Guardiolas revolusjon er allerede i gang

– Hva vil du ha: Det høflige svaret eller det ærlige?

Jan Kirchhoff hadde nettopp blitt spurt om han trodde Pep Guardiola ville lykkes i England. Den tyske midtbanespilleren hadde gått til Sunderland fra Bayern München, hvor han hadde spilt et par førstelagskamper under den katalanske strategen.

– Det ærlige? Pep Guardiola kommer til å vinne ligaen og forandre den på en måte du aldri har sett før, svarte Kirchhoff.

– Jeg er skråsikker. Han kommer til å bygge et av de største lagene i Manchester City og vinne ligaen uten problemer. Du kommer til å se en helt ny måte å spille på.

Disse spådommene virket drøye, men Kirchhoff var ikke alene. Flere som hadde jobbet med Guardiola, forventet nye konsepter og en ny tenkemåte.

De hadde rett. Guardiola har allerede introdusert ting som Premier League aldri før har sett.

Den nye sidebacken

Det har skjedd kjappere enn man skulle tro. Guardiola er så fleksibel og uforutsigbar at lite noen gang kan utelukkes, men én teori var at han muligens ville starte med mer «normale» formasjoner i begynnelsen, nå som spillerne ennå ikke kjenner hans særegne metoder.

Glem det. Fra første stund innførte han et uvanlig system.

Selve formasjonen er 4-1-4-1 uten ball, men alt snus på hodet når City angriper. Backene går nemlig ikke opp langs kant, men innover som sentrale midtbanespillere.

Det eneste unntaket var i forrige ligakamp mot West Ham, da møtte City et 5-4-1-system og dermed brukte backene på mer «normalt» vis. Det meste tyder på at «innover-backene» vil returnere mot mer ortodokse formasjoner.

Guardiola brukte først konseptet i Bayern mot Manchester United i 2014. Det virket ikke spesielt bra, men har tydeligvis blitt videreutviklet til den grad at han fortsatt har troen på det.

Backene legger seg altså på hver sin side av midtbaneankeret, mens vingene ligger bredt og de to indreløperne flyttes høyt opp.

Dette gjør at City i praksis spiller en 2-3-5-formasjon med ballen i laget.

Peps gylne regel

Flere kommentatorer og analytikere har vært travle med å finne hensikten bak dette. Svarene utgjør nok bare en brøkdel av teoriene som svirrer rundt i hodet til Guardiola.

Én faktor er at det åpner opp flere pasningsvinkler.

I Bayern var Guardiola opptatt av at backen og vingen aldri skulle okkupere den samme delen av banen vertikalt sett; for eksempel når begge ligger langs sidelinjen. Han ønsket dem i ulike posisjoner for å skape flere mulige kombinasjoner og triangler mellom spillerne.

Dét oppnår det nye systemet. Siden kun vingene ligger bredt, har City i praksis to indreløpere på hver side samtidig: Den opprinnelige indreløperen og backen som ligger sentralt.

Dette betyr også at motstanderne må markere på en helt ny måte.

Fire indreløpere samtidig

Slik blir det nemlig når de fleste i ligaen spiller 4-2-3-1. Det mest naturlige er at den offensive midtbanespilleren dekker Citys midtbaneanker, men vingene følger backene innover i banen.

Dette betyr at motstanderens backer i stor grad må stoppe Citys vinger alene, med mindre de får sikring fra stopperne eller de sentrale midtbanespillerne.

Slik kan City lettere skape én-mot-én-situasjoner, med lynhurtige vinger som Raheem Sterling, Leroy Sané, Jesús Navas og Nolito.

Et unntak er om motstanderen bruker sonemarkering over hele banen. Men da blir det i så fall lett for backene å skape overtall sentralt i banen.

Samtidig er indreløperne vanskelige å følge. Vanligvis vil en 4-2-3-1 kunne stille opp med tre mot tre sentralt i banen og dermed demme opp, men siden Citys backer dekker sonene sentralt, kan de «originale» indreløperne stå høyt og true rommet mellom sideback og midtstopper.

Jobben med å følge disse løpene går til motstanderens to sentrale midtbanespillere. Det er ikke lett når rollene spilles av David Silva og Kevin De Bruyne.

Både Silva og De Bruyne har også friheten til å spille tett opp mot alenespissen Sergio Agüero; en livsfarlig kombinasjon.

Dermed har Guardiola to vinger, to frie playmakere og tre sentrale midtbanespillere. Alt i ett og samme system.

Alt starter bakfra

Om disse funksjonene har et felles prinsipp, så er det å spille seg gjennom midten.

Hensikten er at de to vingene strekker spillet, mens resten prøver å skape sjanser i mellomrommet; som Guardiola forklarte i Martí Perarnaus bok «Pep Confidential».

– For å oppnå det, måtte jeg lede midtbanefemmeren på villspor – flytte den rundt, riste på den, introdusere forstyrrelser, narre den til å tenke at jeg kommer til å spille ballen bredt igjen, og så – boom! – splitte dem med en stikker til en av spissene, sa Guardiola.

En kan trygt si at systemet rister på motstanderens midtbane. Det er også derfor Guardiola krever stoppere og en keeper som kan slå lave og presise oppspill; prosessen med å lure motstanderen starter helt bakfra, og er avhengig av fart, presisjon og intelligens i pasningsspillet.

Blant annet derfor brukte City 47,5 millioner pund på John Stones. Derfor har Guardiola omskolert venstrebacken Aleksandar Kolarov til midtstopper.

Og derfor har Guardiola vraket Joe Hart og brukt 15 millioner pund på 33-årige Claudio Bravo.

Kveler kontringene

Samtidig er ikke alle hensiktene bare offensive. Guardiola har også egne prinsipper defensivt.

For mens City bruker 4-1-4-1 uten ball, er dette hovedsakelig i etablert forsvar. De beholder ofte 2-3-5 i gjenvinningsfasen, spesielt høyt i banen. Når vingene, spissen og de to indreløperne fosser fremover, ligger den defensive midtbanetrioen – backene og midtbaneankeret – like utenfor straffefeltet i tilfelle de mister ballen.

Hensikten er å stoppe kontringer. I stedet for å ligge med en flat forsvarsfirer, ønsker Guardiola å kvele motstanderens angrep høyt og sentralt i banen, før de i det hele tatt får begynt.

Vil alle disse funksjonene virke? De har fungert brukbart til nå, men City trengte både straffer, dødballmål og selvmål for å slå Sunderland og Stoke. Det vil ta måneder før spillerne virkelig forstår Guardiolas metoder, og kampen mot West Ham viste også at det finnes tilfeller hvor Guardiola foretrekker å bruke mer normale sidebacker.

Det blir fascinerende å se hva han velger mot Manchester United; en enorm test.

Enn så lenge kan vi bare slå fast at Guardiola har levd opp til sitt rykte.

Om han feiler i City, så vil han i det minste gjøre det med sine egne prinsipper.