Gjert Ingebrigtsen lei av fellesstart: – Vaser rundt i skogen en time eller to

– Ja, jeg går nå bare rundt og vaser rundt i skogen og gjør stort sett veldig lite. Han får nå si og mene akkurat det han vil om det der, sier Johannes Høsflot Klæbo når NRK konfronterer ham med uttalelser fra Gjert Ingebrigtsen.

NRK intervjuet den profilerte friidrettstreneren på vei til innendørs-EM i friidrett tidligere i uka. I tillegg til spørsmål om hans egen idrett, fikk han også noen spørsmål om ski-VM.

Som: Finnes det noen paralleller mellom friidrett og langrenn? Kan Klæbos rykk overføres til friidrett?

Og Ingebrigtsen var ikke tung å be.

– Jeg synes det internasjonale Skiforbundet burde gjort noe med øvelsesoppsettet, sånn at ting ble litt mer actionpreget og spennende.

– Har du noen eksempler?

– For eksempel kunne de innføre et system der de plukker ut noen for hver runde. For eksempel kan de som ikke er blant de 30 beste etter én runde bli tatt ut, så de som ikker er blant de 25 beste etter to runder og så videre. Da må de som nå bare er haleheng gjøre noe for å være med.

I friidrett ble et slikt elimniasjonsløp testet ut under kontinentalcupen i Ostrava i 2018. Henrik Ingebrigtsen deltok på 3000-meteren og likte formatet som de fleste andre slaktet.

– Som sykkel

Ingebrigtsens begrunnelse for synspunktene er like lang som den er spissformulert og interessant.

– Fellesstartene i langrenn har jo blitt litt transportetappeprega, litt som sykkel. Det er ikke så galt som sykkel, der man sitter i fem og en halv time og så tråkker man på de siste fem minuttene. Men langrenn har fått et litt sånt preg over seg, spesielt når bredden i toppen er så tynn.

Så kommer han til dette med Klæbos rykk, som han mener har liten overføringsverdi.

– Nei, det blir på en annen måte. En helt annen type øvelse, en helt annen type egenskap, og det ser man litt – i individuelt langrenn er det ikke noe rykk, altså i en individuell start, sier Gjert Ingebrigtsen.

Han fortsetter:

– Det er kun når man har fellesstartene det er noe rykk i den forstand, for da har man gått og dillet der, normalt sett gått og vaset rundt i skogen der en time eller to, og så har man et lite rykk igjen på slutten. Og jeg ser at de som har det rykket, de ligger bak og får seg en jævlig billig tur, og så håper de det går så sent at de kan bruke rykket sitt. Av og til kan de det, og av og til ikke, for da er det noen framme som drar så hemningsløst fort at de har mer enn nok med å holde følge.

– Ikke en menneskerett

Her er han framme ved hovedpoenget.

– Det er det som er litt av vår greie: Hvis du bare løper fort nok underveis, så kan spurterne være så raske de bare vil, for det hjelper ikke å spurte når de andre er i mål. Og det er ingen av guttene mine som er raske, så det hadde ikke vært noe rykk i den forstand, men det gjelder å springe fort underveis.

Gjert Ingebrigtsen understreker at han har stor respekt for både langrennssporten og de beste utøverne.

– Jeg har stor respekt for både Klæbo og Iversen og alle de beste. Men det er ikke en menneskerett å være best på både sprint og femmil. Det er to helt forskjellige øvelser, og det er egentlig naturstridig at man skal kjempe om gull i begge deler. Det er dumt for langrennssportens egenart at man ikke klarer å skape et skille mellom sprintere og utholdenhetsutøvere, påpeker han.

Klæbo: – Vet utholdenheten ikke er der

Hans Christer Holund, som er regjerende verdensmester på femmil, er ikke direkte uenig.

– Det er litt naturstridig å gå fort på sprint og femmil, det er vel jeg et bevis på. Men så er ikke langrenn som friidrett. Det går opp og ned, det er hvile underveis, ski har mye å si og det taktiske har mye å si, påpeker han.

– Johannes er en sprintertype, men så klok og god på andre egenskaper at han kompenserer for litt dårlig utholdenhet. Det så vi Northug også var god på, og da kan man faktisk vinne en femmil, påpeker Holund.

Akkurat der ligger Klæbos håp, bekrefter han selv.

– Det har vært folk som har vist de kan gå fort på sprint og femmil. Det er ikke umulig. Det blir tøft, men man får prøve å gjøre et taktisk godt løp når man vet at utholdenheten ikke er der, sier han til NRK.

Langrennsstjernene er derimot ikke enige i at fellesstart er kjedelig og lureløp.

– Han kan få prøve dille og dalle baki der og se hvor lett det er. Men spør du meg så har det endret seg litt og blitt ganske tøft å gå fellesstarter, dessverre, sier Emil Iversen.

Iversen erkjenner at Ingebrigtsen kanskje hadde hatt et poeng for 10–15 år siden, da Petter Northug herjet i fellesstartene.

– Holder ikke å ha et lite rykk

– Jeg vet ikke om Gjert Ingebrigtsen så tremila, men det er ikke sånn at det er et par hundre som er med og diller bak der. Det går ganske tøft. Det har endret seg litt de siste årene med fellesstarter, at det går ganske hardt over lang tid. Det holder ikke bare å ha et lite rykk lenger. Der tar han litt feil, sier Iversen.

– Gjert Ingebrigtsen har jo fryktelig god greie på friidrett. Men langrenn sluttet de vel med etter hovedlandsrennet, sier Pål Golberg, som forventer ei brutal femmil.

– Vi skal åtte ganger opp til høyeste punktet av løypa her, og det kommer til å bli tøft for noen hver, det.

Johannes Høsflot Klæbo gir imidlertid Ingebrigtsen i hvert fall delvis rett. Han har nemlig ikke til hensikt å bidra til å dra opp farten i femmila.

– Det er opp og ned stort sett hele tiden. Du kan si hva du vil om at man bare ligger bak og har igjen noe til slutten, men du må jo henge på inn også. Det blir tøft på søndag, det er det ikke tvil om, sier Klæbo.

For Emil Iversen er femmila siste mulighet i VM til å innfri målet om en individuell medalje.

– Jeg tenker at sjansen er stor. Den var stor på sprinten, stor på tremila og den er kanskje enda litt større på femmila. Alt må klaffe og det har det ikke gjort hittil. Så får vi se om jeg har mest hår på brystkassa.

Selv om de er i EM, følger familien Ingebrigtsen med det som skjer i Ski-VM.

– Jeg blir inspirert, sier Jakob Ingebrigtsen, som spesielt holder et øye med Johannes Høsflot Klæbo.