Han har smadret en av fotballens største myter

De flinke trenger cirka fem måneder.

Vi har lenge hørt at tålmodighet i fotball er bra. Folk rister på hodet når atter en trener får fyken. Det skjedde 14 ganger i Premier League forrige sesong, som var rekord, og de som ryker, sier ofte det samme.

– Vi var i en overgangsperiode.

– Jeg trengte mer tid.

Som var greit før. Men nå trenger man ikke vente så lenge.

Fotball fra himmelen

Ange Postecoglou har revolusjonert Tottenham på tre måneder.

I juni var han bare en 57-årig australier som hadde trent noen lag i Asia, pluss skotske Celtic. Nå tok han over en stall som hadde havnet på åttendeplass med kjip fotball, og mistet sin kaptein og toppscorer, Harry Kane. Den tidligere treneren, Antonio Conte, hadde skjelt ut spillerne før han raste ut dørene.

Ingen forventet så veldig mye. Dette ville ta tid før Spurs var i toppen.

To år? Kanskje tre?

Men allerede i første ligakamp var Tottenham forvandlet. De styrtet i angrep med energi og nye idéer. Det heter at nye spillere trenger måneder for å tilpasse seg laget, men tre av Tottenhams signeringer, spesielt James Maddison, leverte fra første stund.

Laget har hatt litt flaks, men etter 10 ligakamper må fansen klype seg i armen.

Tottenham topper tabellen. Ubeseiret. De spiller fotball fra himmelen.

Så fort har Postecoglou knust en av fotballens store myter.

Et halvt år er nok

De siste to årene har flere trenere i Premier League levert varene med én gang.

Roberto De Zerbi vant ingen av sine første fem kamper med Brighton i fjor. Men selv da så alle at angrepsspillet var blitt skarpere, og fem måneder senere sto laget med syv kamper uten tap.

Nå skal han være på radaren til lag som Manchester City og Real Madrid.

Forrige sesong trengte Unai Emery seks måneder før Aston Villa hadde gått fra nedre halvdel til kampen om en plass i de europeiske cupene. Nå er de fire poeng unna toppen.

Vi kan ta med en fjerde trener, Eddie Howe, som løftet Newcastle fra nest sisteplass til midten av tabellen på seks måneder i 2021-22. Det er litt tid, men om man sammenligner med diverse treårsplaner, er det suksess over natta.

Om en klubb fungerer som den skal, kan man si at treneren bør få, sånn ca., fem måneder.

Hvem sa at de trenger så mye tid?

Ha det på badet, Fergie

Om noen fortjener skylden, så er det Alex Ferguson.

Skotten brukte mer enn seks år på å vinne sin første ligatittel med Manchester United. Én fan holdt opp et banner som sa: «3 YEARS OF EXCUSES AND IT’S STILL CRAP. TA RA FERGIE».

Altså noe sånt som: Vi er lei alle unnskyldningene. Ha det på badet.

Og så ga Ferguson fansen 13 ligatitler på 20 år.

Fergie er blitt et eksempel på hvorfor trenere må få tid. Og det var sant for ham, for han hadde så mye å gjøre. Som manager måtte han trene laget og hente spillere. I United måtte han kvitte seg med en fyllekultur, kaste ut bråkmakerne og hente nye fjes.

Men dette var 80-tallet.

Dårlig trener? Null problem

I dag styrter ikke stjernene 12 øl på pub etter kamp.

Spillerne hentes av en sportsdirektør, som sammen med eieren bestemmer hva slags stil laget skal ha. Så finner han en trener som passer den stilen. Disse to deler ansvaret som før lå hos manageren. Om treneren feiler, kan klubben finne en ny trener uten å bytte ut halve laget.

Spesielt Brighton vet dette godt. Fungerer denne strukturen som den skal, bør treneren kunne levere kjapt.

De Zerbi fant spillere som passet hans stil. Postecoglou hadde en større jobb, men det fantes nok av talent til å bygge et sterkt lag. Howe hadde mer å gjøre, men Newcastle hadde nettopp fått inn en direktør (Dan Ashworth) og eiere (Saudi-Arabias investeringsfond) som hentet mange gode spillere på kort tid.

Så når bør eiere faktisk være tålmodige?

Langtidsprosjektene

Basert på de siste årene kan man peke på to typer tilfeller.

Om spillerne faktisk er elendige, tar det tid å bygge en ny stall, med mindre man er søkkrik. Dette har vært sant under Liverpool med Jürgen Klopp og Arsenal under Mikel Arteta, dog her ligger ansvaret vel så mye hos de som faktisk står bak kjøpene.

Noe lignende kan sies om Pep Guardiola i City, som trengte ett år – og 12 signeringer – før han vant ligaen.

Men selv med disse tre så vi klare taktiske endringer innen et par uker.

Et annet unntak er om klubben vil gå fra defensiv til offensiv spillestil. Da Brighton ansatte Graham Potter i 2018, ba de ham om å skape et lag med høyt press og mye ballbesittelse. Det tok tre år før Potter fikset biffen.

Så fort grunnlaget var lagt, kunne De Zerbi lykkes innen fire måneder.

Gale Roman

Dermed er det naturlig at rike klubber bytter trener så fort de sliter.

Roman Abramovitsj hadde 13 av dem mens han eide Chelsea fra 2003 til 2022. Noen sa han var gal, men klubben hadde strålende spillere som ga alle trenerne sjansen til å levere kjapt. Bare City vant flere ligatitler enn Chelsea i denne perioden.

José Mourinho tok 95 poeng med Chelsea i sin første sesong. Antonio Conte løftet laget fra 10. plass til tittelen med én gang.

Roberto Di Matteo vant mesterligaen tre måneder etter at han tok jobben. Thomas Tuchel trengte fem måneder.

Noe lignende skjer hos de spanske gigantene Real Madrid og Barcelona. Alle vet at de har store stjerner som skal spille underholdende fotball. Om noe er galt, er sjansen stor for at det handler om treneren.

Først om stallen har vært råtten under flere trenere på rad, er det kanskje sportsdirektøren eller presidenten som må gå.

Ti år på villspor

Dette tar oss tilbake til Manchester United, som har vært på villspor i 10 år.

Der finnes ingen sportslig strategi som skaper kontinuitet. Selv om de har en sportsdirektør, ligger de nærmere den gamle managermodellen, hvor alt hviler på treneren. Og tålmodighet er viktig. Det var jo dette som fungerte under Ferguson.

Men siden hver trener er annerledes, henter hver av dem inn sine spillere. Og hver gang noen får sparken, må United begynne på nytt.

Slik har United blitt en rar miks av en søkkrik klubb med en svak stall.

Det gjenspeiler forskjellen mellom dem og lure lag. Før var treneren kjernen av klubben. Nå er smarte klubber bygget opp rundt treneren.

Jo bedre den er drevet, desto lettere er det å bytte trener.

Og desto kjappere kan man forvente suksess.