropp og vekt er det kjempeviktig med openheit. Ideelt sett skulle ein sett at kropp og vekt ikkje var så viktig, men i vektklasseidrettar kjem ein ikkje utanom det.

Fagsjef for ernæring ved Olympiatoppen, Ina Garthe, fortel at studiar har vist at utøvarar ofte er klare over dei fysiske og psykiske belastningane som vektreduksjon fører med seg.

– Det er likevel ofte éin av fleire årsaker som speler inn når utøvar opplever at press og stress rundt mat og vekt overskygger gleda og leiken i idretten, og gir seg før dei har nådd potensialet sitt som utøvar, skriv ho i ein e-post til NRK.

– Tærte på den psykiske helsa

Grunnen til at Rogstad valde å bli i vektklassen sin i staden for å gå opp igjen, var føresetnadene han hadde samanlikna med motstandarane.

– Dei i -68-kiloklassen var lengre enn meg og hadde betre rekkevidd, som er ein stor fordel i sporten. Da blei eg rett og slett litt for liten mot dei gutane.

NM 2019 i Taekwondo, Jesper Rogstad

HØGT SPARK: NM i 2019 blei Rogstads siste noregsmeisterskap før han la satsinga på hylla, det enda med ein sølvmedalje.

Foto: Brian Carlo Santos Kalvatn

I 2019 tok han sølv i NM, og samtidig som sesongen var i gang valde Rogstad å vere open med dei rundt seg om vekta og kva som eigentleg gjekk føre seg.

– Det tærte heilt sjukt på den psykiske og fysiske helsa slik eg heldt på. Eg fortalde derfor dei rundt meg kva eg vog og korleis eg heldt på, og da fekk eg rett og slett ikkje lov lenger til å halde på med dette.

I 2020 la han satsinga på hylla, og bestemte seg for å fokusere meir på styrketrening og eit sunt kosthald. Når han tenker tilbake på karrieren angrar han på ein spesiell ting.

Eg er litt misfornøgd med eiga dømmekraft, og burde vore meir open med dei rundt meg. Eg burde akseptert at eg var så tung og gått opp ein vektklasse, og tatt den utfordringa med å bli best der.

Les også Martin har celebral parese – kampsporten hjelper ham i hverdagen

Martin Tarpev

Vil redusere fokuset på vekt

Generalsekretær i Norges Kampsportforbund, Kim Eilertsen skriv i ein e-post til NRK at dei synest det er svært beklageleg at ein utøvar har hatt ei slik oppleving.

– Norges Kampsportforbund er klar over risikoen for overdrive fokus på vekt i idrettane vi organiserer, og jobbar for å redusere denne, skriv Eilertsen.

I 2021 skreiv Norges Kampsportforbund at den norske landslagsleiinga i taekwondo ved David Cook og Mikael Oguz såg at idretten deira på internasjonalt nivå hadde ein usunn kultur rundt slankepress og ekstrem vektkutting.

Dei sende da ei bekymringsmelding til World Taekwondo (WT) som resulterte i at det blei gjort regelendringar i det internasjonale forbundet.

Reglane som blei innførte av WT går ut på at utøvarane ikkje kan vege meir enn 5 prosent av vektklassen sin om ein blir plukka ut til ein kontrollvekt-kontroll på morgonen på kampdag.

– Noreg foreslo at denne grensa skulle vere på 2 prosent, men i eit stort internasjonalt forbund med mange eigeninteresser er vi uansett fornøgd med å ha fått gjennomslag og oppnådd dette kompromisset som forhåpentleg vil bidra til at spekulering i vektkutting minskar betrakteleg.

null
Spiller nå
Lyon snudde kampen fra 0-2 til 3-2 på få minutter 01:13
Neste

Siste nytt

  • Eskås ikke blant hoveddommerne i fotball-EM

    Fotballdommer Espen Eskås og hans team er ikke blant de 18 utvalgte som skal fordele de 51 kampene i sommerens fotball-EM mellom seg.

    Eskås og hans kollega Jan Erik Engan er likevel tatt ut til å være fjerdedommer og assistentdommer-reserve, kommer det fram av listen til Det europeiske fotballforbundet (Uefa).

    Eskås er Norges høyest rangerte dommer. Han har det siste året fått flere oppdrag i mesterligaen og europaligaen, og i fjor sommer dømte han finalen i U21-EM. I sommer skal han dømme i OL.

