– Det er en utrolig følelse. Det er vanskelig å beskrive, det skjer så fort, og du står der bare og nyter hvert eneste sekund. Det er ikke mange ganger man får oppleve dette, så klart at det betyr mye, sier Johannes Høsflot Klæbo.
Guttedrømmen er akkurat blitt virkelig. 21-åringen fra Trondheim har stått øverst på en olympisk seierspall, fått gullmedaljen rundt halsen og hørt nasjonalsangen spilt til sin ære.
Etterpå innrømmer han overfor NRK at en lærepenge fra Lahti-VM i fjor kanskje ble utslagsgivende. Der ble det sprintbronse, et strålende resultat for en 20 år gammel mesterskapsdebutant, men ikke bra nok for Klæbo.
Trente for mye før VM-sprinten
– I fjor var jeg ikke helt fornøyd, jeg hadde veldig lyst til å klatre helt på toppen eller være med å kjempe for gullmedaljen. Det klarte jeg ikke. Nå har jeg fått et år på baken, tatt et nytt steg og blitt en litt annen skiløper. Jeg føler jeg har vokst litt, sier han.
– Helt konkret, hva lærte du?
– At du må tørre å gå hundre prosent i det. Det jeg har lært mest av er hva man skal gjøre før et skirenn, før starten går. Det blir litt lange dager.
– Hva gjorde du feil i fjor?
– Jeg trente for mye og gikk med ørene oppover skuldrene. Det er en juniorfeil, men jeg har lært av det.
– Har klart å skape noe stort
Sist vinter ble han tidenes yngste vinner av sprintverdenscupen. Nå er han tidenes yngste olympiske mester i langrenn. Og ligger meget godt an til å bli tidenes yngste vinner av totalverdenscupen.
Det er lett å glemme at inntil 21. november 2016 var han fullstendig ukjent. Da vant han sensasjonelt den nasjonale åpningen i sprint.
– Han tok ikke trappa, han tok heisen, sier morfar og trener Kåre Høsflot.
– Det er ikke noe fiks-faks vi holder på med, men vi legger kanskje inn noen elementer som ikke alle andre holder på meg. Han har fortsatt ganske mye å gå på. Planen er i hvert fall at han skal bli enda bedre. Det blir vesentlig å holde hodet på rett plass, fortsetter han.
Klæbo mener han har vært smart i utviklingen.
– De 15 månedene har gått fryktelig fort, og jeg føler jeg har vært flink til å jobbe strukturert. Jeg har vært smart, og gjort det jeg har hatt trua på. Jeg hatt god hjelp rundt meg både av mamma, pappa, og ikke minst morfar. Sammen med Arild (Monsen, trener) har vi klart å skape noe stort. Det betyr mye for alle oss, sier Klæbo med gullet rundt halsen.