– Eg trur dette er unikt i skihistoria. Eg har tenkt grundig på dette sidan søndag ettermiddag, og det er ein verkeleg merkeleg situasjon.
Det seier langrennshistorikar Thor Gotaas til NRK om episoden i innspurten på femmila søndag, der Johannes Høsflot Klæbo blei diska etter å ha gått først i mål.
– Er det første gongen i skihistoria at ein langrennsløpar er diska for hendingar under konkurransen, etter først å ha gått inn til medalje?
– Eg har snakka med fleire om dette, og om det er snakk om VM og OL, veit eg ikkje at det har skjedd før, seier Gotaas.
Han har diskutert det med NRKs ekspert Torgeir Bjørn, som også godt kjenner langrennssportens historie. Men heller ikkje ha kjenner til nokon parallell.
I sprint har det skjedd. I 2018 blei Kasper Stadaas diska frå bronsemedalje i NM.
I OL i Sarajevo i 1984 blei Ove Aunli diska for skøyting på heile oppløpet. Men det var frå ein femteplass, ikkje medalje.
Så seint som i Lahti i januar i år blei det russiske laget diska frå ein tredjeplass etter krangelen mellom Finlands Joni Mäki og Bolsjunov. Men det var ikkje i meisterskap.
– Fellesstart er relativt nytt
Gotaas seier også at fellesstartar i langrenn er nokså nytt, berre dei siste 20–25 åra, og det er ikkje lenge i langrennshistorisk samanheng. Fellesstart var rett nok prøvd på femmila i Lahti i 1971, men der var det ingen spurt.
– Det einaste som var fellesstart før, var stafettar. Det var det berre i VM og OL fram til åttitalet. Stafettar kunne ein også vinne med eit minutt, og då var det heller ikkje så mange sjansar til at slike hendingar skulle skje, seier Gotaas.
Uansett var dette ein situasjon som det er nesten umogeleg å kopiere.
– Her har vi ein innspurt på ei femmil. Det er heilt spesielt at han som leier, bryt staven fordi det kjem ein bak og går forbi, og så er det tredjemann som vinn, seier Gotaas, som meiner dette kan gå inn i idrettshistoria som like unikt som ei anna historie:
– Det var ein skøyteløpar for nokre år sidan der alle dei første datt, og sistemann kom først i mål. Eg trur det som skjedde i Oberstdorf er unikt, og vil gå inn i historia som like spesiell som då Brå braut staven, men på ein annan måte.
Han siktar til kortbaneløparen Steven Bradbury, som opplevde dette både i semifinalen og finalen i OL i 2002.
Forstår at slikt kan skje i farten
– Eg har snakka med mange, men ingen har kome opp med noko som er i nærleiken, gjentek han.
Gotaas forstår likevel at slikt kan skje.
– Vi ser det i sakte film, men dei kjem i 30 kilometer i timen og har berre målet om å vinne, alle tre. Det skjedde fort. I kampens hete kan slikt skje, og stavar brekk for ingenting. Det er to unge mannfolk som er heilt ville, og som prøver å gjere sitt beste. Det er lett å vere etterpåklok, seier han.
– Dessutan var det ein jury med ein nordmann, ein russar og ein til. Det er også spesielt at det var ei norsk kvinne som hadde det siste ordet. Det er mykje som er spesielt her, seier Gotaas.
– Dersom Bolsjunov hadde kome først og Klæbo hadde blitt diska då, hadde berre nordmannen blitt sure. No er både nordmenn og russarar sure, og kanskje får Emil Iversen eit gull han meiner han ikkje har fortent. Det er tre partar her.
– Både Bolsjunov og Klæbo er dårlege taparar. Det er derfor dei er så gode. Dei er vinnarskallar og hatar å tape. Idretten er eigentleg nokså uviktig, men for dei som driv med det der og då, kjennest det veldig viktig, seier langrennshistorikaren.
Teksten er litt endra for å presisere at det unike er diskvalifikasjonar etter hendingar i løpet av konkurransen. Den lange lista av utøvarar som er diska frå medalje etter dopingrelaterte hendingar, er ei heilt anna historie.