De kaller dem Geisterspiele. Spøkelseskamper.
Det er navnet tyskerne gir til kamper uten fans. De spilles vanligvis når klubber er blitt straffet for regelbrudd, men de neste ukene blir slike kamper normale. I helgen starter nemlig Bundesliga opp etter to måneders pause – bak lukkede dører.
Rundens storkamp er Borussia Dortmund mot Schalke 04, et av Europas største derbyer, med Erling Braut Haaland i aksjon. Vanligvis handler oppgjøret om «mer enn tre poeng».
Denne gangen kan man si at hele fotball-Europas fremtid står på spill.
Slagplanen
Bundesliga er nemlig den første store ligaen på kontinentet som våger seg ut på banen igjen, etter at alle de store turneringene ble suspendert i midten av mars. Det gjenstår ni runder av sesongen.
Ingen vet om det er mulig å organisere en slik liga og samtidig kontrollere koronaviruset.
Men tyskerne ønsker å finne det ut.
Bundesliga har lagt en slagplan i samarbeid med helsemyndigheter og klubbenes leger som er blitt godkjent av regjeringen. Fans er ikke lov, av logiske grunner: Når Dortmund tar imot Schalke, pleier 80.000 å stå tett i tett på Westfalenstadion.
Lagene har trent siden starten av april og har vært i isolasjon på treningsfelt og hoteller den siste uken. Spillerne vil kunne gå hjem mellom kampene, men de skal testes minst to ganger i uken. FIFA tillater nå fem bytter per kamp for å redusere belastningen på spillerne.
Listen over Bundesligas øvrige tiltak er lang, og ingen kan anklage dem for å ikke ha gått grundig til verks. Spørsmålet alle spør seg nå, er hvorvidt de vil lykkes.
Venter på grønt lys
For siden Bundesliga ligger minst en måned foran de andre store ligaene, blir den en forsøkskanin for å se om viruset kan kontrolleres mens kamper pågår.
Hva enn som skjer, vil sette tonen for resten av Europa.
Både i England, Spania og Italia ønsker toppligaene å stare opp i midten av juni. De jobber med å få på plass regler som garanterer spillernes trygghet. Samtlige trenger godkjenninger fra sine regjeringer til å organisere kamper.
Skulle Bundesliga lykkes, vil det sette et eksempel for regler og sikkerhet som resten kan følge.
En annen organisasjon som krysser fingrene for at det skal skje, er UEFA, som er avhengig av at ligaene fullføres for at neste sesongs fotballkalender kan koordineres. UEFAs egne klubbturneringer er heller ikke ferdigspilte.
Nå Haaland og Dortmund løper ut på gresset lørdag, kan UEFA og ligaene fort frykte det verste.
Hva om Bundesliga ikke får det til?
Positive tester
Det er tross alt fristende å si at om Tyskland feiler, vil heller ikke resten klare det.
Bundesliga er godt mulig den store ligaen i Europa som er best organisert. Tyskland har et lavere antall smittede og døde fra korona enn både Italia, Spania og England.
Dessuten finnes det stor samarbeidsvilje blant lagene i Bundesliga. De fire øverste lagene – Dortmund, Bayern München, Leverkusen og Leipzig – har donert rundt 220 millioner kroner til resten av lagene i de to øverste divisjonene.
Noe slikt har verken skjedd i Premier League, hvor noen klubber har blitt beskyldt for å stikke kjepper i hjulene for andre, eller i Serie A, hvor klubbenes presidenter har kranglet om hvorvidt sesongen bør fullføres.
Så vil Bundesliga lykkes? I så fall må flere farer håndteres.
Én trussel er at spillerne ikke følger reglene. Hertha Berlin har allerede suspendert spissen Salomon Kalou, som for to uker siden filmet seg selv mens han brøt de medisinske reglene i garderoben.
På samme tidspunkt gjorde Bundesliga 1742 tester av spillere i de to øverste divisjonene, hvorav 10 var positive. Ledelsen anså det som en suksess, men antallet positive tester kan øke ettersom kamper og treninger pågår.
Og hva skjer om stadig flere spillere tester positivt?
Et helt lag i karantene
Da vil de lokale helsemyndighetene, og ikke ligaen selv, bestemme hvorvidt kun de smittede spillerne eller hele laget skal settes i karantene i to uker.
Vi har allerede sett eksempler på dette. To av de ti positive testene tilhørte spillere på FC Köln, men myndighetene sa at resten av laget kunne trene videre. Da andredivisjonslaget Dynamo Dresden senere fant ut av to av deres spillere var smittet, måtte hele stallen isoleres.
Dynamo kan nå verken trene eller spille kamper. Deres neste oppgjør har blitt utsatt.
Om flere lag må i karantene, kan terminlisten bli kaotisk. Bundesligas daglige leder, Christian Seifert, har sagt at det er nok plass i kalenderen til at kamper kan utsettes. Men samtidig er det grenser for hvor mye smitte Bundesliga tåler.
Andre omstendigheter er utenfor Bundesligas kontroll. Om Tyskland som land opplever at smitten plutselig sprer seg, vil kritikken mot fotballen øke, og regjeringen kan sette foten ned.
I så fall er det mulig at ingen av de store ligaene vil fullføres.
Økonomiske vansker
For skulle Bundesliga feile, vil argumentet styrkes for at fotballen ikke bør fortsette i andre land heller. Spillerne som er redde for sin egen helse, vil bli enda reddere. Politi, leger og myndigheter vil bli mer varsomme.
I Tyskland har mange sagt at fotballen ikke bør fortsette uansett. Spillernes helse er én ting, men mange supportergrupper mener også at kamper uten fans er meningsløst.
Men så er heller ikke fansen hovedgrunnen til at Bundesliga vil tilbake. Alle vet at dette handler om TV-pengene, som utgjør en betydelig del av klubbenes budsjetter.
Klubbene kan gå glipp av 8,4 milliarder kroner fra TV-selskapene om sesongen kanselleres. Flere av dem er allerede i økonomiske vansker som følge av pandemien, da de verken får inntekter fra billettsalg eller TV. De må fortsatt betale lønninger.
Seifert har sagt at om sesongen ikke fullføres, kan halvparten av lagene i andredivisjon gå konkurs.
Summene fra TV-selskapene er enda større i Spania og England. Blir ligaene kansellerte der, vil det åpne slusen for et hav av økonomiske vansker for klubbene, samt søksmål rundt tabellene som nå skal fastsettes uten at kampene spilles ferdig.
Dermed er det ikke rart at det knyttes spenning opp mot Bundesligas oppstart.
Sjelden har en runde fotballkamper betydd så mye som denne.