Slik svarer Skiforbundet på klubbenes kritikk

Langrennssjef i NSF, Espen Bjervig, innleder imidlertid samtalen med NRK slik:

– Det er fint å ta denne diskusjonen. Vi er hundre prosent enige med klubbene i at det er de som er viktige for rekruttering og bredde i norsk langrenn. Det er udiskutabelt, sier han.

Kritiserer markedsmakten

NRK omtaler søndag hvordan Byåsen og Lyn Ski, klubbene til Johannes Høsflot Klæbo, Didrik Tønseth, Hans Christer Holund og Simen Hegstad Krüger, angriper skiforbundets markedsmakt.

I utgangspunktet eier Skiforbundet markedsrettighetene til utøverne på landslag hele året. Det betyr at utøverne kan gå i klubbdrakt i renn som er i klubbregi, for eksempel NM, men at de må gå med Skiforbundets sponsorer.

Det er dette Byåsen og Lyn ønsker en endring på. De kritiserer dagens modell og kaller den blant annet ødeleggende for klubber til å utvikle seg. Klubblederne ønsker å få profilere sine egne sponsorer på sine egne utøvere i under NM-rennene og den nasjonale langrennsåpningen på Beitostølen. De hevder en slik åpning ville betydd hundretusener av friske sponsorkroner til klubbkassen.

Saken fortsetter under bildet.

Bærer også kostnadene

Klubbene advarer mot konsekvensene av en svak klubbøkonomi og mener et dårligere sportslig klubbopplegg vil føre til dårligere rekruttering til sporten.

Langrennssjef Bjervig har blitt forelagt krikken.

– Ski-Norge har valgt en modell med et sterkt landslag. Så finnes det andre typer modeller som ville gitt et sterkere klubbeierskap til utøverne, som det er i Sverige. Men dette er en modell Ski-Norge har valgt og blitt diskutert på vår- og høstmøter. Alle modeller har positive og negative sider, sier han – og fortsetter:

– Nå tar Skiforbundet stort eierskap til utøverne, både kommersielt, men også kostnadsmessig. Vi sitter på kostnadene for utøverne under rennene på Beitostølen og NM. Så kan man se for seg at klubbene tar større eierskap, det vil kanskje gi dem en opptur på inntektssiden, men også en større kostnad å bære under de nasjonale rennene, kommenterer Bjervig.

Smørere, reise og hotell

Han kan ikke på sparket si hva konsekvensene ville blitt for toppen av norsk langrenn, elite-, rekrutt-, og regionslag, dersom klubbene hadde fått en større del av den økonomiske kaken rundt skistjernene.

Men han peker på at det å bære kostnadene for landslagsløperne ikke er bare-bare. Han sier at dersom klubbene skulle fått større kommersiell makt under NM og Beitostølen, så ville en klubb som Byåsen måtte betale hotell, reise, smørere, trenere for Johannes Høsflot Klæbo og Didrik Tønseth.

– Man må se på hva som er best for totalen i Ski-Norge. Det er også stor forskjell på klubbene. Små klubber med dårlig økonomi, og det er større klubber som kan bære dette arbeidet. Vi har to foraer hvor klubbene kan spille inn sine forslag til kretsene. Både vår- og høstmøtet. Der har landslags- og klubbstrukturen vært diskutert.

– Ski-Norge bestemmer

– Men er dette egentlig et enten/eller-spørsmål? Går det ikke an å finne en middelvei?

– Det er definitivt ikke svart/hvitt. Men det er viktig at dette er en prosess som eventuelt blir diskutert bredt i Ski-Norge.

– Handler egentlig ikke dette om hva Skiforbundets sponsorer synes er greit eller ikke? Hvor viktig er det for dem å ha full eksklusivitet under NM-helgen og på Beitostølen?

– Det har vært en naturlig del av forhandlingsbildet med samarbeidspartnerne våre. Skulle man endre modellen, så hadde det løst seg. Men klubber og Ski-Norge må ta stilling til hvilken modell man ønsker. Et skiforbund som tar ansvar for de beste junior, rekrutt, eliteløpere, og som støtter opp rundt Team Veidekke-lagene (regionsløpere) - eller skal det være et større klubbansvar?

– Må ta det på alvor

– Byåsen og Lyn skulle ønske de fikk en form for plass ved møtebordet, hvor dette avgjøres. De føler seg åpenbart ikke hørt, burde det ikke vært gjort en bedre kommunikasjon mot klubbene?

– Vi har en demokratisk modell, hvor klubbene melder inn saker til kretsene, og kretsene til Skiforbundet. Men føler de at de ikke er hørt, så må man ta det på alvor. Så får vi se ved neste korsvei om Ski-Norge ønsker endringer på dagens modell. Vårmøtet (2019) er neste korsvei, sier Bjervig.