Hopp til innhold

Gullene vi ikke lenger vil ha

Tidenes gullfangst i et OL er over for Norge. Nedtellingen til de neste lekene er allerede i gang. Da heter ikke heltene lenger Johaug, Røiseland, Sandbech, Jansrud eller Holund. I stedet skal vi heie på Gyda Westvold Hansen og Hans Inge Klette.

Marte Røiseland og Johannes Thingnes Bø

JAKTSTOPP: Marte Olsbu Røiseland og Johannes Thingnes Bø tok gull på skiskyttersprinten. Men er det riktig at de skal få en fordel i neste øvelse? Enten må man vente med medaljer til etter jaktstarten eller så må man erstatte øvelsene med noe nytt.

Foto: NTB

Mye vil endre seg til Milano og Cortina ønsker velkommen til de 25. olympiske vinterleker i 2026. Ikke bare har en rekke av de største profilene lagt opp. Flere av de norske gulløvelsene fra Beijing er nemlig kanskje også borte.

OL er nemlig i stor endring.

Ringenes herrer i IOC ønsker å fange opp trender i samtiden for å holde lekene relevante for nye generasjoner – uten helt å vite hvordan.

Derfor favner de så bredt de bare klarer. I sommer-OL har det gitt seg utslag i form av inkludering av en del sporter IOC knapt virker som om de har hørt om før de har gitt dem innpass. Surfing og klatring er inne.

Malia Manuel

NY ØVELSE: I Paris-OL blir surfing en del av programmet.

Foto: BRIAN BIELMANN / AFP

I Paris i 2024 er også klart for breakdans, nå kalt breaking. Blant annet. IOC famler – men treffer innimellom. Om det kan redde statusen til OL, gjenstår likevel å se.

I vinter-OL er utvalget nødvendigvis mer begrenset. Men tankegangen er den samme.

Derfor skjer det ganske betydelige endringer også der.

En del av dem har vi sett. Enda flere kommer.

Og flere av Norges favorittgrener blir berørt.

Men IOC har ett grunnleggende problem.

Lekene er allerede for omfattende. Ett av de viktigste tiltakene på veien mot å gjøre konseptet OL mer tidsriktig, er nemlig å sette begrensninger på antallet deltagere og øvelser.

Skal lekene holde seg bærekraftige og ikke minst attraktive for andre arrangører enn autokratier, som Kina og Russland, må gigantomanien dempes.

Problemet er at ingen vil gi bort noe. Og IOC klarer så langt ikke å bli enige med seg selv om å ta de grep de er nødt til for å tøyle veksten.

De har satt et tak på 2900 deltagere i vinterlekene, fordelt på 100 øvelser.

I Beijing er tallet allerede 2871 – fordelt på hele 109 øvelser.

Og nå skal flere inn.

I tillegg ønsker man å inkludere flest mulig nasjoner. I Beijing var det Haiti og Saudi-Arabias tur til å gjøre vinterolympisk debut.

Regnestykket går uansett ikke opp uten radikale, og potensielt upopulære, grep. Men slike utsettes som kjent lengst mulig. Vi må aldri glemme at OL først og fremst er politikk og deretter idrett.

Saudi Arabia

FØRSTE OL: Saudi-Arabia var blant landene som debuterte i vinter-OL. Her fra åpningsseremonien.

Foto: MARKO DJURICA / Reuters

Samling i bånn

Det som allerede er vedtatt, er å ønske en helt ny gren velkommen, nemlig det som på helt passelig godt norsk heter randonee.

Det engelske begrepet er uansett mer majestetisk, nemlig ski mountaineering. Det dreier seg rett og slett om å gå opp fjellsider på de samme skiene som du kjører ned med. Og noen ganger gå på føttene med skiene på skuldrene. På veien skal man passere porter.

Forgjengeren, som var på OL-programmet i lekenes spede barndom, het militært patruljeløp, som i 1928 i St. Moritz var såkalt oppvisningsgren. Her oppsto også uttrykket «samling i bånn» da det norske laget, ledet av Ole Reistad, skulle ta igjen det ledende sveitsiske laget i den siste utforkjøringen. Norge vant med over 4 minutter til slutt.

Patruljeløpene ble først en inspirasjon til det som ble skiskyting. Nå kommer den andre avleggeren i form av randonee, som har blitt særdeles populært i Mellom-Europa, og da særlig vertsnasjonen Italia.

