Fotballens andre uår

Det er bare for hver enkelt av dere å forlenge listen av ubrukeligheter.

For dette er en følelse alle har kjent på – den av å oppdage noe nytt som du instinktivt vet aldri kommer til å bli brukt eller føre verden et museskritt videre i noen positiv retning.

Men også der er vi mennesker noen forunderlige skapninger.

For litt for ofte med å kjøpe det eller laste det ned- eller som her å vedta det- likevel. Og ender med sluttspillordningen våre beste fotballkvinner har fått prøvd seg på denne høsten.

Uten at noen kan forklare hva som egentlig skjedde da det ble vedtatt på fotballtinget i 2019.

Man trenger bare å gå tilbake i sakspapirene og se alle overstrykningene for å skjønne at Lovforslaget om endring i divisjonsoppsettet for de øverste divisjonene for kvinner var så lite gjennomtenkt at det måtte gjennom desperate endringer i siste liten. Uten at det hjalp overhodet.

Mesterlaget Brann

Så måtte man vente to pandemiår før det ble realitet. Mens mistanken om at noe var alvorlig galt bare økte. Alle skeptikere skulle få rett og vel så det.

Heldigvis endte man med den fortjente vinner i Toppserien 2022. Og Norges nest største by har kunnet feire sine helter hele denne helgen.

Lørdag hyllet 13 000 tilskuere på Brann Stadion klubbens gutter, for at de igjen hadde gjort seg fortjent til en plass som et av Norges 16 beste lag. Men mest av alt var «Nystemten» denne gang en vorspielsang.

For Bergen har også et ordentlig topplag, som denne søndagen skulle få sine fortjente og ikke minst historiske seriegull.

Ikke bare det første som nettopp Brann, men også det første etter mesterskapssluttspill.

Eller Toppserien Topp 4, som det formelt har blitt kalt.

Bergenspublikummet svarte med å sette publikumsrekord på Stemmemyren under kampen mot serietoer Vålerenga. Unnskyld, sluttspilltoer.

I tillegg hadde man altså Toppserien – kvalifiseringssluttspill, det der Avaldsnes og John Arne Riise klarte å ende på kvalifiseringsplass og skal møte Øvrevoll Hosle om retten til å spille på øverste nivå også neste år.

Fordel å ikke vinne?

Øvrevoll Hosle endte på 3. plass i grunnspillet i 1. divisjon, tre poeng bak TIL 2020. TIL 2020 endte i Toppserien-kvalifiseringssluttspill og var klubben som ble skjøvet ned av Avaldsnes i aller siste stund. I stedet har altså klubben som endte to plasser bak dem på tabellen og ikke klarte å komme seg til dette sluttspillet fortsatt en sjanse til å spille en divisjon over TIL 2020 neste år.
Sett pengene deres på at det også er slik det blir i Fotballens eget uår, det andre i rekken.

Så kan man få fortsette å spekulere i hvem som også fant på at det kunne lønne seg å tape og ende på tredjeplass og heller få spille kvalifisering senere.

For det var nettopp slik det ble.

For de av dere som var i nærheten av å henge med.

2022 er et uansett fotballens ekte uår – det andre i rekken.

La oss bare understreke at denne betegnelsen ikke er av det særlig offisielle slaget, av typen man får på tidlige søndagsmorgener på diverse fotballting.

Men den er god nok til at den kan hentes opp igjen. I et år som inkluderer 0–8 for England i EM, cupfinale for mennene 1.mai, VM i Qatar og altså denne avarten av en sluttspillordning.

Fotballens første uår

Sjelden har så mye vært utenfor normalen som i 1987. I det hele tatt et år som har gjort sjeldent lite inntrykk i verdenshistorien. Men i fotballen var det helt særegent.

Her hjemme vant Norges kvinner EM på hjemmebane. Som nesten gjorde det til et normalår den gang.

Slik var det ikke blant mennene.
For dette var året da Moss ble seriemester. Moss. Samtidig ble Jan Kristian Fjærestad toppskårer. Moss har aldri vunnet noe som helst verken før eller siden.

Det har heller ikke Bryne. Men i 1987 avgjør de cupfinalen i ekstraomgangene, der eneste målskårer er en midtstopper fra Namsos ved navn Kolbjørn Ekker.

I England klarer Coventry å vinne FA-cupen. De har selvsagt aldri vært i nærheten av noe lignende, før eller etter. Pokalen ble ellers mottatt av enda en midtstopper, Brian Kilcline, med det naturlige tilnavnet Killer.

Men det som virkelig gjorde 1987 til et uår fotballmessig var det som trekker linjene til dagens toppserie-system. 1987 var nemlig det ene året da uavgjorte kamper her hjemme endte med straffesparkkonkurranse, med ett ekstra poeng til vinnerne.

Alle vet hvem som kludret til Eliteserien for menn i 1987.

Opphavsmannen var stolt av eksperimentet til sin for tidlige død.

Tom A. Schanke var en fotballens rabulist- men også en visjonær oppvigler. Tom A. Schanke elsket å provosere. Her fikk han minnet hele Fotball-Norge på det hver eneste søndag gjennom 1987.

M de ansvarlige for den parodien av et seriesystem som på mange måter har ødelagt årets Toppserie har ikke engang villet stå inne for det. I stedet lekes det noe som mest av alt minner om pekeleken.

Et sluttspill er et nederlag i seg selv. En fallitterklæring i kampen for å heve den generelle kvaliteten på en liga.

De dårligste lagene er ikke bare dårlige. De er for dårlige, og ingen tror lenger man skal få gjort noe med det.

Man har det i noen land på mannesiden, som Polen, Romania og Belgia. Og i Skottland, hvor man mer enn noe sted har innsett at nivåforskjellene i deres øverste liga alltid vil forbli veldig store.

To år til

I Norge skulle man heve nivået internasjonalt. Derfor ble det bare 10 lag i Toppserien. Men dette ga for få kamper gjennom en sesong. Opp av hatten kommer da den mest skabbete kaninkroppen norsk fotball har sett.

Et system med et grunnspill med 18 kamper som nesten ikke teller. Før en tilfeldig poengfordeling ga så urettferdige utslag at Kolbotn var to poeng unna topp fire-spillet og i stedet endte med å rykke ned for første gang på 27 år, selv om de egentlig har tatt poeng nok.

Straffesparkkonkurransene var en prøveordning som ble avviklet etter bare en sesong. Ingen skjønte å ta et slikt forbehold denne gang.
Historien vil ha det til at forslaget ble vedtatt en søndags morgen, etter en vellykket bankett kvelden før. Fascinerende nok ble det enstemmig vedtatt.

Slik det forhåpentligvis blir enstemmig avskaffet på tinget neste år.

I mellomtiden må man gjøre frenetiske forsøk på å sminke det som burde vært et lik etter denne siste serierunden, i påvente av at et nytt ting neste år kan endre dette systemet med virkning fra 2024.

Og i dette norske fotballhus er det kanskje man savner en egen variant av smittestopp-app.

Som hadde blinket rødt når delegatene var i akutt nærhet av et tingforslag som aldri burde sett dagens lys.

Og kanskje også hadde en litt bedre vekkerklokke.