    Disse dommerne er tatt ut til EM i Tyskland:

    Artur Soares Dias (Portugal), Jesús Gil Manzano (Spania), Marco Guida (Italia), Istvan Kovacs (Romania), Ivan Kruzliak (Slovakia), François Letexier (Frankrike), Danny Makkelie (Nederland), Szymon Marciniak (Polen), Halil Umut Meler (Tyrkia), Glenn Nyberg (Sverige), Michael Oliver (England), Daniele Orsato (Italia), Sandro Schärer (Sveits), Daniel Siebert (Tyskland), Anthony Taylor (England), Clément Turpin (Frankrike), Slavko Vinčić (Slovenia), Felix Zwayer (Tyskland).

    Også Facundo Tello fra Argentina skal dømme i EM. Det er en del av et samarbeid mellom Uefa og det søramerikanske fotballforbundet (Conmebol). (NTB)

    Espen Eskås dømmer Lyn mot Vålerenga på Ullevaal
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Forskere frykter hetebølge i Paris-OL

    Studier viser at det kan bli krevende temperaturer for utendørsutøverne i sommerens OL. Den norske troppen tar alle forholdsregler.

    Hanne Staff opplyser at det er tall og analyser som tilsier at det kan det bli varmere enn i Tokyo-OL for tre år siden.

    – Vi må virkelig ta det på alvor i forberedelsene, men jeg opplever at vi har lært mye fra Tokyo. Vi har lagt gode planer, sier Staff til NTB.

    Hun er leder for prestasjon og utvikling på Olympiatoppen.

    Tidligere i år ble det publisert en studie av tidsskriftet Npj Climate and Atmospheric Science, som undersøkte risikoen for at temperaturen i Paris kan overgå rekorden som ble satt i fjor. Den konkluderte med at det er en «ikke ubetydelig risiko». Franske helsemyndigheter har opplyst at hetebølgen i 2023 forårsaket 5000 dødsfall.

    Også det europeiske værbyrået ECMWF sine prognoser peker mot en varm sommer – muligens den varmeste siden 2017, ifølge instituttets april-prognose. Bakteppet er at 2023 var blant de varmeste årene noen gang registrert.

    En talsperson fra OL-arrangøren i Frankrike har tidligere uttalt til AFP at hetebølger og ekstremvær er faktorer de tar med i betrakningen og som de forbedereder seg så mye som mulig på for å iverksette nødvendige tiltak.

    Blant tiltakene er enten tidlig eller sent tidspunkt for konkurranser for å unngå den verste varmen. Det gjelder idretter som friidrett, sandvolleyball og tennis. (NTB)

    Hanne Staff på mediemøte 100 dager til OL
    Foto: Fredrik Varfjell / NTB
  • Medaljesjanse glipper trolig for Norge i OL

    En medalje ville vært innen rekkevidde for Norge med Casper Ruud og Ulrikke Eikeri i mixed double i tennis i Paris-OL, men det ligger dårlig an.

    Utfordringen er at om man skal delta i mixed double, må man fra før være kvalifisert til enten single- eller doubleturneringen.

    – Det er en liten sjanse, men den er der, sier Fredrik Lovén til NTB.

    Han er landslagsansvarlig i Norges tennis- og padelforbund.

    For at Ruud/Eikeri skal bli en realitet i Paris, bør Eikeri spille seg til en plass innenfor topp ti på doublerankingen. Da vil hun umiddelbart være kvalifisert, men hun trenger da en landsvenninne innenfor topp 300 på en av rankingene.

    Malene Helgø er for øyeblikket på 388.-plass på singlerankingen. Etter det vil OL-plassene fordeles etter den kombinerte rangeringen til de to double-spillerne.

    31 år gamle Eikeri er for øyeblikket på 26.-plass på doublerankingen etter et knepent finaletap i Stuttgart søndag.

    I Tyskland pådro dessuten Eikeri seg en skade som gjør at hun blir på sidelinjen i en kort periode.

    Det er kun 16 lag som stiller i mixed double-turneringen i OL.

    – Ruud/Eikeri ville utgjort en stor medaljemulighet?

    – Ja. Det viste de i United Cup i desember (slo Kroatia). Casper spiller egentlig ikke double eller mixed spesielt ofte, men er man god i tennis, pleier det å fungere i double òg, sier Lovén.

    Eikeri har blant annet spilt finalen i Roland-Garros i mixed double. På WTA-touren har hun tre doubletitler.

    Verdensrankingen 10. juni bestemmer hvilke utøvere som kvalifiserer seg til sommerens leker.

    (NTB)

    Casper Ruud
    Foto: Erlend Havsgård Martinsen / NRK

Sendeplan

Kl. Program Kanal