Her er de konfidensielle reglene stjernene må følge – klubbene strupes av skiforbundet

Søndag omtalte NRK at klubbene til fire av Norges største skistjerner angriper skiforbundets markedsmakt. Det handler spesielt om hvordan utøverne under renn i klubbregi, som NM, kan gå i klubbdrakt, men med skiforbundets sponsorer – og ikke klubbenes egne.

Det er dette Byåsen IL og Lyn Ski ønsker en endring på. Klubblederne ønsker å profilere sine egne sponsorer på sine egne utøvere i disse nasjonale rennhelgene. De hevder en slik åpning ville betydd hundretusener av friske sponsorkroner til klubbkassen.

• Bakgrunn: Skistjernenes klubber tar et oppgjør med skiforbundets markedsmakt
• Slik svarer skiforbundet: – Vi har en demokratisk modell

Ingen åpning for klubbene

Men ingen av klubblederne har sett svart på hvitt hva slags regelverk de og utøverne faktisk må forholde seg til.

Åpent på skiforbundets sider ligger en standard utøveravtale, men det er den såkalte kommersielle manual – et konfidensielt oppslagsverk – for utøvere og forbund som i detalj tar for seg retningslinjene for markedsarbeid.

Den er til for at ingen av skistjernene skal bryte markedsreglene. Her er punktene som går direkte utover klubbene (nøyaktig manualtekst i faktaboks i bunn av saken).

• Den regulerer blant annet de nøyaktige tidspunktene utøverne kan gå med klubbdress under den nasjonale langrennsåpningen på Beitostølen denne uken. Beito-helgen er en av få helger landslagsutøverne kan bruke klubbtøy.
• Det er ingen åpning for at klubbenes sponsorer kan benyttes på bekledning.
• Den beskriver hvordan en klubb kan gjøre en avtale med en klesleverandør som «inkluderer» utøver, men utøveren kan ikke benyttes i markedsføring eller PR, inkludert sosiale medier.
• I manualen står det å lese at landslagsutøveren må benytte bekledning fra Bjørn Dæhlie (skiforbundets bekledningssponsor) i treningssammenheng, men at utøver gis mulighet til å bære klubb-bekledning ved inntil tre klubbarrangement, dog ikke når media kan forventes. Da må i så fall Dæhlie-klærne benyttes.
• I tillegg understrekes det at utøvere ikke kan fremme klubbens klesleverandør gjennom sosiale medier. Det finnes ett unntak. Det er dersom klubben poster et bilde av utøver fra klubbarrangement, begrenset til tre ganger årlig.

– En husmannskontrakt

Reglene får Byåsen- og Lyn-ledelsen til å rette enda kraftigere skyts mot Norges Skiforbund enn de allerede har gjort.

– Det er første gang jeg ser deler av kommersiell manual. Det er veldig spesielt at denne manualen er utarbeidet uten at klubbene er kjent med innholdet eller fått mulighet til å påvirke, sier leder for langrennsavdelingen i Byåsen, Torbjørn Mæhlumsveen, til NRK.

– Trolig er dette symptomatisk på forbundets perspektiv der klubbene ikke er et naturlig nivå å forholde seg til, sier han.

Han legger til at «i de påfølgende sesonger kan ikke disse reglene utarbeides og inngås på bakrommet». «Krets og klubb må kobles på og det vil jeg følge opp», melder Byåsen-lederen.

– Denne manualen er fra klubbenes perspektiv en husmannskontrakt. Reglene er fryktelig detaljert og man må omtrent stå med stoppeklokke. Reglene gir altfor få muligheter for løpere og klubb til å profilere utøvernes moderklubb, kommenterer Mæhlumsveen.

– Bare tull

Geir Moe i Lyn Ski mener langrennssjef Espen Bjervig kommer til «å skylde på at sponsorene til Norges Skiforbund setter som krav at de får tilstrekkelig profilering på utøverne».

– Men etter mitt skjønn er dette bare tull. De to største sponsorene til Skiforbundet har uttalt strategi om å være ansvarlige samfunnsaktører. Det langrennsavdelingen til Norges Skiforbund gjør her er å motarbeide klubbenes mulighet til å få finansiert breddeidrett og talentutvikling, noe som helt klart er i strid med deres egne sponsorers strategi, sier Moe.

– Veldig ugreit

Lyn-lederen legger til at det er «helt urimelig» at Skiforbundet legger føringer på hvor mange ganger utøverne kan opptre i klubbtøy i løpet av året. Han nevner blant annet en anledning, hvor Simen Hegstad Krüger stilte opp under en markering hos Lyn i anledning Krügers OL-gull i Pyeongchang. Moe forteller at hundrevis av barn og foreldre var til stede, men også media. Skistjernen var i stedet tvunget til å gå med landslagstøy.

– Og dét var under vårt klubbmesterskap. Det er veldig ugreit og et godt eksempel på at Norges Skiforbund har gått over streken med tanke på å utnytte sin posisjon på toppen av norsk langrenn, sier Moe.

– Internt dokument

Langrennssjef Espen Bjervig har fått forelagt kritikken fra de to klubblederne. Han innleder med å si at «de fleste regler vil virke rigide og strenge» og at «manualen er en beskrivelse av de kommersielle rammevilkårene som landslagene jobber under».

– Da må man ned på detalj og beskrive ting, mener han.

Bjervig påpeker imidlertid at Skiforbundet har endret én ting i årets manual som han hevder vil styrke klubbene.

Nemlig at utøverne ikke lengre får konkurrere under NM og Beitostølen med en privat klesleverandør. De må velge mellom klubbens leverandør, eller landslagets. I tillegg er ett av syv merker på bekledningen frigitt til en privat sponsor. De resterende seks skal være Skiforbundets sponsorer.

– Men klubbene føler de ikke er involvert i denne prosessen ...?

– Det handler om hvordan hierarkiet er med markedsrettigheter. En utøver avgir det enten til klubb eller landslag. Den kommersielle manual beskriver forholdet mellom forbund og utøver. Men vi kan sikkert diskutere om klubbene burde vært informert, men dette er et internt dokument, sier Bjervig.

Lest denne? Spillet om markedsrettigheter: Stjernemanagerne kalt inn til møte

Klæbo gir 100.000 kroner

Johannes Høsflot Klæbo er blant dem som ønsker å hjelpe klubben sin. Så lenge han ikke kan fronte Byåsens sponsorer, valgte han å gi 100.000 kroner til Byåsen IL fra salget av boken han nylig ga ut med morfaren. Han sier til NRK at det rett og slett handler om at han vil gi noe tilbake.

– Synes du det er problematisk at Byåsen får brukt deg så lite til å skaffe inntekter?

– Jeg skulle selvfølgelig ønske at Byåsen kunne brukt meg masse til å få inntekter og til å få ting til å rulle rundt på best mulig måte her.

– Jeg vil bidra så mye som mulig tilbake til klubben, og slik ting er nå, kan de ikke bruke oss på så altfor mye, og da er det vanskelig å dra inn de inntektene de kunne gjort om de kunne brukt oss, og det er det som blir hele utfordringa, og ønsket mitt om å gi 100.000 er å kunne gi noe tilbake og vise at jeg setter pris på jobben de gjør, sier Klæbo til NRK.