– Liverpool ser ut til å ha to håpløse keepere

– Vi er ikke dårlige til å forsvare oss. Om noen ønsker å si det, greit, men jeg vet at de tar feil, sa Jürgen Klopp for noen uker siden.

Tyskeren har vært bestemt hele sesongen: Liverpool er gode defensivt.

Men kampene har ofte antydet det helt motsatte.

Liverpool har gjort grove individuelle feil, slitt på dødballer, blitt kontret i senk, og ser ut til å ha to håpløse keepere. Totalt har de sluppet inn 18 ligamål, det høyeste antallet blant de åtte øverste lagene på tabellen.

Bunnen ble nådd forrige helg, da de kastet bort en 3–1-ledelse mot Bournemouth ved å slippe inn tre mål det siste kvarteret. Til tider var forsvarsspillet en parodi.

Så hva i alle dager er det Klopp snakker om?

Flauser i forsvar

Vel, det finnes faktisk et argument for at Liverpool er et godt forsvarslag. På en måte har både kritikerne og Klopp et poeng.

Skal man analysere årsaken bak målene, står individuelle feil bak flere. Man har Lucas sin tversoverpasning til Jamie Vardy mot Leicester, Dejan Lovrens komiske klarering mot Crystal Palace og keeperspillet til Loris Karius mot Bournemouth, som kostet minst ett mål.

Dette handler ikke om defensiv organisasjon, men om feil som kan og bør kunne lukes bort.

Da er heller dødballene mer bekymringsfulle.

Corner er mål (mot Liverpool)

Dette har vært et problem så lenge Klopp har vært på Anfield. I starten av sesongen slapp de inn et frispark mot Arsenal og cornere mot Hull, Swansea og West Bromwich Albion.

En av utfordringene har vært høyden på laget. Liverpool er et dynamisk mannskap som flytter beina kjapt; det finnes få store beist som Marouane Fellaini og Zlatan Ibrahimović. Dette betyr at kun stopperne, da først og fremst Lovren og Joël Matip, er spesialister i hodespill.

Så hva kan være løsningen?

Klopp fleipet en gang med at han kunne «gjøre spillerne høyere», men smilet forsvant da Liverpool slapp inn en corner i påfølgende kamp. Han hevdet senere at han hadde vært mer bekymret om de hadde blitt rundspilt i åpent spill, og at cornere var lettere å rette på.

Den gode nyheten for Liverpool er at de faktisk har forbedret seg på dødballer nylig.

Dét flytter oppmerksomheten over mot en ny og merkeligere trend.

Det beste forsvaret på åtte år

For noen uker siden publiserte analyse-siden StatsBomb en sak om sesongstartene til alle Premier League-lagene siden 2008/09. De tok med de første 12 kampene av hver sesong. Med 20 lag per sesong over åtte år, sammenlignet de altså 160 ulike sesongstarter.

Noen av resultatene var forbløffende. Det kom frem at årets Liverpool-utgave hadde tillatt færrest skudd av alle de 160 lagene (7,7 per kamp).

Men hensyn til skudd var de altså landets beste forsvarslag etter 12 kamper siden 2008, minst.

Statistikken har ikke endret seg stort etter at saken ble skrevet. Liverpool har spilt to nye kamper, inkludert tapet mot Bournemouth, og ligger på 7,9, som er klart bedre enn Manchester City (8,6) og Chelsea (9,3) denne sesongen.

Det er godt mulig Klopp tenker på lignende tall når han hevder at Liverpool kan forsvare seg.

Alt er keepernes skyld. Eller?

Dermed blir mysteriet hvorfor Liverpool likevel slipper inn mål så lett.

Også her fant StatsBomb interessante tall. Hele 41 prosent av skuddene mot Liverpool hadde truffet mål; det nest høyeste snittet blant de 160 lagene.

Videre hadde 15 prosent av skuddene funnet nettet. Kun fem lag var verre.

Det første som frister her er å slakte keeperne: Om så mange skudd flyr inn, må det bety at verken Karius eller Simon Mignolet har reddet så ofte som de burde.

Dette er mulig, men en enda viktigere faktor er sannsynligvis kvaliteten på skuddene.

Med døren på gløtt

Klopps offensive spillestil innebærer nemlig betydelige risikoer.

Den mest relevante er muligens backene. Liverpool kjører dem frem, slik at vingene kan skjære innover i banen og skyte. Både Nathaniel Clyne (1,5) og James Milner (1,7) har lagt opp til flere skudd per kamp enn noen annen forsvarsspiller i ligaen, og har også flest pasninger i banens siste tredjedel.

Dette trøkket har hjulpet Liverpool med å score 35 mål, flere enn samtlige lag.

Men når laget taper ballen, får også motstanderen mer rom og færre spillere mot seg når de angriper. Det hjelper ikke at Liverpool kun har én defensiv midtbanespiller i Jordan Henderson. Spesielt Bournemouths andre mål var et klassisk eksempel på en kontring hvor de havner i ubalanse.

– Vi åpnet døren, og de løp gjennom og scoret, konstaterte Klopp.

Den røde svermen

Det ligger også farer i måten Liverpool jobber på uten ball. De presser som oftest høyt og kjapt for å vinne den tilbake tidlig, og når det funker, møter motspilleren som har ballen en sverm av røde trøyer før han får tenkt seg om.

Måten Klopp oppnår dette på, er ofte å sende seks spillere opp i press. Altså selv Henderson, som egentlig skal beskytte forsvaret.

Dette kan skape rom foran forsvarsrekken, men om presset er godt nok koordinert, vil motstanderen få verken tid eller plass nok til å utnytte det. I de aller fleste tilfeller fungerer denne strategien, og motstanderen kommer ikke i nærheten av målet.

Problemene er bare de få gangene det svikter.

Trenger finjusteringer

For om Liverpools midtbane er posisjonert høyt for å vinne ballen tilbake, er forsvaret mer sårbart om motstanderen først klarer å trenge gjennom.

Dermed skapes det fort en slags kontring, med store rom og få spillere imot.

Legger man til dødballene og de defensive feilene, blir det dermed ikke ulogisk at Liverpool har sluppet inn mange mål fra få skudd. Sjansene har vært få, men feite.

Hovedpoenget til Klopp blir dermed at den generelle defensive strukturen er solid nok, da det finnes få ganger hvor de har blitt utspilt i etablert forsvar.

I stedet for å endre taktikken, blir nøkkelen fremover å gjøre presset enda mer effektivt samt unngå farlige balltap.

Klarer de det, vil nok debatten om forsvaret fort legges død.