I tillegg har en nasjon som Spania meget lovende utøvere. Dette er av typen markeder IOC intenst ønsker å gjøre vinterlekene mer attraktive for. Og da må Norge henge seg på.

Hele fem randonee-øvelser er vedtatt på programmet i Italia i 2026.

Norges største håp per i dag heter nettopp Hans Inge Klette og er fullstendig ukjent for folkets brede lag. Inntil videre.

Marte Røiseland

JAKTSTART-GULL: Marte Olsbu Røiseland ble den store OL-dronningen. Men blir jaktstart-øvelsen å se i neste OL?

Foto: Heiko Junge / NTB

Jaktstopp

Og når vi først var innom skiskyting, så har vår paradegren i dette OL ett spørsmål når det gjelder øvelsesprogrammet som fortsatt står ubesvart:

Kan noen egentlig forklare hvordan man fortsatt først kan dele ut ett gull i sprint – og så et nytt til den som vinner den etterfølgende jaktstarten, der den som allerede har vunnet et gull, starter med forsprang?

Det bryter med noen helt grunnleggende prinsipper for sport. Skiskyting har lenge hatt et omdømme som fremtidsrettet og nyskapende. Men akkurat her lever sporten faktisk ut noe prehistorisk – og den lever godt. Så langt har ingen seriøse forslag på å få endret denne øvelsen blitt diskutert. Det bør de bli snart.

Selv den ellers konservative langrennssporten avskaffet den tilsvarende kombinasjonen etter de tre vinterlekene på 1990-tallet og erstattet det med én medaljeøvelse, nemlig skiathlon.

Nå bør skiskyting gjøre det samme – og la Marte Olsbu Røiseland og Johannes Thingnes Bø bli de verdige siste med gull fra OL-sprinten.

Vinter-OL i Beijing 2022: Skiskyting, jaktstart 12,5 km menn

EKSTREME FORHOLD: Johannes Thingnes Bø hadde ikke vinden på sin side på OL-jaktstarten.

Foto: Heiko Junge / NTB

Tallene siden jaktstarten ble innført, viser at den som leder etter sprinten er på pallen over 60 prosent av gangene, uansett kjønn. Det betyr OL-medalje.

Enten må man vente med medaljer til etter jaktstarten eller så må man erstatte øvelsene med noe nytt.

En ting som har vært diskutert og testet, er en supersprint, men det har ikke skapt noen stor begeistring hos løperne ennå.

Johannes Høsflot Klæbo og Therese Johaug

INGEN MIXED: Vi rakk aldri å oppleve vekslingen mellom Therese Johaug og Johannes Høsflot Klæbo i en OL-stafett.

Foto: Berit Roald / NTB

Blandet fornøyelse

Det tydeligste tegnet i tiden er ellers de såkalte blandet-øvelsene, altså konkurranseformer med kvinner og menn på lag. Av sju nye øvelser i Beijing-lekene er fire blandede, inkludert blandet laghopp og blandet stafett i snøbrettcross.

Skiskyting har hatt en tilsvarende stafett siden 2014. Langrenn har fortsatt ikke fått startet med dette, hvilket jo er litt merkelig. Men en arbeidsgruppe i FIS; hvor vår egen skipresident Erik Røste er medlem, jobber nå med å se på fremtidig øvelsesformat.

Der ligger garantert en blandet stafett inne som et forslag til de fremtidige mesterskap.

Johannes Høsflot Klæbo

GULLGUTT: Johannes Høsflot Klæbo tok gull på lagsprinten, men øvelsen har ikke helt klart å fascinere oss.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Det som selvsagt er synd, er at vi aldri rakk å få oppleve vekslingen mellom Therese Johaug og Johannes Høsflot Klæbo i en OL-stafett. Det ville vært moderne langrennspoesi.

Utfordringen for langrenn i OL er likevel at noe må ut på kortere eller lenger sikt.

For Norge ville en naturlig kandidat vært lagsprinten, som ennå ikke helt har klart å fascinere oss – men øvelsen er så populær i Sør-Europa at den garantert blir med videre.

De mest åpenbare kandidatene for utstemming er derfor de gjenværende enkeltstartene på 10 og 15 kilometer.

Det skjer i så fall ikke uten norske protester.

Men det emosjonelle aspektet rundt mer tradisjonelt langrenn er etter alle indikasjoner atskillig mer fremtredende i Norge enn noe annet sted.

