Hva er det som har skjedd med Pep Guardiolas prosjekt?

Det var ikke meningen at det skulle starte slik. Med 21 trofeer på syv år som elitetrener var Pep Guardiola geniet som skulle ta Premier League med storm, med en ballbesittende spillestil og sofistikerte systemer som ville rundlure rivalene.

I Manchester City fikk han en strålende stall, enorme ressurser og et tidlig favorittstempel.

– Han kommer til å vinne ligaen uten problemer, sa Jan Kirchhoff, eks-Bayern München.

Men etter 15 runder ligger City syv poeng bak Chelsea. Lørdag ble de knust 4–2 av Leicester, noe som betyr at de har vunnet tre av sine siste ni ligakamper.

Mye har åpenbart gått galt med Prosjekt Pep. Her er fem hovedpunkter.

1. Sjansesløseri

Om det finnes mye å kritisere bakover hos City, har problemene fremover handlet om effektivitet. De har ikke vunnet noen av sine fire siste hjemmekamper i ligaen, men har skapt mest i samtlige.

Dette alene har bidratt til å koste ni poeng.

Den groveste opptredenen var mot Everton (1–1), da de brente to straffespark. De skapte mindre mot Southampton og Middlesbrough (1–1, 1–1), men vant skuddstatistikken 39–11 sammenlagt og burde sikret komfortable seiere.

Mot Chelsea (1–3) var de strålende i en time, men bommet på åpent mål på stillingen 1–0, før en utligningen snudde kampbildet.

Totalt har City fyrt av tredje flest skudd per hjemmekamp i ligaen (18,6), men kun scoret 13 mål på syv kamper. Det gir et snitt som er lavere enn tittelrivalene samt lag som Bournemouth og Leicester.

2. Individuelle feil

Samtidig hadde disse målene sikret flere poeng om ikke forsvaret hadde skutt seg selv i foten så ofte. City stod med seks seire på seks ligakamper, da et selvmål av Aleksandar Kolarov ga Tottenham ledelsen i et 2–0-tap på White Hart Lane.

City hadde nok slitt i den kampen uansett, men mot Southampton hadde de kontroll da John Stones spilte en grusom tversoverpasning til Nathan Redmond, som scoret åpningsmålet.

Lørdag var Stones servitøren bak et hårreisende tilbakespill som Jamie Vardy omsatte til 4–0. Altfor ofte har stoppertalentet sett ut som Bambi på isen. Det har heller ikke hjulpet at sisteskansen Claudio Bravo har vært usikker, spesielt borte mot Manchester United, da håpløst feltarbeid forærte rivalene en redusering.

Slike feil handler mer om individer enn Guardiolas taktiske prinsipper.

Og sammen med sjansesløseriet betyr det at City først og fremst har slitt i begge ender av banen.

– Det er dette vi må forbedre. Forskjellen mellom de store klubbene handler om hva man gjør i de to straffefeltene, har Guardiola sagt.

3. Sårbarhet på kontringer

Et annet problem er kontringer. Dette er en mer direkte konsekvens av Guardiolas stil, som handler om å vinne ballen høyt og bygge angrep over flere trekk.

Motstanderne presses bakover i banen, mens store rom etterlates bak Citys forsvar.

Guardiola har brukt enormt med tid på å forebygge slike situasjoner. I City har han til tider flyttet sidebackene innover i banen, slik at de kan ligge utenfor motstandernes straffefelt og presse umiddelbart når ballen mistes.

Hensikten er at kontringene kveles før de har begynt. Dette var et av de mer originale trekkene i Guardiolas første uker.

• Les også: Guardiolas revolusjon er allerede i gang

Men å utføre det er lettere sagt enn gjort. Både Everton, Chelsea og Leicester har scoret på glitrende overganger mot City i kamper som har kostet poeng.

Dette betyr at City har sluppet inn mange mål til tross for å slippe til få skudd. Trenden har mye til felles med det Liverpool sliter med under Jürgen Klopp, og bidrar til å forklare hvorfor City har holdt rent bur i kun to av 15 ligakamper.

• Les også: – Liverpool ser ut til å ha to håpløse keepere

4. Svake forsvarsspillere

Løsningen på kontringene handler om bedre press og posisjonering, noe som nok vil forbedres over tid. Men det er også verdt å spørre om forsvarsspillerne er gode nok til å mestre systemet.

Navnene til rådighet er Stones, Nicolás Otamendi og fire backer som alle er over 30 år (pluss skadeskutte Vincent Kompany).

Denne gjengen har allerede tapt for mange viktige dueller.

Gaël Clichy har mistet markeringen i to nesten identiske hodedueller på bakre stolpe som har ført til baklengs (mot West Ham og Middlesbrough). Mot Chelsea kom både Otamendi og Stones til kort i dueller med Diego Costa i forkant av de to første målene imot.

Og mot Leicester var Kolarov involvert i både 0–1 og 0–3.

Guardiola sa på pressekonferansen tirsdag at City slet med duellspillet bakover, og det spørs om han ikke angrer på at klubben ikke hentet flere stoppere i sommer. I tillegg må han selv forvente kritikk når han bruker Kolarov, en 31-årig venstreback, mot robuste spisser i en fysisk divisjon som Premier League.

5. Krevende taktiske systemer

Et relatert poeng er at prestasjonene til disse spillerne bedømmes i sammenheng med den kollektive taktikken.

Det hadde sannsynligvis vært lettere for Stones og Otamendi å vinne dueller om City lå tett og kompakt, som for eksempel Atlético Madrid. Rommene er mindre, laget har en strammere struktur og det finnes flere lagkamerater i nærheten som kan hjelpe.

Under Guardiola får de i stedet en hel banehalvdel å forsvare når laget mister ballen.

Dette gir kontringslag som Leicester og måljegere som Costa tid og rom til å utfordre. Som forsvarer trenger man både fart og dyktighet i en-mot-en-situasjoner om man skal overleve slikt – og det blir ikke lettere når treneren bruker tre bak.

Guardiola hadde spillere som maktet dette i Bayern. Det samme kan ikke sies nå.

Alle vet at Guardiola ikke kommer til å endre sin stil, men både i Barcelona og Bayern brukte han mer tradisjonelle systemer i første sesong, for så å introdusere mer avanserte konsepter når spillerne endelig hadde mestret de viktigste konseptene.

Skal City ta tittelen i mai, kan noe lignende fort bli nødvendig nå.