Guardiola var tre minutter unna sitt verste nederlag

Han var tre minutter unna et tap som ville ødelagt tre år med knallhardt arbeid. Pep Guardiola kunne nok fint ha sett for seg overskriftene i det klokken viste 90 minutter, med 2-1 til Juventus.

Journalister ville angripe treårsprosjektet hans som en fiasko. Analytikere ville betvile hans strategiske egenskaper. Teoretiske røster ville fnyse av det ujevne forholdet mellom ballbesittelsen og store sjanser.

Tre strake ligatitler? Joda. Taktiske innovasjoner? Greit nok. Men uten suksess i Europa, vil Guardiola aldri kunne stilne kritikerne.

• Bakgrunn: Juventus sjokkerte - men så slo Bayern München tilbake

Slik er effekten av trippelen Jupp Heynckes vant like før Guardiola kom. Det kreves mer enn perfeksjon på hjemlige trakter. Som journalisten Raphael Honigstein skrev, har forventningene blitt så store at selv ikke førsteplass er godt nok.

Guardiola hadde allerede gått på knusende nederlag i semifinaler mot Barcelona og Real Madrid. Dette var siste sjanse før avskjeden i sommer.

Og et tap mot Juve så tidlig som i åttedelsfinalen hadde vært fullstendig krise.

Formidable Juventus

Den siste setningen får Juve til å høres ut som et lilleputtlag, og nettopp derfor var gårsdagens kamp så vanskelig for Guardiola. Bayern utgjør sammen med Barça og Real Madrid kontinentets mektigste trio, som alltid regnes som favoritter til mesterligaen.

Kun marginale tap mot disse to kan muligens unnskylde Guardiola. Mot alle andre forventes det seier.

Forventningspresset ble nok ikke mindre av at Juve slet så tungt i Europa under Antonio Conte før Massimiliano Allegri tok over i fjor. Bayern slo italienerne enkelt under Heynckes i 2013, noe som sikkert hadde blitt nevnt i tysk presse om Juve hadde vunnet i går.

Men Juve er som kjent en mer fleksibel enhet under Allegris ledelse, og nådde finalen i fjor. Mer nylig har italienerne tatt 55 av de siste 57 mulige poengene i Serie A og spilt 10 strake ligakamper uten baklengs.

Selv for Guardiola, kan en «forventet» seier sjelden ha vært så vanskelig.

To venstrebacker

Det kritiske for Guardiola er likevel at han tapte den taktiske duellen så soleklart. Mot Real Madrid i 2013 ble han utspilt av Carlos Ancelottis kontringsstrategi, og mot Barça ble hans høye forsvarslinje straffet av Neymar, Lionel Messi og Luis Suárez.

Om slike episoder har truet hans rykte som strategisk geni, var gårsdagens kamp en ny smell.

Allegri stilte med en 4-4-1-1 hvor Juve stresset Bayern med høyt press. På venstre kant spilte Alex Sandro, som opprinnelig er venstreback, men når Juve forsvarte seg dypt, falt Sandro ned på utsiden av Patrice Evra som en ekstra forsvarer. Dermed ble formasjonen 5-4-1.

Høyrekanten Douglas Costa, Bayerns farligste spiller, hadde nå to vaskeekte venstrebacker mot seg. I tillegg hadde Juve ofte en ekstra forsvarer i sonene hvor Guardiola prøvde å skape overtall. Planen stakk kjepper i hjulene for Bayern, som kun skapte én sjanse før pause.

Fremover scoret Juve på en defensiv feil og en mesterlig kontring. På benken skar Guardiola en grimase.

Reddet på overtid

Allegris lille mesterverk ble ikke mindre imponerende når man husker at både Giorgio Chiellini, Claudio Marchisio og Paulo Dybala – lagets nøkkelspiller de siste månedene – var utilgjengelige. Faktisk var Juve uheldige som ikke scoret mer. Álvaro Morata hadde et mål feilaktig annullert i første omgang og brant to store sjanser etter pausen.

«Tenk om de hadde scoret det tredje målet», sa Guardiola senere. «Vi hadde vært ferdige».

Så kom et par avgjørende endringer. Allegri erstattet Morata med Mario Mandžukić, som er mindre mobil, og Juve ble mindre farlige på topp; Guardiola satte inn Kingsley Coman på høyre og flyttet Costa inn sentralt.

De siste 20 minuttene la Juve seg lavere og ble sløvere i presset, og Bayern scoret på to innlegg fra Costa og Coman. Det siste kom på overtid, da Sandro var ute av posisjon.

I ekstraomgangene scoret Bayern to mål som ga 6-4 sammenlagt, men sannheten var at de kun hadde skapte tre klare sjanser de første 90 minuttene. Selv Bayern-sjef Karl-Heinz Rummenigge innrømte senere at de hadde vært heldige.

Guardiola må også ha pustet lettet ut, med tanke på hva som sto på spill. Denne gangen slapp han med skrekken.