Gyda Westvold Hansen

NY HELT: Kombinert er eneste gren hvor ikke begge kjønn får delta. Det vil bli endret. Neste vinter-OL kan vi forhåpentligvis heie frem Gyda Westvold Hansen.

Foto: Lisa Leutner / AP

Kvinner, kombinert og kombinasjon

Det symbolsk viktigste grepet vil likevel være at kombinert for kvinner blir OL-øvelse. Kombinert er eneste gren hvor ikke begge kjønn får delta. Det vil bli endret.

Da heter OL-favoritten per i dag Gyda Westvold Hansen, som er kusine av Therese Johaug og kommer fra Dalsbygda.

Kombinert er og blir tradisjonenes egen gren, selv når den er helt ny.

En annen tradisjon som har utspilt sin rolle etter lekene, er den alpine kombinasjonen.

Når ikke engang løperne selv virker som om de virkelig engasjerer seg, bør man tenke nytt. Kombinasjonsøvelsen for menn samlet fattige 27 startende. 17 fullførte.

Den norske sølvvinner Aleksander Aamodt Kilde bestemte seg ikke for å delta før samme morgen – og hadde ikke trent slalåm på over to år.

Det er ikke slik OL-medaljer skal vinnes.

Nå bør alpint trosse motviljen fra flere av stjernene og bytte ut kombinasjonen med en parallell-øvelse, også i OL.

Cortina d’Ampezzo er en perfekt arena for noe slikt om fire år.

Mye skal diskuteres og mer skal endres innen OL innvies på den ikoniske 100-årsjubilanten San Siro stadion i Milano 6. februar 2026.

Men et par ting står allerede helt klart:

San Siro skal rives etter åpningsseremonien.

Og Emil Iversen skal selvsagt gå 15-kilometeren.

Les også Tre dager som Tonya

Kamila Valijeva

Siste nytt

  • Haaland kom til kort – Djokovic vant prestisjepris

    Erling Braut Haaland var blant de nominerte, men Novak Djokovic stakk av med prisen som årets mannlige idrettsutøver for 2023 på Laureus-seremonien mandag.

    Laureus Sports Awards har vært delt ut siden 2000. Den omtales som idrettens Oscar-utdeling. Årets seremoni var lagt til den spanske hovedstaden Madrid.

    I kampen om Laureus-prisen hadde Haaland konkurranse av Djokovic (tennis), Mondo Duplantis (friidrett), Noah Lyles (friidrett), Lionel Messi (fotball) og Max Verstappen (Formel 1).

    Messi vant prisen i fjor etter at han ledet Argentina til VM-tittelen.

    Fotballstjernen Aitana Bonmatí fikk prisen som årets kvinnelige idrettsutøver. Barcelona-spilleren var sentral for Spania da de gikk til topps i VM i Australia og New Zealand. (NTB)

    Laureus World Sports Awards
    Foto: Violeta Santos Moura / Reuters
  • Schjelderup med hat trick på 13. minutter

    Andreas Schjelderup scoret hat trick for Nordsjælland i 7-2-seieren over Aarhus i den danske Superligaen. Nordmannen serverte også en målgivende pasning.

    Første scoring kom etter 56 minutter da nordmannen med en lekker tofotsfinte kom seg fri utenfor 16-meteren og banket ballen i hjørnet. Noen minutter senere viste han igjen sine rappe bein da han ble felt inne i AGF-boksen, og dommeren pekte på straffemerket. 19-åringen tok straffen selv og scoret.

    I det 69. minutt drev han inn i feltet i stor fart og satte ballen mellom beina på AGF-keeper Bailey Peacock-Farrell. Med det fullbyrdet han sitt hattrick.

    Schjelderup ble solgt til Benfica i fjor, men returnert til Norsjælland på lån etter et halvår. (NRK/NTB)

    Andreas Schjelderup
    Foto: Claus Fisker/Ritzau Scanpix / NTB
  • Braathen forlenger skiavtale til 2028

    Alpinist Lucas Braathen forlenger avtalen med skiprodusenten Atomic frem til 2028. Det bekrefter begge parter på Instagram.

    Braathen la skiene på hylla før sesongstarten i fjor høst, men annonserte tidligere i år at han gjør comeback for Brasil kommende sesong.

    Til tross for at Braathen la opp, valgte skiprodusenten å fortsette samarbeidet med 24-åringen – blanta nnet med håp om at han skulle komme tilbake i bakken.

    Austria Ski Braathen Brazil
    Foto: Andreas Schaad / AP

Sendeplan

Kl. Program Kanal