Kometen var sjanseløs: – Det er litt kjipt i de årene

– Der er litt kjedelig å bli slått av en som knapt er blitt kjønnsmoden, sa Pål Golberg etter å ha blitt satt på plass av 20 år gamle Johannes Høsflot Klæbo i sprinten på Beitostølen søndag.

Det var en fleip, men samtidig litt treffende. For den fortsatt unge trønderen hadde en fysisk utviklingskurve som minner om den til en annen kjent trønders skiløper ved navn Petter Northug.

Northug var ingen barnestjerne. Han fikk som regel bank i skiløypa tidlig i tenåra, og det av løpere som var kommet lenger den fysiske utviklingen.

Det er da det gjelder å ikke la seg knekke. Som Northug ikke gjorde. Og som heller ikke Johannes Høsflot Klæbo har gjort.

– Jeg var sent utviklet. Det var ganske mange som var mye større enn meg. Det tok lang tid. Men nå er det greit. Det er litt kjipt i de årene der, men sånn er det, sier han.

Fra 80.-plass i Norge til gull i VM

Til gjengjeld gikk prosessen fort da den først kom i gang.

– Som 16-åring var jeg vel nummer 80 i Hovedlandsrennet. Som 18-åring tok jeg to NM-gull, og som 19-åring tok jeg bronse i junior-VM, sier Klæbo, som glemte å nevnte at han også tok gull i junior-VM som 20-åring, altså i år.

– Jeg fikk et løft det første året som junior. I siste skirenn den sesongen ble jeg nummer fire, og det var da alt startet. Så har det bare gått oppover.

Klæbo sitter tilbakelent i hotellsenga på Beitostølen. Han har sagt ja til å se andre omgang av cupfinalen mellom Rosenborg og Kongsvinger sammen med NRK. Det er ikke akkurat stor dramatikk på skjermen. Målene renner inn.

Det er naturligvis helt tilfeldig at Johannes Høsflot Klæbo tok sin første seniorseier bare noen timer før favorittlaget sikret «The Double» for andre år på rad, men samtidig var det også veldig passende.

Fotballdrømmen

For det var fotballspiller han skulle bli. Og det var gjennom den idretten han la mye av grunnlaget som han nå nyter godt av som skiløper.

– Den store drømmen var å bli best i verden i fotball. Da jeg var liten fikk jeg høre at hvis man skulle bli god i fotball måtte man opp om morgenen og trene utholdenhet om morgenen før man kunne dra på fotballbanen. Det var ofte sånn at man trente en løpetur om morgenen før man stakk og var på banen til man måtte hjem og spise middag, forteller han.

Idolene het Steffen Iversen og ikke minst Per Ciljan Skjelbred.

– Skjelbred var det største forbildet mitt. Det var samme type spiller man gjerne ønsket å bli, sier Klæbo.

– Men så måtte man ta et valg da man skulle starte på videregående, og da syntes jeg det virket som langrenn var en litt artigere vei å gå. Og jeg hadde størst potensial der. Da valgte jeg å gå skilinja på Heimdal.

– Et tøft yrke

Dermed dukket det også opp nye forbilder.

– Jeg har sett veldig opp til det Petter Northug har gjort i sporet, han er ekstremt dyktig der. Og så er det stas å ha et så godt forbilde som Didrik Tønseth i klubben, sier Klæbo.

Tønseth vant begge distanserennene i den nasjonale åpninga på Beitostølen, dermed gjorde også Trondheims-klubben rent bord.

– Didrik er hyggelig fyr, og man kommer langt med det. Og så har han gode holdninger. Gode holdninger er viktig, sier Klæbo, som selv har tatt konsekvensene av å være toppidrettsutøver.

– Jeg er en seriøs skiløper som er opptatt av å gjøre de små tingene jeg tror gjør meg bedre. Jeg har det artig med det jeg holder på med, og det er det viktigste, men man må være seriøs med det man driver med. Det er et tøft yrke og hardt å nå opp, påpeker han.

Klæbo er nå på skiforbundets rekruttlag, men han tar også godt vare på sitt eget støtteapparat. Det vil si familien. For han bor fortsatt hjemme.

– Det er kjekt å slippe å vaske klær sjøl, lage mat og den biten der. Jeg klager ikke, sier han.

Bestefar betyr alt

Den aller viktigste støttespilleren er bestefar Kåre Høsflot. Slik har det vært lenge og slik er det fortsatt.

– Han har jeg brukt som trener i mange år. Vi har et skikkelig kompisforhold. Tidligere har han smurt skiene mine også, men nå er jeg kommet på et bedre lag og får skiene smurt, sier Johannes Høsflot Klæbu.

Og fortsetter:

– Jeg synes morfar har betydd alt treningsmessig. Han er med på det som er av skirenn. Og de hardøktene jeg har hatt som han ikke har vært med på, kan du telle på én hånd.

Det store spørsmålet nå er hvilke skirenn Klæbo får gå utover. Og plutselig er det et spørsmål adskillig flere enn han selv har en mening om.

Det er lenge siden det ble bestemt at det bare er elitelandslagsløpere som blir sendt til verdenscupåpninga i Kuusamo. Det er vanlig praksis at eliteløperne er prioritert gjennom hele førjulsvinteren.

Synd, men fair

Det som er annerledes i år er at Det internasjonale skiforbundet (FIS) har redusert kvotene i verdenscupen for de største nasjonene. Norge kan nå kun stille med seks løpere i hvert renn. Unntaket er renn i Norge, der det er en nasjonal kvote. Men også der er kvota blitt kuttet.

På Lillehammer kan Norge stille med 15 løpere i hvert kjønn.

– Det er kjedelig for oss som kommer nedenfra, vi får færre sjanser til å vise oss fram. Det er mange som har fått gå verdenscup tidligere og hevdet seg bra. Nivået i norsk langrenn er utrolig høyt, påpeker Klæbo.

– Hva tenker du om at landslagsløperne er forhåndsuttatt ei stund utover sesongen?

– Jeg synes det er fair. Noen fordeler må det være med å være på et lag. Jeg synes egentlig det er helt greit. Det er synd man ikke får gått verdenscup, men nå er det de kvotene det er, og da må man bare forholde seg til det. Da vet man at man må gå fortest på ski om man skal bli tatt ut, sier Klæbo som debuterte i verdenscupen med en 15.-plass i Drammen i fjor.

Selvfølgelig håper han også å få gå verdenscup denne vinteren. Og landslagssjef Vidar Løfshus har gått langt i å love unggutten muligheten.

Drømmen: VM i Trondheim

Om det gir ham en reell mulighet til å kvalifisere seg til VM i Lahti er en annen sak. Klæbo legger ikke skjul på at han har lyst, men anser ikke VM som realistisk – ennå.

– Men på lang sikt er det et mål å gå VM for Norge, helst på hjemmebane i Trondheim. Det hadde vært det største, fastslår Johannes Høsflot Klæbo.

Å vinne skirenn på seniornivå har nemlig gitt mersmak. Det han opplevde på Beitostølen søndag ga mersmak.

– Lørdager og søndager har man fulgt med på skirenn. Nå er du der plutselig sjøl. Det er det som har vært målet og drømmen. Og så er dette forhåpentligvis bare en start. Det bør gå an å gå fortest flere ganger også!