Hoppsjef Clas Brede Bråthen og NRK-ekspert Johan Remen Evensen raste mot hoppdommerne etter kvinnenes VM-konkurranse i normalbakken i går.
De mener at dommerne var altfor snille da de ga stilkarakterer til østerrikske Marita Kramer, som så ut til å være nede i bakken med rumpa.
– Resultatet ble riktig til slutt. Men det sørga utøverne for – og ikke dommerne, sa Bråthen etter rennet.
Kombinertløper Espen Bjørnstad og Remen Evensen har lenge ønsket videodømming i hopp.
– Dømmingen henger etter. Vi kombinertløperne erfarer det vi også. Det burde være mulig å få 20 i stil, men i kombinert er det nesten umulig, sier Bjørnstad, som er med i den norske VM-troppen i Oberstdorf.
Remen Evensen mener sporten og dømmingen ikke har utviklet seg i takt med hverandre.
– Før i tiden var dommerne tettere på bakken og man hoppet ikke så langt som man gjør i dag. Nå er det veldig små detaljer i hoppbevegelsen og man flyr mye lenger. Det er ikke mulig for dommerne å se alt når utøverne fyker ut i 100 kilometer i timen, for så å gi karakter omtrent før utøveren passerer fallgrensen, sier Remen Evensen.
Står om VM-medaljer
Poengene kan være svært utslagsgivende, både i spesialhopp og kombinert. I kombinert blir utgangspunktet for langrennet satt i hoppbakken. Ett poeng i bakken tilsvarer fire sekunder i løypa.
– Feildømming er veldig frustrerende og helt avgjørende. Man tror at når det er fem dommere, og at når høyeste og laveste blir strøket, så blir det rettferdig. Det blir det ikke. Sånt kan avgjøre VM-medaljer, sier Bjørnstad.
Han forteller om en situasjon i Ramsau hvor hoppdømmingen ble helt avgjørende for resultatet i konkurransen.
– Jeg hoppet et av mine lengste og bedre hopp med nedslag, men to av dommerne ga meg 16,5 i stil. Da startet jeg flere sekunder bak en større pulje og ikke foran. Jeg sendte melding til den ene dommeren og lurte på hvorfor. Jeg ble forklart at hun hadde tastet feil, forteller en oppgitt Bjørnstad.
Remen Evensen frustrerer seg over at poenggivningen i dag er for lik og at dommerne burde være strengere når de ser feil, og mildere når det ikke er feil.
– Slik det er nå så kan et hopp hvor man er dyp i landingen gi 18,5 i stil, mens et pent kanonhopp blir dømt til 19. Da er det kun 0,5 poeng forskjell når det egentlig burde være 2–3 poeng, sier Remen Evensen.
Hoppdommer positiv til video
Ole Walseth, som er hoppdommer internasjonalt, liker idéen om video, men er usikker på om det er realistisk å få på plass med tanke på hvor raskt karakterene skal gis etter at hoppet er gjennomført.
– Det er alltid fint å se på video i ettertid for å være sikker, men om det er realistisk er jeg usikker på. Om man forlenger et hopprenn er det kanskje mulig. Jeg er positiv til det, selvfølgelig. Det er alltid fint å gjøre jobben sin riktig, sier Walseth.
Remen Evensen mener at skihopp burde se til snøbrett som er svært aktive brukere av videodømming.
– I snowboard sitter dommerne og stirrer på repriser og det tar kanskje ett minutt før de setter karakter, nettopp fordi de studerer hver minste detalj, sier han.
Walseth forklarer at varierende fasiliteter, i tillegg til tiden, gjør dømming krevende.
– Det kan være veldig vanskelig. Spesielt i nybygde bakker hvor hopptårnet står feil, sier Walseth.
– I bakker med gamle fasiliteter så kan man forstå det. Men i nye bakker hvor man har brukt mye penger på å utvide, så kan det være frustrerende. Vikersund er et godt eksempel. Der utvidet man bakken med 50 meter, også satte man hopptårnet lenger opp i bakken, sier Walseth.
FIS skal evaluere
Renndirektør i FIS Sandro Pertile forklarer at hoppdømming er et tema som blir diskutert på evalueringsmøter når sesongen er over, men at de ikke ofrer mange tanker til videodømming.
– Vi har en videogruppe som hver uke ser på skihopp og som evaluerer hvert hopp og hver hoppdommer. Det er vanlig i vårt system at vi evaluerer sesongen under ett, etter sesongen. Jeg tror ikke videodømming er løsningen, vi fokuserer på prestasjonen til dommerne, sier Pertile.
– Det blir sagt at dømmingen ikke klarer å holde følge med selve sporten. Er dømmingen moderne nok?
– På møtet til våren så skal vi analysere og evaluere grundig. Vi er i en posisjon til å forstå både små og store feil. Der vil vi også diskutere om vi ikke er moderne nok, sier Pertile.